Samskipnadsrådets innspill til Utdannings- og forskningskomiteen - Statsbudsjett 2026

Samskipnadsrådet takker for muligheten å uttale oss i høringen om statsbudsjettet for 2025. For oss er midlene knyttet til kapittel 270 Studentvelferd, post 74 (Tilskot til velferdsarbeid) og post 75 (Tilskot til bygging av studentbustadar) særlig relevante.  

Samskipnadsrådet ber Stortinget om å: 

• Studentboliger: Videreføre tilskuddssatsen på 40 prosent og beholde 2000 tilsagn til studentboliger i 2026. 
• Øke velferdstilskuddet til 100 millioner kroner, opp fra regjeringens forslag på 74,3 millioner kroner. 

Studentsamskipnadene er lovpålagte, ideelle aktører med et særskilt samfunnsoppdrag: å sikre lik rett til utdanning gjennom å tilby velferdstjenester til studenter, blant annet bolig. Samskipnadene kan ikke ta utbytte, og eventuelle overskudd går tilbake til studentene. Studentsamskipnadene finansierer hoveddelen av sine tjenester selv, gjennom studentenes semesteravgift, husleie og egenbetaling på tjenester som samskipnadene tilbyr. Samskipnadenes helse- og mestringstjenester blir fullfinansiert av semesteravgift, velferdstilskudd eller overskudd fra andre tjenester. Der er det i svært liten grad egenbetaling.  

De to postene vi løfter her er de statlige virkemidlene som bidrar til å sikre likeverdige tilbud og bidrar til samfunnsoppdraget til samskipnadene som er å tilby relevante velferdstjenester til alle tilknyttede studenter som sikrer lik rett til utdanning. 

Studentboliger

Kap. 270 Studentboliger, Post 75 Tilskutt til bygging av studentboliger: 

Regjeringens forslag:  

• Antall tilsagn: 2000 hybelenheter  

• Kostnadsramme: 1 627 870 kr 

• Tilskuddssats: 651 150 kr (40% tilskuddssats) 

Samskipnadsrådets forslag: Samskipnadsrådet støtter regjeringens forslag. 

Vi ber om: ingen endring i finansiering av studentboliger .

Formålet med tilskuddssatsen til studentboliger er å sikre at husleien til studentboliger kan settes så lavt som mulig for studentene. Studentboliger er et virkemiddel for å sikre like muligheter til høyere utdanning. Regjeringen har videreført fjorårets studentboligsatsing ved å beholde tilskuddssatsen på 40 prosent av kostnadsrammen. Når tilskuddet dekker 40 prosent av kostnadsrammen, går midlene direkte tilbake til studentene ved at samskipnadene kan sette lavere husleie. Samskipnadsrådet er derfor svært glade for at regjeringen foreslår å videreføre tilskuddssatsen på 40 prosent i 2026.  

I årets budsjett foreslår regjeringen i tillegg å fremskynde utbetalingen av tilskuddet, slik at mer blir utbetalt ved igangsettelse (20% ved vedtak, 70% ved byggestart og 10 prosent ved ferdigstillelse, mot tidligere 20-60-20). Dette er svært positivt for studentene, fordi det reduserer behovet for byggelån underveis i prosjektet, som har høyere rente, og dermed bidrar til lavere husleie.

Oppretthold nivået på 2000 studentboliger i 2026 

Regjeringen foreslår tilsagn til 2000 hybelenheter i 2026. Samskipnadsrådet mener dette er et realistisk, riktig og offensivt nivå. Samskipnadene har per 2025 over 5000 boliger under bygging eller ferdigstilt. I et boligmarked der private aktører bremser som følge av rente- og kostnadsnivå, har det aldri vært bygget så mange studentboliger som nå.  Det viser at dagens rammevilkår virker, og at samskipnadene leverer på rekordnivå. 

Det er viktig for Samskipnadsrådet å understreke at 2000 tilsagn ikke er et lavt ambisjonsnivå, men et nivå som ligger i helt øvre sjikt av hva som faktisk kan realiseres på en trygg og økonomisk forsvarlig måte i dagens marked. Søknadsfristen for tilsagn for 2026 er allerede i desember i år. Det er i studentenes interesser at samskipnadene søker så tett på byggestart som mulig, fordi tilskuddet gis i dagens kroneverdi. Dersom tilsagn tildeles for tidlig, vil tilskuddet dekke en lavere andel av de faktiske byggekostnadene når prosjektet starter, og det kan føre til en høyere husleie enn nødvendig. Derfor er 2000 tilsagn i 2026 riktig, ikke fordi nivået er «godt nok», men fordi det er det nivået som faktisk kan realiseres med de byggeklare prosjektene vi har nå.

Velferdstilskudd

Kap. 270 Studentvelferd, post 74 Tilskudd til velferdsarbeid o.a.

Regjeringens forslag: Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid o.a.: 74 300 000 kr.  

Samskipnadsrådets forslag: Post 74 Tilskudd til velferdsarbeid o.a.: 100 000 000 kr.   

Vi ber om: en økning av velferdstilskuddet på 25 700 000 kr.   

Studentsamskipnadenes velferdstilskudd har hatt en betydelig realnedgang over flere år. Velferdstilskuddet er et tilskudd fra Kunnskapsdepartementet til det generelle velferdsarbeidet til studentsamskipnadene. Målet for tilskuddet er god studentvelferd og det blir forvaltet at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse på vegne av Kunnskapsdepartementet.   

I statsbudsjettet for 2026 er det forslått tilskudd satt til 74,3 millioner kroner, et nivå som ikke er tilstrekkelig for å opprettholde og utvikle tjenestene studentsamskipnadene tilbyr. Tilskuddet i 2019 var på 80,6 millioner kroner. Hvis denne summen hadde blitt justert for konsumprisindeksen og forventet prisvekst for 2026, ville det utgjort i overkant av 100 millioner kroner i dag. I realiteten har tilskuddet blitt redusert samtidig som kostnadene for å gi tjenester til studenter har økt betraktelig, noe som svekker studentsamskipnadenes evne til å møte studentenes behov. 

Utviklingen i fordelingen av velferdstilskuddet viser svekkelsen tydelig. Velferdstilskuddet er tredelt, med et grunntilskudd som er likt for alle studentsamskipnadene, tilskudd per student og tilskudd per studentbarn. I 2019 mottok samskipnadene 110,85 kroner per student. I 2022 var satsen midlertidig høyere på 153 kroner per student i forbindelse med pandemien, før den deretter falt dramatisk til 70,79 kroner i 2023. Det lave nivået ble videreført i 2025 på om lag 72 kroner per student. Dette betyr at hver enkelt student i realiteten får betydelig mindre velferdsstøtte fra staten i dag enn for bare få år siden, samtidig som kostnadene har økt.    

Studentmassen er i rask endring. Flere studenter tar digitale eller samlingsbaserte studier, og antallet fagskolestudenter som omfattes av samskipnadene øker. Disse gruppene kan ha andre behov enn tradisjonelle heltidsstudenter på campus, og det krever fleksibilitet og tilpasning for å sikre relevante og tilgjengelige tilbud. Velferdstilskuddet er avgjørende for at studentsamskipnadene skal kunne møte en mer variert studentpopulasjon og sikre likeverdige tilbud, uavhengig av hvor og hvordan studentene studerer.   

Svekkelsen av velferdstilskuddet som har skjedd over flere år utfordrer samskipnadenes evne til å tilrettelegge for studentenes ulike behov og gi dem forutsetninger for å fullføre studiene. For at samskipnadene skal kunne tilby gode og treffende velferdstjenester for studentene og bistå studenter i møte med utfordringene studentlivet gir, er studentsamskipnadene avhengige av gode og forutsigbare rammer. Samskipnadsrådet mener at en økning til 100 millioner kroner i velferdstilskudd ikke er et urimelig krav. Det vi ber om, er at Stortinget rydder opp i en reell underfinansiering som regjeringen har videreført år etter år, og bringer tilskuddet tilbake til et nivå som faktisk samsvarer med kostnadsvekst og dagens studentpopulasjon.