Klimamelding 2035 – på vei mot lavutslippssamfunnet: Kommentarer fra Miljømerking Norge

Miljømerking Norge er glad for klimameldingens anerkjennelse av miljømerking generelt og Svanemerket spesielt, som verktøy for å oppnå klima og miljømål.

Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge og de andre nordiske landene, EU Ecolabel er det offisielle miljømerket i EU. Miljømerking Norge forvalter begge de offisielle merkeordningene i Norge, og mottar driftstilskudd fra Barne- og familiedepartementet.

Vårt forslag er at Stortinget følger opp med følgende operasjonalisering av Klimameldingen i sin behandling:

• Krav om miljømerker type 1 (som Svanemerket og EU Ecolabel) i alle offentlige anskaffelser, der det er tilstrekkelig utvalg i markedet.
• At staten gjennom fellesføringene stiller krav om miljømerker type 1 (som Svanemerket og EU Ecolabel) i statlige anskaffelser, der det er tilstrekkelig utvalg i markedet.
• At staten gjennom fellesføringene stiller krav om at eierdepartementene fastsetter konkrete klima- og miljømål til alle statlige virksomheter, regelverksutforming, myndighetsutøvelse, drift og anskaffelser.
  
  

5.5 Klimaomstilling gjennom bærekraftige offentlige anskaffelser

Offentlige anskaffelser er en viktig motor for grønn omstilling, men potensialet er langt fra tatt ut. Våre undersøkelser viser, i likhet med funn DFØ har gjort, at innkjøperne oppgir at de mangler tid og kompetanse til å stille gode miljøkrav i anbudene. Det er viktig at kommende lov for offentlige anskaffelser forbedrer situasjonen.  

Det er bra at den kommende loven vil innføre plikt til å stille klima- og miljøkrav til ytelsen, og at kravene skal gi reell klima- og miljøgevinst. Vi støtter bruk av standardiserte minimumskrav på prioriterte områder, og mener det er viktig at det skal følge av loven, eller lovens forarbeider, at alle offentlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1 (som Svanemerket og EU Ecolabel), der det er tilstrekkelig utvalg i markedet.

Dette vil både forenkle og effektivisere anskaffelsesprosessen, sikre mindre miljøbelastende leveranser og gi næringslivet større forutsigbarhet for hva som gir uttelling i anbud framover.

Vi anbefaler derfor at Energi- og miljøkomiteen i sin behandling av klimameldingen vedtar følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen i forskrift til lov om offentlige anskaffelser slå fast at alle offentlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1 (som Svanemerket og EU Ecolabel), der det er tilstrekkelig utvalg i markedet.» 

5.6.3 Fellesføring på klima, natur og energi

Miljømerking Norge applauderer at Regjeringen i klimameldingen varsler en «evaluering av fellesføringene om systematisk og helhetlig arbeid for å redusere klimagassutslipp, naturfotavtrykk og energibruk», og «vurdere om det er hensiktsmessig å innføre målrettede krav/retningslinjer for drift og anskaffelser i alle statlige virksomheter.»

Miljømerking Norge har gjennomgått føringene som departementene gir til en rekke statlige virksomheter, og fant at dagens føringer omhandler vesentlighetsvurderinger og hvordan virksomheten påvirkes av klimaendringene. Det er bra. Tildelingsbrevene gir derimot ingen konkrete mål, med krav til rapportering, for hva de offentlige virksomhetene skal oppnå.

Fellesføringer skal sikre at alle statlige etater følger opp regjeringens viktigste prioriteringer, som å kutte klimagassutslipp. Men da må fellesføringene bli mer konkrete enn i dag. Miljømerking Norge støtter at regjeringen utformer fellesføringer som setter tydelige klima- og miljømål for anskaffelser og drift. Uavhengig av en evaluering av dagens fellesføringer kan det foreslås at statlige anskaffelser skal stille krav om å benytte statens eget miljømerke.

Miljømerking Norge ber derfor Stortinget vedta følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme fellesføringer slik at alle offentlige anskaffelser skal ha som minimumskrav at varen eller tjenesten skal være sertifisert med et miljømerke type 1 (som Svanemerket og EU Ecolabel), der det er tilstrekkelig utvalg i markedet.»

Den største påvirkningen på klima- og miljø kommer ikke gjennom statlige virksomheters drift og anskaffelser, men fra regelverksutforming og myndighetsutøvelse. Derfor bør fellesføringene pålegge departementene å gi klare klima- og miljømål for hele spekteret av virksomhetens aktiviteter, slik at samtlige statlige virksomheter kan planlegge og gjennomføre tiltak innenfor sine ansvarsområder.

Miljømerking Norge foreslår derfor at Stortinget vedtar følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utforme fellesføringer slik at tildelingsbrevene inneholder tydelige klima- og miljømål for den enkelte statlige virksomhets regelverksuforming, myndighetsutøvelse, drift og anskaffelser, med krav til rapportering.»

11.1 Status for Norges klimafotavtrykk

Miljødirektoratet har på oppdrag av Klima- og miljødepartementet utarbeidet et tallgrunnlag for Norges forbruksbaserte utslipp. Analysen er basert på hvor mye penger husholdningene bruker på ulike forbruksvarer og tjenester, og fanger ikke opp utslippsvariasjoner innen samme produktkategori. Hvis produkt X er dobbelt så dyrt som produkt Y, blir det tildelt dobbelt så stort utslipp.

Når en kompetent og troverdig aktør som Miljødirektoratet benytter denne metoden for beregning av klimagassutslipp, er det nok fordi det blir ansett som det beste verktøyet per i dag. Direktoratet er også åpne om begrensningene ved metoden.

Vi vil likevel peke på noen utfordringer med å bruke kroneverdi som ekvivalent til klimagassutslipp. Verden trenger tiltak som faktisk kutter utslipp, mye og raskt. Men det som gir uttelling når det gjelder verdibasert klimaregnskap er lavere pris.

Dersom en produsent gjør seg flid med å bruke materialer som er mer bærekraftig produsert, legger om til produksjon som bruker mindre energi, vann og skadelige kjemikalier, lager produkter som varer lenge, som kan repareres, og som passer inn i en mer sirkulær økonomi – er det større sjanse for at prisen går opp, enn at den går ned. En økonomisk beregningsmodell gir ikke noe insitament til å redusere belastningen på klima og miljø dersom ikke også prisen blir lavere.

En slik beregningsmodell vil også fremstille billige produkter fra Temu, Shein og liknende, som produkter med lave klimagassutslipp. Dette gir dem et fortrinn de ikke fortjener.

Vi trenger en bedre metode for beregning av klimafotavtrykk. En metode som gir valide resultater, som stimulerer til faktisk å kutte utslipp og som blir den standarden alle benytter seg av. Først når alle bruker den samme metoden, blir det mulig å sammenligne klimafotavtrykket til ulike produkter. Da blir det enklere for forbrukere og innkjøpere å finne fram til de varene og tjenestene som har lavere utslipp, og omstillingen til lavutslippssamfunnet kan skyte fart.  

11.4.1 Enklere å leve klimavennlig

Behovet for å kutte klimagassutslippene og omstille samfunnet til lavutslipp er akutt. Men det er også alvor når det gjelder andre miljøkriser: Naturtapet er stort og akselererende, bruken av kjemikalier øker mye raskere enn kunnskapen om dem, forbruket er generelt altfor høyt osv. Vi har ikke tid til å løse bare ett miljøproblem om gangen: Vi må klare å redusere klimabelastningen uten å forverre noen av de andre miljøkrisene vi har. Derfor må vi tenke helhetlig gjennom tiltak og virkemidler slik at vi reduserer den samlede miljøbelastningen.

Det kan heller ikke være en heldagsjobb å ta gode miljøvalg. Som Norges offisielle miljømerke er oppdraget vårt å gjøre det enkelt for forbrukere og innkjøpere å finne de beste alternativene – både når det gjelder klima, natur og kjemikaliebruk – uten at de trenger å være miljøeksperter selv.

Vi lar oss gjerne utfordre på å lage miljøkrav til nye og klimabelastende produktgrupper, og vi vil gjerne bidra med vår helhetlige miljøkompetanse for å få fart på den grønne omstillingen.