Eksportfinansiering og garantier er blant de viktigste virkemidlene for å fremme norsk eksport. Dette er virkemidler som er helt grunnleggende for mange norske eksportører. Det er av stor viktighet å opprettholde høy kvalitet på disse tjenestene med et likt tilbud for bedrifter i hele landet.
NHO er prinsipielt sett positiv til at offentlige etater lokaliseres utenfor Oslo. Deler av virkemiddelapparatet er allerede i andre byer. Når det vurderes flytting av etablerte miljøer må det imidlertid tas hensyn til bevaring av spisskompetanse som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten i tilbudet.
Norsk økonomi står i en omstilling der eksisterende industri må øke sin eksport og vi må etablere ny eksportindustri. Petroleumsinntektene blir gradvis lavere, og vi står overfor et omfattende grønt skifte. Vi taper mer eksportandeler enn andre land og vi trenger en større satsing på eksport fremover. Oljeprisnedgangen og koronasituasjonen har rammet store deler av eksportindustrien hardt og mange bedrifter er i en kritisk situasjon. Eksportfinansiering og gode garantiinstrumenter er kjernen i det eksportrettede virkemiddelapparatet.
GIEK og Eksportkreditt er for tiden i en sammenslåingsprosess. Det har i seg selv skapt usikkerhet om at tjenestetilbudet opprettholdes fullt ut i overgangsperioden. I en sammenslåing er det viktig at de to institusjonene begge fungerer 100 % frem til sammenslåingen og at den nye organisasjonen kommer styrket ut i etterkant. Det er viktig å ta ut synergieffektene ved sammenslåingen og at eventuelle ressursbesparelser benyttes til å forsterke tjenestetilbudet.
Utflytting av den nye sammenslåtte organisasjonen er ikke foreslått av regjeringen. Forslaget er heller ikke tilstrekkelig utredet og vil skape ytterligere usikkerhet rundt sammenslåingsprosessen. Det er tvilsomt om en relokalisering vil føre til de ønskede synergieffekter og en forsterkning av tjenestetilbudet. Det vil tvert imot medføre økte kostnader og usikkerhet om tilgang til kritisk personell i lang tid fremover.
Det er riktig som forslagsstillerne påpeker, at fylkene Møre og Romsdal og Vestland er store brukere av GIEK og Eksportkreditt. Men eksportbedriftene ligger i hele landet. Både Rogaland, Sørlandet, og ikke minst Oslo og Viken er store brukere. Bruken av tjenestene til både GIEK og Eksportkreditt endrer seg over tid og med skiftende konjunkturer. Det viktigste er at tjenestene er gode og også tilgjengelige for nye eksportbedrifter, noe som er særlig viktig i den omstillingsfasen vi er inne i. Vi får henvendelser fra bedrifter som er bekymret over dette distriktsopprøret og som ønsker å bevare dagens tjenester basert i Oslo.
Vi frykter at en flytting vil få negative konsekvenser for det kompetansemiljøet det har tatt år å bygge opp. Begge organisasjoner utfører spesialiserte tjenester og har ansatte eksperter som har høy internasjonal kompetanse på sine fagområder. Bedriftene opererer i internasjonale markeder med høy konkurranse og det er viktig at de har tilgang til minst like gode finansieringsinstrumenter som konkurrentene i andre land har.
GIEK forvalter direkte og indirekte på vegne av fellesskapet ordninger med rammer på ca. 365 mrd. NOK. I tillegg kommer utlånskapasiteten til dagens Eksportkreditt. Med de store utlån til shipping/offshore over de siste årene, og den svikten som har oppstått i dette markedet, er det store summer som risikeres tapt. Porteføljen, inkludert tapsutsatte engasjementer, forvaltes av et kompetansemiljø som det har tatt mange år å bygge opp. Aktiv forvaltning av GIEK/Eksportkreditts kreditorposisjon reduserer tapene. Ved en utflytting er det fare for at organisasjonen kan miste viktig nøkkelpersonell. Dette kan i sin tid medføre økt risiko for at fellesskapet kan få finansielle tap. Det vil ta lang tid og kreve store ressurser å bygge opp dette kompetansemiljøet igjen. Fremfor alt er det viktig å beholde høykompetente ansatte for å gi bedriftene de beste tjenestene.
Den nåværende lokaliseringen i Oslo er også et spørsmål om effektivitet og hensiktsmessighet. Eksportkreditt og GIEK agerer oftest i samarbeid med andre finansinstitusjoner som i stor grad befinner seg i Oslo. De er en del av en finansiell klynge som er viktig for at eksportfinansieringsinstituttet skal fungere best mulig. Behovet for kontinuitet i tjenestene og bevaring av den spisskompetansen som allerede finnes i organisasjonene taler for å beholde den sammenslåtte organisasjonen i Oslo.
Vi ber derfor Stortinget avvise dette representantforslaget.
Vennlig hilsen
Mari Sundli Tveit
Direktør. Område politikk