Vi er overrasket over at rapporten fra Telemarkforsking (2020) Kulturell berikelse - politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000-2019, som KMD selv har bestilt, ikke har fått en større rolle i den nye stortingsmeldingen. Telemarkforsking mottok 1.25 millioner kroner for arbeidet og har levert en solid forskningsrapport. På s. 7 i stortingsmeldingen hevdes det at forskningsrapporten primært retter oppmerksomheten mot hvordan representanter for minoritetene oppfatter tiltak og virkemidler. Dette får det til å virke som om studien ikke har undersøkt politikkområdet bredt. Det empiriske materialet i studien besto av både kvantitative og kvalitative data fra kvalitative dybdeintervju, kvantitative undersøkelser av tilskuddsordningene og fra dokumentstudier. I tillegg ble det utført feltstudier. På s. 12 i forskningsrapporten er det gitt en oversikt over fordelingen av informantene: 

Minoritetsrepresentanter 18 
Fagpersoner 13
Ansatte KMD 5
Ansatte andre dep./direktorat 7 

Det er ingenting i utvalget av informanter eller dokumenter som tilsier at myndighetenes oppfatninger ikke er undersøkt. På s. 89 i forskningsrapporten tar studien til ordet for en radikal omlegging av det statlige ansvaret. Dette fordi man i studien finner ut at det viktigste hindret for at de politiske intensjonene skulle nås var at samordningsdepartement ikke fungerer optimalt. Og en lav tillitt til dette departementet. 

At ikke funnene i Telemarkforskingsrapport diskuteres mye mer i stortingsmeldingen er bekymringsverdig. Myndighetene må gjerne være uenige i funnene og rådene rapporten kommer med, men dette bør det argumenteres åpent for. Det er også bekymringsverdig at denne forskningsrapporten ikke er å finne på KMDs egne nettsider. Den 9.2.2021 ligger den ikke ute under fanen "Publikasjoner - nasjonale minoriteter", som ville vært den naturlige plassen for rapporten. F.eks. ligger rapporten "Kvenskans status" der. Forhåpentligvis vitner den dårlige inkorporeringen av funnene i Kulturell berikelse - politisk besvær. Gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000-2019 om et stort arbeidstrykk hos KMD. Noe annet vil vi ikke være bekjent av i Norge.

Overskriften til kapittel 4 er Mål og virkemidler i politikken overfor nasjonale minoriteter framover. Kapittelet er, slik det fremstår i dag, mer en gjennomgang av hva status er på de ulike områdene. Den gir ingen satsinger eller visjoner fremover. Hele meldingen mangler en klar visjon og klare tiltak for fremtiden. Sammenlignet med den forrige meldingen om nasjonale minoriteter, St.meld. nr. 15 (2000-2001), er dette svært skuffende. Vi spør oss i den forbindelse hvordan de nasjonale minoritetene har fått lov å bidra i arbeidet med meldingen. Det står i rapporten at det er hentet innspill fra de nasjonale minoritetene, men det står ingenting om hvordan og på hvilke områder. Hvem har f.eks. skrevet boksene med innspill fra de ulike organisasjonene? Er de skrevet av organisasjonene selv? Er de spilt inn til selve meldingen eller er dette mer generelle tilbakemeldinger myndighetene har mottatt? 

Vi ser med bekymring på at myndighetene mener at effektiv deltakelse ikke inkluderer noen grad av medbestemmelse. Dette er et skifte fra tidligere politikk. Den tidligere stortingsmeldingen la opp til det motsatte. I denne forbindelsen må det kommenteres at det originale sitatet fra 1998 av Dr.juris. Maria Lundberg er på engelsk. I stortingsmeldingens norske oversettelse er decision-making power blitt oversatt til medbestemmelse. En slik oversettelse endrer hele poenget i sitatet. Det Lunberg skriver er at effektiv deltakelse ikke innebærer at minoritetene har beslutningsmyndigheten, men at de skal kunne påvirke og bli tatt behørig hensyn til. Vi klarer ikke å se at organisasjonene ber om direkte beslutningsmyndighet, men at de ber om en mulighet til å påvirke og bli tatt behørig hensyn til i saker som gjelder dem selv. Som på norsk fint kan kalles medbestemmelse. 

Til slutt kunne vi gjerne tenkt oss noen klare visjoner og tiltak for kvensk språk.  

På bakgrunn av denne stortingsmeldingen bør myndigheten faktisk vurdere å gjøre slik Telemarkforsking foreslår. Det kan virke som KMD ikke lengre klarer å samordne politikken på en god måte og at dette også indirekte kommer til uttrykk i stortingsmeldingen. Som oppfølging av denne stortingsmeldingen bør det i hvert fall komme en ny målretta plan, med konkrete tiltak og et særlig fokus på språk.