Styrk norsk forskning: Sats på unge forskere, grunnforskning og forutsigbare rammer

 Innspill til Utdannings- og forskningskomiteen – Statsbudsjettet 2026

Styrk norsk forskning: Sats på unge forskere, grunnforskning og forutsigbare rammer

Akademiet for yngre forskere (AYF) takker for muligheten til å gi innspill til Utdannings- og forskningskomiteens behandling av Prop. 1 S (2025–2026).

1. Forskning som en investering i fremtiden

Norge står overfor store samfunnsutfordringer som krever ny kunnskap, teknologi og innovasjon. Forskning er ikke en utgift, men en investering i fremtidig verdiskaping, samfunnssikkerhet og omstilling. Internasjonale analyser, som EUs Draghi-rapport, viser at investeringer i forskning gir høy samfunnsøkonomisk avkastning.

I budsjettet for 2026 foreslår regjeringen å holde bevilgningen til norsk forskning og utdanning på et stabilt nivå. Samtidig viser beregningene at den totale forskningsinnsatsen går ned, og at hele åtte av seksten departementer får reell nedgang i sine forsknings- og utviklingsbudsjetter. AYF etterlyser derfor høyere ambisjoner.

Norge ligger fortsatt under både egne mål og nivået i sammenlignbare land. Dersom vi skal sikre kunnskapsberedskap, grønn omstilling og et konkurransedyktig samfunn, må de offentlige investeringene i forskning gradvis økes. AYF anbefaler at Norge trapper opp til å bruke minst 1,25 prosent av BNP på forskning innen 2030. Dette er i tråd med målene vi tidligere har fremmet i vårt innspill til Meld. St. 14 Sikker kunnskap i en usikker verden (2024–2025) og gjennom vår felles erklæring i Kunnskapsalliansen.

2. Bekymring for ekstraregning og kutt i sektoren

AYF anerkjenner at regjeringen i det fremlagte budsjettet skjermer forskningssektoren. Samtidig ser vi med stor bekymring at regjeringen foreslår å reversere endringen i gjeldsletteordningen for studielån. Dette vil gi en ekstraregning på nær 900 millioner kroner. Dersom disse midlene tas fra forsknings- og utdanningsbudsjettet, vil det i realiteten innebære betydelige kutt med store konsekvenser for sektoren.

AYF anbefaler at ekstrakostnader knyttet til gjeldsletteordningen ikke dekkes av Kunnskapsdepartementets foreslåtte ramme.

3. Styrk grunnforskningen og bredden i norsk FoU

Flere av satsingene i årets budsjett er rettet mot tematiske områder som kunstig intelligens, forsvar og beredskap. Selv om slike initiativ kan være fornuftige på kort sikt, må de ikke gå på bekostning av grunnforskningen. En bred og solid kunnskapsbase er nødvendig for å møte fremtidens utfordringer og sikre kvalitet i utdanning og forskning.

Et sterkt forskningssystem krever institusjoner med forutsigbare rammer.  Forskningsinstituttenes grunnbevilgning må styrkes for å ivareta viktige fagmiljøer, sikre langsiktig kompetanseoppbygging og like konkurransevilkår med europeiske institutter. Samtidig må Retur-EU-ordningen videreføres og styrkes, slik at norske forskningsmiljøer kan delta aktivt i Horisont Europa og kommende EU-programmer uten økonomisk tap.

Budsjettet inneholder flere viktige satsinger, men flere av dem er forhåndstildelt enkeltinstitusjoner. Slike midler bør heller kanaliseres gjennom Norges forskningsråd slik at tildelingen skjer etter faglig kvalitet og åpen konkurranse.

4. Unge forskere trenger trygghet og forutsigbarhet

Et sterkt forskningssystem bygges nedenfra. Mange unge forskere står i midlertidige stillinger og møter uforutsigbare karriereveier. For å sikre rekruttering og kvalitet må rammevilkårene for unge forskere styrkes. Statsbudsjettet må prioritere tiltak som gir unge forskere tryggere arbeidsvilkår og langsiktige karrieremuligheter Dette innebærer flere faste stillinger og tydeligere karriereveier, tilstrekkelig tid til faglig fordypning og åpne utlysninger for frie prosjekter

5. En helhetlig og koordinert forskningsinnsats

Forskning er en tverrsektoriell oppgave. Det er fortsatt behov for bedre koordinering mellom departementene som forvalter forskningsmidler for å styrke tverrfaglighet og samarbeid.

For å lykkes i omstillingen må Norge betrakte forskning som en strategisk investering, ikke en kortsiktig kostnad. En helhetlig forskningsinnsats krever langsiktige prioriteringer og tett samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlig sektor.

Oppsummering

AYF oppfordrer til å:

• øke investeringene i FoU til minst 1,25 % av BNP innen 2030
• sikre stabile og langsiktige rammer for universitets- og høyskolesektoren
• at de 900 millionene som skal gå til gjeldsletting ikke hentes fra bevilgningen til forsknings- og utdanningsbudjettet
• styrke grunnforskning, forskningsinstitutter og brede fagmiljøer
• videreføre og styrke Retur-EU-ordningen for norsk deltakelse i Horisont Europa
• prioritere tiltak som forbedrer karrierevilkårene for unge forskere
• At tematiske satsinger fordeles gjennom konkurranse og ikke direkte til enkeltinstitusjoner.

Et sterkt, fritt og langsiktig forskningssystem er avgjørende for Norges evne til å møte fremtidens utfordringer.

På vegne av Akademiet for yngre forskere

Marte E. S. Haaland – leder

Bjørn Kristian Danbolt – generalsekretær