Psykologforeningen er svært glade for at vi har en levende og pågående debatt om prioriteringer i helsetjenesten. Prioriteringer merker vi i psykisk helsefeltet på kroppen hver dag, på sykehus og i kommuner. Psykologer er den største akademikergruppen i psykisk helsevern, og med lovpålagt psykologkompetanse i kommunale helse- og omsorgstjenester, står vi i en særstilling når det gjelder å påta seg ansvar for å prioritere riktig i helsetjenestene, på tvers av omsorgsnivå. 

Til tross for tverrpolitisk enighet om å styrke psykiske helsetjenester har gjentatte rapporter vist at de politiske virkemidlene for å gjennomføre dette ikke har fungert.   

I 2021 fant Riksrevisjonen at den daværende gylne regel ikke var innfridd i ett eneste av de åtte årene den hadde fungert. Da Støre-regjeringen tiltrådte i 2021, fjernet de den gylne regel (fordi den ikke hadde fungert), men så seg snart nødt til å innføre en ny prioriteringsregel fordi foretakene ellers ikke ville prioritere psykisk helse og rus i tråd med politiske styringssignaler og oppdragsbrev. 

Det er for tidlig å konkludere sikkert med virkningen av regjeringens nye prioriteringsregel over tid, men helseforetakenes regnskap for 2024 tilsier at den ikke var innfridd dette år. Ventetidsløftets betoning av somatiske fagområder er egnet til å forsterke skjevheten. Kommunene har siden avviklingen av tilskuddordningen i 2020 ikke hatt noen statlig medfinansiering for psykologer, noe som har ført til at denne kompetansen i kommunale tjenester som er forebyggende, gir tidlig og tverrfaglig hjelp, ikke prioriteres tilstrekkelig. Økningen av psykologkompetanse i private tjenester og i psykisk helsevern er vel så stor, og variasjonene mellom de ulike kommunene er store i utviklingen av disse tilbudene. Slik Psykologforeningen ser det har de politiske intensjonene om styrking av de psykiske helsetjenestene vist seg ineffektive i møtet med strukturelle forhold i kommuner og sykehus. Spørsmålet er om prinsippene og tiltakene i denne prioriteringsmeldingen kan gjøre noe med praksisen som har prioritert psykiske helsetjenester ned.  

Vekting av personellkonsekvenser i psykiske helsetjenester 

Kvalifisert personell er en mangelvare, og det er ingen overraskelse at prioriteringsmeldingen løfter fram personellkonsekvenser som en del av ressurskriteriet.  

«Personellkonsekvenser av alle tiltak skal vurderes og vektlegges. Det skal utarbeides metoder eller faktorer for å vurdere personellkonsekvenser for hele helse- og omsorgstjenesten innenfor rammene av ressurskriteriet i prioriteringsvurderinger.» (s. 48). 

Det er ikke åpenbart hvordan dette vil slå ut for psykiske helsetjenester. Psykologforeningen er forsiktig optimist når det gjelder innovasjon og økt bærekraft knyttet til bruk av digitale verktøy. Det er, likevel, ikke å vente at det vil komme teknologiske innovasjoner, som vil kunne slå radikalt ut på personell-behovet i psykiske helsetjenester. Psykiske helsetjenester er et fagområde som i all overskuelig framtid fortsatt vil være personell-intensivt. En uintendert og uheldig konsekvens er om psykiske helsetjenester systematisk vil bli prioritert vekk satt opp mot mer teknologiintensiv tjenesteutvikling i somatikken, det være seg i kommuner, helsefellesskap eller i spesialisthelsetjenesten.  

Psykologforeningen mener:  

• Psykologforeningen er bekymret for om vekting av personellkonsekvenser kan ha uheldige uintenderte konsekvenser, og ikke bli tilstrekkelig tilpasset psykiske helsetjenesters egenart. Dette bør utredes nærmere. 

Samfunnsperspektivet: Psykisk helse og arbeid 

Meldingen åpner for å inkludere samfunnsperspektiver i enkelte prioriteringssaker, når det er store budsjettkonsekvenser og som må vedtas av Stortinget, som vaksiner, infrastruktur og IKT. Det stilles krav om at gevinstene må være «store og godt dokumentert». Psykologforeningen mener meldingen kan gå lenger i å trekke inn forhold utenfor helsefeltet i prioriteringsarbeid. Krav om store og godt dokumenterte gevinster kan føre til silo-tankegang som bremser tverrsektorielt samarbeid, utprøving og tjenesteutvikling.   

Psykologforeningen vil peke på to forhold som gjør et bredere perspektiv særlig relevant når det gjelder psykiske helsetjenester. For det første, psykiske lidelser, til forskjell fra typiske somatiske sykdommer, rammer gjerne tidlig i livet. For det andre, at store grupper pasienter med vanlige psykiske lidelser som angst og depresjon i liten grad vil ha vesentlig forkortet levetid, eller akutt behandlingsbehov som følge av sin tilstand. De vil derfor ofte i mindre grad oppfylle alvorlighetskriteriet, selv om funksjonsfallet kan være betydelig, og kan innebære langvarig utenforskap.  

Deltakelse i samfunns- og arbeidsliv kan være en del av behandling og helsefremmende i seg selv. Psykologforeningen har tidligere poengtert at vi er positive til å innføre supplerende kriterium om samfunnsnytte i prioriteringer. Det er mange dilemmaer med et slikt kriterium, som Psykologforeningen gjerne medvirker i utarbeidelsen av. Et bredere perspektiv ville sannsynligvis bedre understøtte en prioritering av pasienter med psykisk helseproblematikk.  

Meldingen har høy detaljgrad knyttet til somatikk og legemiddelbruk. Vi merker oss derfor positivt at den også peker på behovet for å klargjøre grenseflatene mellom helsetjenesten og Arbeids- og velferdsetaten, og at Helsedirektoratet får i oppdrag å utarbeide en faglig veileder for klinikere, med særlig vekt på dette tverrsektorielle forholdet. Dette støtter vi, og Psykologforenings erfaring er at normerende produkter får bedre implementering når Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten begge er involvert i arbeidet. 

Psykologforeningen mener:  

• Prioriteringskriteriene må understøtte tverrsektorielt samarbeid og tjenesteinnovasjon.  

• Psykologforeningen medvirker gjerne i utarbeidelse av utvidet bruk av samfunnsperspektivet i helseprioriteringer. 

• Psykologforeningen støtter forslaget fra Regjeringen om at Helsedirektoratets oppdrag med å utarbeide en faglig veileder om prioritering for klinikere, i større grad må tydeliggjøre handlingsrommet som helse- og omsorgstjenesten og Arbeids- og velferdsetaten har for forsterket samarbeid og prioritering av arbeidsrettede intervensjoner og samtidige helse og arbeidstilbud.  

• Psykologforeningen støtter forslaget fra Regjeringen, om at veiledning og råd om betydningen av arbeidsinkludering også innarbeides i andre normerende dokumenter.