Høringsinnspill fra Offshore Norge til næringskomiteen, Prop. 88L (2024-2025)

Offshore Norge støtter målet om at arbeidstagere på norsk sokkel skal ha et anstendig lønnsnivå. Vi understreker at aktørene på norsk sokkel har godt etablerte prosedyrer, og støtter og følger internasjonale avtaler for å hindre sosial dumping.  

Offshore Norge mener det ikke er behov for forslaget, og viser til at utenlandske sjøfolk på norsk sokkel har gode lønninger, og netto tidvis høyere enn norske sjøfolk.

 Forslaget slik det foreligger vil ha en rekke negative konsekvenser for både norske sjøfolk og næringsliv, og bryter med EØS avtalen. Konsekvensene ved forslaget er heller ikke utredet. Ved forrige lovforslag konsulterte regjeringen ESA. Proposisjonen s. 36 sier «Departementet vil informere ESA om lovforslaget som fremkommer i foreliggende proposisjon, og videre informere Stortinget om det kommer en uttalelse fra ESA som kan ha betydning for behandlingen av lovsaken.»

Stortinget bør ha ESAs vurdering som del av sitt kunnskapsgrunnlag før forslaget behandles.

Det er i tillegg en rekke faktorer i lovforslaget som ikke er tilstrekkelig utredet og som vil kunne få uheldige konsekvenser:

Lovforslaget er utvidet fra høringen og konsekvensene er ikke utredet

Forslaget for norsk sokkel er betydelig utvidet i forhold til utkastet som var på offentlig høring – uten at det vil medføre økt sysselsetting av norske sjøfolk eller utvikling av norsk maritim næring.

Markedet for skip på norsk sokkel

Offshoreskip opererer i et internasjonalt marked. Mange av fartøyene som omfattes av forslaget har kun kortvarige oppdrag på norsk sokkel for deretter å gjennomføre oppdrag på utenlandsk sokkel. En vesentlig del av bemanningen på skip er spesialister og det tar lang tid å både utdanne og bygge nødvendig erfaring for å kunne gjennomføre komplekse operasjoner offshore. Det vil være ineffektivt og kostnadsdrivende om landene i Nordvest-Europa ikke lengre fritt kan utveksle kompetanse og skip slik at prosjekter innenfor havvind, olje, gass og havbunnsmineraler kan løses på best mulig måte. Dette er spesielt viktig for havvind, der et fritt skipsmarked mellom aktørene i Nordvest-Europa vil være avgjørende for å lykkes.

Et krav om norske lønnsvilkår på skip vil få negativ effekt på tilgangen på skip, særlig ved kortvarige oppdrag. Dette vil presse ratene oppover, som kan få en mye større kostnadseffekt enn hva som må utbetales i ekstra lønn.

Offshore Norge mener konsekvenser av lovforslaget burde blitt utredet både i forhold til kostnader for ulike næringer, herunder lavere inntekter til staten som følge av petroleumsskattesystemet og tilgangen på fartøy ved særskilte lønnskrav på norsk sektor.

Arbeidsmarked for skipsfartstjenester – Sannsynlig bortfall av tilskuddsordningen for sjøfolk

Arbeidsmarkedet for skipsfarttjenester er i stor utstrekning knyttet til flaggvalg av NOR og NIS.  Andelen norske sjøfolk på sokkelen har vært økende de senere år og er særlig knyttet til at tilskuddsordningen for sjøfolk ble utvidet til å omfatte NIS konstruksjonsskip i 2016. Gjeldende notifikasjon fra ESA av tilskuddsordningen for sjøfolk utløper i mars 2026, og må da fornyes. Ut ifra juridiske vurderinger som Offshore Norge har innhentet er det svært tvilsomt at tilskuddsordningen kan opprettholdes for offshoreskip sammen med lovforslaget.

Lovforslaget innebærer at også utenlandske arbeidstakere på NIS skip må følge norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel, men det er lagt til grunn at arbeidstakerne kan følge sitt hjemlands lønn når de befinner seg i andre lands farvann. Av kabotasjeforordningens (EØF) nr 3577/92 pkt. 1, som gjelder på sokkelen, fremgår at adgangen til en norsk skipsreder for å yte sjøtransportjenester med norskregistrert fartøy i en annen medlemstat forutsetter at rederen oppfyller alle vilkår for å utføre kabotasje i Norge. Det er i tidligere forslag lagt til grunn at Norge må kunne regne med mottiltak fra andre land om et forslag til norsk lønn innføres overfor andre EU-lands skipsregister.

Offshore Norge savner en vurdering av hvordan lovforslaget vil påvirke NOR og NIS, dersom tilskuddsordningen faller bort, og hvilken betydning lovforslaget får for offshorefartøy registrert i NIS på andre EU -lands sokler.

 

Regulering gjennom rettighetshavere /konsesjonærer

Det fremgår av Prop. 88 L at Norge har begrenset jurisdiksjon overfor utenlandskregistrerte offshoreskip som opererer på norsk sokkel. Det er derfor ansett nødvendig å sette krav om at det er rettighetshaver/konsesjonær som skal følge opp krav om norsk lønn gjennom inngåelse av kontrakter med reder. Dette reiser flere prinsipielle spørsmål:

• Fordi Norge har begrenset jurisdiksjon har ikke norske myndigheter tilsynskompetanse over for skipet og reder. Dette i motsetning til NIS skip som er underlagt norsk jurisdiksjon.
• Det kan ha vært inngått tariffavtaler om bord. Et avtalekrav kan gripe inn i organisasjonsfriheten og lovkrav i hjemlandet tilsvarende som gjelder for NIS.
  Eksempelvis kan ikke en reder tilsidesette eksisterende norske tariffavtale og lovkrav på et NIS skip som utfører oppdrag i dansk sektor utelukkende på bakgrunn av et avtalekrav.  Det samme gjelder følgelig for for eksempel danske skip på norsk sektor.
• Lovforslaget reiser også spørsmål om hvilke krav som kan settes til en konsesjonær gjennom konsesjonssystemet. Vi mener kravene som nå settes til rettighetshaver går for langt og også er i strid med EFs rådsdirektiv 94/22/EF av 30. mai 1994 om tildeling og bruk av tillatelser til å drive leting etter hydrokarboner. Lønns og arbeidsvilkår er ikke omfattet av opplistingen i direktivets artikkel 6. nr. 2 over betingelser og krav det kan settes til utøvelse av en virksomhet. Ei heller kan det gjennomføres kontroll med rettighetshaver jf. artikkel 6. nr. 4.
  
  

Fare for mindre bruk av norske havner i mobiliseringsfase og ventetid mellom oppdrag

Kravet til norsk lønn vil bare gjelde for den tid fartøyet er i oppdrag for en rettighetshaver.  Mange offshorefartøy benytter norske havner i mobiliseringsfase og ventetid mellom oppdrag, og det er stor sannsynlighet for at denne aktiviteten vil bli redusert, noe som i så fall vil ha en effekt langs norskekysten.  Denne konsekvensen bør utredes.

Utvikling av Norsk maritim næring

Skipsfart i norske farvann og på norsk sokkel er åpent for internasjonal konkurranse, og både norske og utenlandske skip tillates å tilby sine tjenester.  Dette har vært situasjonen i alle år det har vært petroleumsvirksomhet på norsk sokkel.  I dette regimet har Norge utviklet en konkurransedyktig maritim offshorebransje med en betydelig internasjonal aktivitet. Uten et konkurransedyktig norsk hjemmemarked er faren stor for at vi også taper utemarkedet, og dette kan være starten på svekkelse av norsk maritim offshorenæring. Dette er særlig aktuelt i en tid der proteksjonistiske tiltak ikke vil gagne Norge.

 

Oppsummert

Offshore Norge mener proposisjonen slik den foreligger nå ikke vil ha tiltenkt effekt, men i stedet vil kunne svekke norsk maritim næring. Offshore Norge mener derfor at saken må utsettes inntil problemstillingene trukket frem ovenfor er tilstrekkelig belyst, og ESA har foretatt en vurdering av proposisjonen.