Høringsuttalelse fra NHO Byggenæringen

NHO Byggenæringen er den landsforening med 13 bransjer, og representerer hele verdikjeden i næringen. Vi organiserer 3350 medlemsbedrifter med om lag 70 500 ansatte. Byggene våre og byggenæringen spiller en nøkkelrolle i å kunne bidra til å redusere belastningen på kraftnettet og gi folk lavere strømregning ved at vi energieffektiviserer bygningsmassen, og utnytter lokal energiproduksjon.

Bakgrunn

NHO Byggenæringen viser til forslaget til ny lov om Norgespris og strømstønad til husholdninger. Formålet med lovforslaget er å etablere ordninger for økonomisk støtte og forutsigbare strømpriser for husholdnings- og fritidsboligkunder. Regjeringen ønsker å gi husholdningene økt trygghet og forutsigbarhet i en tid med volatile og tidvis svært høye priser. Ordningen med Norgespris vil være frivillig, og for de som ikke inngår avtale om Norgespris, vil strømstøtte fortsatt være gjeldende. Norgespris eller strømstøtte vil ikke omfatte industri, næringsliv og offentlig sektor, som står for om lag to tredjedeler av strømforbruket i Norge. Våre medlemsbedrifter, og spesielt produksjon av byggevarer, har nå mye høyere strømpriser enn tidligere. Spesielt i en krevende markedssituasjon har strømprisene gått utoer lønnsomheten til bedritftene, hvor lave strømutgifter tidligere var en viktig konkurransefordel med produksjon i Norge.  

Det er forståelig at regjeringen ønsker å gi norske husholdninger økt trygghet for kraftprisene fremover. Men forslaget om Norgespris innebærer en lav fastpris for nesten alt forbruk i husholdningene, noe som gir flere problematiske virkninger for kraftsystemet og uheldige konsekvenser for næringslivet. Med Norgespris vil opp mot en tredjedel av strømforbruket i Norge skjermes for prissignalene i kraftmarkedet. Insentivene til energieffektivisering, til flytting av forbruk over døgnet og til å reagere på situasjoner med knapphet på kraft, vil bli redusert.

Manglende insentiver for energieffektivisering

Norgespris vil med stor sannsynlighet føre til økt kraftforbruk i husholdningene, samt flere og høyere pristopper for næringslivet, som ikke får tilbud om Norgespris. Thema Consulting har anslått at Norgespris vil øke kraftforbruket i husholdningene med 7,5 TWh frem til 2035. Dette går imot målsettingene om effektiv energibruk og bedre utnyttelse av eksisterende ressurser.

Det er et stort potensial for energieffektivisering i Norge. Bare med det staten har brukt på strømstøtte de siste tre årene, kunne energibruken i de fleste norske husholdninger og næringsbygg blitt redusert betydelig gjennom investeringer i tiltak som bedre isolasjon, moderne varmepumper og smartere energistyring. Slike tiltak ville ikke bare gitt lavere strømregninger for husholdningene, men også frigjort kraft til næringslivet, redusert behovet for ny utbygging og styrket forsyningssikkerheten.

I tillegg viser beregninger fra Thema Consulting at Norgespris-ordningen vil koste samfunnet omtrent 200 milliarder kroner frem til 2035. Dette er en betydelig økonomisk belastning som kunne vært brukt mer effektivt på tiltak som frigjør mer kraft. Vår vurdering er at husholdningene er opptatt av en lav strømregning, ikke nødvendigvis en lav strømpris. Midlene som er brukt på strømstøtte kunne i stedet ha blitt investert i energieffektivisering og lokal energiproduksjon, noe som ville ha bidratt til å halvere energibruken i husholdningene og redusere strømregningen betydelig. Vi ber om at det gjøres en utredning av alternativ bruk av disse midlene inn i energieffektivisering og lokal energiproduksjon.

Konsekvenser for byggenæringen

Norgespris har store konsekvenser for våre bedrifter, som har posisjonert seg for å levere løsninger og teknologi for energieffektivisering, lokal kraftproduksjon og forbrukerfleksibilitet i husholdninger. Etterspørselen etter varmepumper, solceller, avansert strømstyring, etterisolering, energieffektive dører og vinduer, samt fjernvarme, er ventet å reduseres. Dette er stikk i strid med politiske målsetninger om økt satsing på energieffektivisering i bygg og reduksjon av klimagassutslipp. Norgespris på strøm kan dermed undergrave kostnadseffektive tiltak og løsninger i klima- og energiomstillingen.

Effektene av Norgespris kommer som en ekstra byrde i en allerede krevende markedssituasjon i byggenæringen.

Effekter for næringslivet

Ordningen med Norgespris griper ikke direkte inn i engrosmarkedet, men er en ordning som inngår i sluttbrukermarkedet. Departementet antar at virkningene på engrosprisene ved innføring av Norgespris vil være begrenset, gitt at det er stor fleksibilitet i det øvrige kraftmarkedet, og at prisen avhenger av en rekke faktorer innad i Norge og i landene rundt oss.

NHO Byggenæringen er ikke enig i denne vurderingen. Vi har grunn til å frykte at Norgesprisen vil føre til flere og høyere pristopper i engrosmarkedet, som bedriftene må ta kostnaden for. Økt forbruk og flere topplasttimer vil katalysere behovet for enda raskere kraftutbygging og effektoppgraderinger for å holde prisene nede og sikre forsyningssikkerhet i knapphetssituasjoner.

Norgespris vil svekke fleksibiliteten i kraftmarkedet, ved at en stor andel av forbrukerne ikke lenger blir eksponert for eller vil reagere på prissignaler og situasjoner med knapphet på strøm. Lav fastpris i husholdningsmarkedet vil gi insentiver til økt forbruk og mindre insentiver til energisparing og fleksibilitet. Dette tilsier at prisene i engrosmarkedet vil øke, og det vil være bedriftene som må betale denne økte kostnaden. En langt mer effektiv og bærekraftig løsning ville vært å investere i energieffektivisering, som gir varige besparelser, reduserer behovet for ny kraftutbygging og styrker norsk økonomi både på kort og lang sikt.

I tillegg er vi bekymret for at Norgesprisen vil redusere aksepten for energieffektivisering og utbygging av kraft og nett, ettersom husholdningene skjermes for prissignaler.

Hva bør skje fremover

• Forslaget om Norgespris er lite utredet. Det er derfor høy usikkerhet om effektene av forslaget, og vi ber om at det utredes for å få oversikt over konsekvensene.
• Vi ber om at forslaget utredes for om det er i tråd med EØS-avtalen.
• Utrede alternativ bruk av pengene som Norgespris vil koste. Kan energieffektivisering og lokal energiproduksjon gi folk lavere strømregning og varig økt krafttilgang for samfunnet, sammenlignet med Norgespris
• Vurdere en ny innretning av strømstøtten som gir insentiver til energieffektivisering. Dette kan eventuelt komplementeres med Norgespris. Her er det flere forsalg om har vært diskutert, blant annet av Samfunnsøkonomisk analyse.
• Dersom Norgespris likevel innføres, bør forbrukstaket legges lavt, slik at det øker forutsigbarheten uten å fjerne alle insentiver for energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet.
• Ordningen må være midlertidig, og kriteriene for justering av fastprisen fremover må fastsettes i lov/forskrift og baseres på markedsutsikter og fremtidspriser, og ikke bli et forhandlingstema i de årlige budsjettforhandlingene i Stortinget.

Vi ber Stortinget sende saken tilbake til regjeringen, for en bedre utredning av forslaget, og at en ny ordning må stimulere til energieffektivisering og lokal energiproduksjon.