Skogen er svært sentral i klimaarbeidet, da den årlig binder CO₂ tilsvarende omtrent en tredjedel av klimagassutslippene våre, fordi den produserer fornybar biomasse som kan brukes til å erstatte fossile ressurser og fordi langlivede treprodukter fortsetter å lagre karbon.

Klimameldingen inneholder mange gode beskrivelser rundt skogens rolle i klimasammenheng. Det er viktig at meldingen nå følges opp med konkret handling.

Fastsette langsiktig klimamål

Vi er positive til at regjeringen vil jobbe med å fastsette et langsiktig klimamål for skog og at dette skal være basert på et nivå for CO₂-opptak og karbonlagring som det er mulig å oppnå.

Skogeierforbundet bidrar gjerne i nærmere diskusjoner om hvordan et klimamål for skogen bør utformes. Følgende momenter er viktige i dette arbeidet:

• Klimamålet bør knyttes til addisjonelt opptak som følge av økt innsats på klimatiltak i skog, og ikke totalt opptak i skog. Dette fordi skogens opptak varierer naturlig, samtidig som det er sårbart for klimaendringer. Det er knyttet stor usikkerhet til hvordan klimaendringene vil påvirke fremtidig opptak. Det er også usikkerhet knyttet til selve metodikken bak klimagassregnskapet, som stadig oppdateres basert på ny kunnskap. Vi kan imidlertid selv styre omfanget av klimatiltak i skog. Klimamålet bør derfor knyttes til den delen av skogopptaket vi kan påvirke.
• Addisjonelt opptak bør beregnes ut ifra en referanseperiode for de aktuelle klimatiltakene i skog. Det kan være aktuelt å ta utgangspunkt i årene før klimatiltakene i Klimakur 2020 ble vedtatt.
• Det vi oppnår av resultater innenfor dette målet bør inngå i det som rapporteres som addisjonelt opptak under Paris-avtalen.
• Et tallfestet mål må baseres på et oppdatert tallgrunnlag. I Klimakur 2030 ble det anslått at det er mulig å øke opptaket med 6,5-8 mill. tonn CO₂ årlig i 2100 ved å øke innsatsen på klimatiltak i skog.
• Klimamålet må være langsiktig, tidligst 2050, helst 2070-2100.

Klimasamarbeid med EU

Regjeringen viser til at nåværende samarbeid med EU på klimaområdet gjelder frem til 2030, og at de har som intensjon å fortsette samarbeidet også etter 2035. Dette samarbeidet innebærer bl.a. frivillig deltakelse i skog- og arealbruksregelverket (LULUCF). Etter at EU forsterket sine klimamål gjorde de endringer i dette regelverket, som bl.a. innebærer mål om økt opptak i sektoren mot 2030 og videre fremover. Samtidig er opptaket i den norske skogen inne i en fallende trend, som er ventet å fortsette i flere tiår fremover. Dette vil gjøre det svært krevende for Norge å innfri en eventuell ny forpliktelse om å øke opptaket i samme periode. Regjeringen skriver at en innlemmelse av endringene i regelverket i EØS-avtalen forutsetter samtykke fra Stortinget. Skogeierforbundet forutsetter at behandlingen av klimameldingen ikke låser Norges posisjon om å innføre justert regelverk før forhandlingene med EU om forpliktelse og betingelser er ferdig.  

Regjeringen peker selv på at kortsiktige klimamål i skog, slik LULUCF-regelverket baseres på, ikke gir insentiv for klimatiltak i skog. De anbefaler også at det ikke meldes inn et eget sektormål for skog- og arealbrukssektoren under Paris-avtalen, da den store usikkerheten rundt fremtidige opptak og utslipp vil medføre ulemper for oppfyllelsen av Norges klimaforpliktelser. Akkurat den samme usikkerheten gjelder for LULUCF-regelverket til EU, og må legges til grunn i forhandlingene om ny LULUCF-forpliktelse.

Økt opptak fra tiltak i skogbruket

Skogeierforbundet er svært positive til de klimatiltakene i skog som regjeringen omtaler i klimameldingen. Regjeringen viser til at det er mulig å øke opptaket i skogen betydelig på lang sikt om det gjennomføres tiltak.

Planting av skog på nye arealer trekkes frem som et viktig klimatiltak internasjonalt, og det vises til at Norge har et stort potensiale for å øke skogarealet. Skogeierforbundet mener at tiden er overmoden for å komme i gang med satsingen. Tiltaket er grundig utredet og testet ut, og det er utviklet en veileder for hvordan tiltaket bør gjennomføres. Vi oppfatter derfor at dette tiltaket er klart for å rulles ut. Regjeringen trekker frem behovet for et forskriftsfestet tilskuddsregelverk for tiltaket. Vi mener at et slikt tilskuddsregelverk bør legges under Landbruks- og matdepartementet som forvalter lignende tiltak i dag. For å sikre at plantingen er tilpasset et endret klima og bidrar til regjeringens målsetninger rundt økologisk tilstand i skog, mener vi det er viktig at det plantes skog som tilpasses voksestedet. Planting av skog på nye arealer bør kobles til nedbygging av arealer, se nærmere omtale lenger ned.

Videre er ungskogpleie et svært viktig tiltak, som både sikrer økt klimanytte av skogen og en mer klimatilpasset skog. Skogeiersamvirkene har egne målsetninger om å øke mengden ungskogpleie, men peker på viktigheten av tilskudd for å stimulere til økt aktivitet. Det er derfor viktig at tiltaket sikres finansiering over jordbruksavtalen og i statsbudsjettet.

Videre er det svært positivt at forebygging av råteskader trekkes frem som klimatiltak. En måte å hindre spredning på er å drive stubbebehandling i forbindelse med hogst. Dette krever at maskinentreprenørene må investere i det nødvendige utstyret, og dermed øker kostnadene for hogst til skogeier. Dette tiltaket bør derfor følges opp gjennom å etablere en insentivordning for forebyggende stubbebehandling ved hogst, som i likhet med øvrige skogtiltak, bør legges under Landbruks- og matdepartementet.

I tillegg til disse tre tiltakene er det viktig å sikre finansiering av eksisterende klimatiltak i skog.

Nedbygging av skog må begrenses

Regjeringen viser til store utslipp fra nedbygging av skog og andre karbonrike arealer, og ønsker å utrede et konkret mål om å redusere utslipp fra irreversible arealbruksendringer. Skogeierforbundet er positiv til dette. Regjeringen skriver videre at de ønsker å utrede en klimaavgift på slik nedbygging. Skogeierforbundet mener at nedbygging av skog som hovedregel bør unngås, men at samfunnsmessig nødvendig nedbygging bør kompenseres gjennom å plante skog på et tilsvarende areal. Dette vil sikre fortsatt karbonbinding og fremtidig produksjon av fornybar biomasse. Vi mener at det må settes et mål om å plante til et areal minst tilsvarende det som bygges ned hvert år, som tilsvarer om lag 50 000 dekar per år. Dette samsvarer med det årlige arealet som Miljødirektoratet har vurdert til å være aktuelt for planting av skog på nye arealer (1 million dekar over 20 år). 

Økt bruk av biomasse fra skog

Klimameldingen inneholder mange gode formuleringer rundt bruk av biomasse og substitusjonseffekt. Det pekes på at det er potensiale for økt bruk av biomasse fra norske skogressurser gjennom økt utnyttelse av greiner og topper (GROT). I tillegg eksporteres en stor andel av tømmeret som hogges i Norge. Ved økt innenlands videreforedling kan vi i større grad dekke behovet for produkter som bidrar til å kutte utslipp innenfor bl.a. transport og industri, slik som biodrivstoff, biokull og biovarme. Det er også mulig å produsere mer byggematerialer med lang levetid og høy klimanytte. Dette vil gi positive utslag i vårt klimagassregnskap, samtidig som det gir økt verdiskaping. Skogeierforbundet mener at vi bør sette oss et mål om å videreforedle et volum minst tilsvarende den norske hogsten. Et virkemiddel for å øke substitusjonseffekten ved bruk av tre kan være å sette krav til klimafotavtrykk i bygg, samt bruk av offentlig innkjøpsmakt.