Høringssvar fra KS

Høring i helse og omsorgskomiteen på Meld. St. 23 Fornye, forsterke, forbedre - Framtidens allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus

  

KS er positive til endringer som vil bidra til å bedre allmennlegetjenester og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehuset, endringer som KS opplever at stortingsmeldingen bidrar til. Bakteppet for utfordringene som allmennlegetjenesten i kommunen står i er godt beskrevet i meldingen. Dette inkluder de demografiske endringene, at nye fastleger i mindre grad ønsker å drive sin egen virksomhet og personellmangel. Inkludert dualiteten med at vi har en knapphet på helsepersonell samtidig som Norge ligger i verdenstoppen for bemanning med helsepersonell. KS mener på grunnlag av dette at man hele tiden må ha demografiendringene og mangel på personell med i alle vurderingene av hele meldingen.

KS ber derfor komiteen prioritere de tiltakene som er personellbesparende, gir bedre pasientforløp og mer effektiv ressursbruk. KS mener også at vi vil trenge en tydeligere ramme for bedre integrering og styring av allmennlegetjenestene i kommunen.

 

Økt helsekompetanse hos befolkningen

KS berømmer at økt helsekompetanse blir tatt opp i denne meldingen. KS sin vurdering er at dette er et av hovedpremissene for fremtidens helsetjenester, både grunnet demografi endringene og rekrutteringsutfordringer. KS støtter arbeidet med en ny strategi for helsekompetanse og utvikling av digitale verktøy som kan hjelpe innbyggerne med å ta egne valg for sin helse, også uten kontakt med helsetjenesten.

 

Legevakt

Legevakt binder opp store ressurser for kommunene. Det er derfor bra at regjeringen i meldingen går vekk fra maksimal reisetid til legevakt. Det er fortsatt et behov for å se på flere løsninger der man kan minke den totale vaktbelastningen i både første og andrelinje tjenesten, i distrikter med lite aktivitet på kveld og natt. Et eksempel kan være samlokalisering mellom akuttmottaket på lokalsykehus og legevakt på nattestid. Dette krever at den allmennmedisinske kompetansen anerkjennes og vil kreve en kompetansestyrking av personell i mottaket.

 

Regjeringen varsler at den tar sikte på å gjøre endringer i forskrift som sørger for at Helfo-refusjonene utbetales til kommunene i alle legevaktdistrikter. Motivet for endringen er at finansieringsmodellen for legevakt i større grad samler finansierings- og sørge for-ansvaret hos kommunen.

 

KS ber komiteen peke på at både økonomiske og administrative konsekvenser både for legene og kommunene må vurderes grundig i høringsnotatet som regjeringen vil forberede for den varslede forskriftsendringen.

 

Samarbeidsavtalene om akuttmedisinske tjenester

KS støtter arbeidet med å konkretisere innholdet i avtalene mellom kommuner og helseforetakene. Flere kommuner opplever nå at man i større grad legger seg i for stor grad på å bruke akutthjelper, også i oppgaver som burde vært utført av helsepersonell, men ikke blir gjort på grunn av personellmangel. Meldingen legger opp til en økt kompetanse på akuttmedisin både hos kommunalt ansatte, som hjemmesykepleien, og hos innbyggere generelt. Dette er lurt og vil hjelpe med å gjøre korrekte prioriteringer, men må ikke bli en erstatning for en god ambulansetjeneste også i strøk med lav befolkningstetthet.

 

Organisering av fastlegekontorene

KS mener det er fornuftig med alternative løsninger til dagens organisering, spesielt med tanke på å løfte listeansvaret opp til kontornivå. Dette vil fortsatt kunne gi mulighetene til at den enkelte pasient primært har kontakt med en enkelt lege, samtidig som kommunen kan lettere løse oppgavene med allmennmedisinske tjenester på en mer effektiv måte. KS savner allikevel sterkere muligheter for kommunen til å kunne integrere fastlegene mer i hele kommunehelsetjenesten. Eksempler på dette er mulighet for kommunen til å inngå avtaler med virksomheter og øke incentivene for delegasjon av konsultasjoner, ved for eksempel å vurdere profesjonsnøytrale takster.

KS støtter plikten for fastlegene til å bruke helsenorge.no som kontaktpunkt for innbyggeren. KS er skeptisk til at man skal ha plikt til å tilby forskjellige typer konsultasjon. Videokonsultasjon kan f.eks. være nyttig som oppfølging av kjente pasienter, men som inngangspunkt fører de ofte til fysisk oppfølgning og trolig mer henvising. KS er også bekymret for at den nye «nettlegen» vil være personellkrevende for kommunene, konkurrere med rekrutering til legevaktene og motvirke tiltak for å øke helsekompetanse i befolkingen.

 

Digitalisering

KS er positive til å utrede sammen med HOD hvordan kommunal sektors modeller for innføring og nettverk eventuelt kan benyttes for raskere utvikling, utbredelse og innføring av digitale løsninger for allmennlegetjenesten, inklusive koordinert leverandørdialog og arbeid med gevinstrealisering. KS legger til grunn at også kommunal sektors deltagelse i arbeidet finansieres, og at det skjer i samarbeid med Legeforeningen og andre relevante aktører.  Det er derfor viktig at Regjeringen fortsatt støtter nettverk for utbredelse av helseteknologi i regi av KS, og videreutvikler helseteknologiordningen i samarbeid med KS og næringslivet.

KS er videre positive til å utrede nærmere hvordan allmennlegetjenesten i større grad kan inngå i kommunenes arbeid med digitalisering, der Regjeringens satsning på digital samhandling må avstemmes med tjenstlige behov for allmennlegetjenesten og for de kommunale helse- og omsorgstjenestene. KS støtter også at alle fastleger må på Helsenorge for å sikre et likere helsetilbud over hele landet.

FIKS smittevern må videreutvikles for flere funksjonsområder med nasjonale utbredelse. Dette krever regelverksendring og finansiering for å sikre tilgang til personidentifiserbar data og relevant kunnskap i både drift og kriser.

En kunnskapsbasert tjeneste

KS vil også understreke betydningen av å ha bedre tilgjengelig kunnskap som ledd i å utvikle en kunnskapsbasert praksis. KS støtter forslagene i meldingen. Kunnskapsstøtte og videreutvikling av Helsebiblioteket fra Folkehelseinstituttet, støtte til Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF), og fortsatt og styrket forskningssatsing fra Forskningsrådet er gode virkemidler. KS viser til at regjeringen i Meld. St. 14 (2024-2025) har foreslått en avvikling av det statlige bidraget til KSF på sikt, KS mener at det trengs en langsiktig og forutsigbar finansiering av Kommunenes samarbeidsarena for forskning (KSF).

 

Økonomiske og administrative konsekvenser

KS er bekymret for at flere av forslagene vil føre til økt behov for legeårsverk og at flere av forslagene i meldingen er kostnadsdrivende. KS legger til grunn at kommunene blir kompensert for de økte kostnadene.

 

Effekter av eventuelle endringer i det pasienttilpassede basistilskuddet vil ha konsekvenser for hva kommunene skal utbetale til fastlegene. Dette bør synliggjøres på kommunenivå. Endringene bør også vurderes opp mot nåværende delkostnadsnøkkel for kommunehelse med tanke på eventuelle endringer i denne ved neste revisjon av det kommunale inntektssystemet.