Norsk Industris innspill til ny minerallov (Prop. 71 L (2024-2025))
Norsk Industri viser til Prop. 71 L (2024–2025) med forslag til ny lov om mineralvirksomhet og forvaltning av mineralressurser (mineralloven). Vi har følgende innspill til Stortingets behandling.
Krav om samordning av saksbehandling (§ 1-8)
Norsk Industri støtter forslaget om å innføre krav til samordnet saksbehandling. Plan- og tillatelsesprosessene for større mineralprosjekter bør samordnes og koordineres av én faginstans. Kravet til samordning vil føre til at prosessen for den som søker om tillatelse til et mineralprosjekt, blir mer forutsigbar. Kravet vil også føre til lavere ressursbruk i forvaltningen.
Vedr. skillet mellom statens og grunneiers mineraler
Dagens minerallov skiller mellom statens mineraler og grunneiers mineraler. I høringen på Minerallovutvalgets NOU 2022: 8 Ny minerallov foreslo Norsk Industri å revurdere skillet mellom statens og grunneiers mineraler. Departementet foreslår å gjøre en nærmere vurdering av hvorvidt skillet mellom statens og grunneiers mineraler kan justeres. Norsk Industri erkjenner at dette er en svært kompleks problemstilling. Vi støtter at departementet gjør en grundig vurdering av hva som vil være konsekvensene av å gjøre grunneiers mineraler til statens mineraler, og motsatt, og kommer tilbake til Stortinget med en vurdering om det evt. bør gjøres endringer.
- Norsk Industri ber Stortinget presisere at en evaluering må gjøres i tett dialog med bransjen.
Vedr. samiske rettigheter (§§ 2-8, 10-7 og 10-8)
Norsk Industri anerkjenner at prosjekter for uttak av mineraler kan være lokalisert i områder med betydning for samisk reindrift. Reindrift er en del av samisk kulturutøvelse, og vil ha et vern mot inngrep, jf. FNs SP-konvensjon og ILO-konvensjonen. Loven må tilrettelegge for god dialog mellom samiske interessenter og mineralindustrien ved utvikling av mineralprosjekter.
Folkerettslige forpliktelser knyttet til samisk kulturutøvelse og næringsgrunnlag bør i størst mulig grad ivaretas i sameloven. Vi støtter departementet i at minerallovens regler om konsultasjon i tradisjonelle samiske områder bør henvise til de reglene i sameloven. Vi er også enige i at det innføres en samordningsplikt der det gjennomføres konsultasjoner om flere vedtak i samme sak.
Departementets viser til at samene som urbefolkning har krav på en andel av nytteverdien ved utvinning av statens mineraler i tradisjonelle samiske områder. § 10-8 i loven gir berørte samiske rettighetshavere rett til et årlig vederlag ved utvinning av statens mineraler i tradisjonelle samiske områder. Vi støtter at det er departementet som skal være ansvarlig for å administrere og fordele vederlaget (avgiften) som kreves inn ved utvinning i tradisjonelle samiske områder.
Norsk Industri konstaterer at avgiften som kreves inn utgjør grunnlaget for oppfyllelse av Norges forpliktelser etter ILO-konvensjonen, som innebærer at «the peoples concerned» skal gis del i nytteverdien ved utvinning av mineralforekomster som staten har eiendomsretten til i urfolks landområder. Vi ber Stortinget merke seg at virkeområdet nå utvides fra å kun som gjelder uttak av statens mineraler på Finnmarkseiendommens grunn til å omfatte alle tradisjonelle samiske områder. Vederlaget kommer i tillegg til samiske bruksrettshaveres rett til erstatning ved mineralvirksomhet i tradisjonelle samiske områder (jf. loven § 10-6). Avgiften vil gi en betydelig kostnadsøkning for mineralutvinning i det som defineres som tradisjonelle samiske områder.
Departementet foreslår at det tas utgangspunkt i en avgift/vederlag tilsvarende 0,25 % av verdien av utvunnet mineral. Norsk Industri mener at nytteverdien ved utvinning av mineralforekomster må ta utgangspunkt i bedriftenes resultat, ikke verdien av utvunnet mineral.
- Norsk Industri foreslår at Stortingets vedtak om avgift ved utvinning av statens mineraler i tradisjonelle samiske området tar utgangspunkt i 0,25 % av industribedriftens resultat. I tilfeller det allerede foreligger gyldige avtaler om kompensasjon til berørte samiske rettighetshavere må dette kunne erstatte krav til innbetaling av avgift etter §§ 10-7 og 10-8.
Tillatelse til undersøkelse - statens mineraler, industrimineraler, mv. (§ 4-3)
Departementet foreslår at det innføres en felles undersøkelsestillatelse til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller (§ 4-3). Forslaget innebærer at Direktoratet for mineralforvaltning gis hjemmel til å gi tillatelse til undersøkelse av statens mineraler, industrimineraler og lette metaller, uten tillatelse fra grunneiere og berørte bruksrettshavere.
Forslaget kan bidra til å hindre konflikter, som følge av at flere rettighetshavere gjør krav på å utnytte mineralressurser i det samme området. Samtidig vil det måtte brukes ressurser på å søke om undersøkelsesrett for grunneiers mineraler, der det i dag er tilstrekkelig med en avtale med grunneier. Dette styrker behovet for effektiv og samordnet saksbehandling ytterligere.
- Norsk Industri foreslår at det ved endring av plan- og bygningsloven og motorferdselsloven innføres automatisk dispensasjon fra reglene når det er gitt undersøkelsesrett etter mineralloven. Dette vil bidra til redusert saksbehandlingstid og mer effektiv ressursbruk.
Iht. loven § 5-2 er det bedrifter med undersøkelsesrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller som kan søke myndighetene om utvinningsrett. Det er ikke uvanlig at uttak av grunneiers industrimineraler i dag reguleres av svært langsiktige grunneieravtaler, som dekker langt større arealer enn det som er omfattet av en driftskonsesjon. Dette gjør det mulig å åpne deler av forekomsten i et fornuftig tempo, fordi foreligger langsiktige og eksklusive rettigheter med grunneieren. Det er kritisk at den nye loven gir vern for allerede inngåtte grunneieravtaler.
Norsk Industri mener primært at undersøkelser og utvinning av grunneiers industrimineraler må omfattes av de samme reglene som byggeråstoff og naturstein. Alternativt må det klart fremgå av loven at det ikke kan gis nye undersøkelsestillatelser for grunneiers mineraler hvis det allerede foreligger gyldige grunneieravtaler om undersøkelse og utvinning av grunneiers mineraler. Dette kan gjøres i § 4-3 annet ledd bokstav d), der det stilles krav til at det ikke må være særlige forhold ved det omsøkte området som tilsier at undersøkelsestillatelse ikke bør gis. Alternativt kan hensynet til eksisterende grunneieravtale presiseres i § 4-3 annet ledd bokstav e).
- Norsk Industri ber Stortinget om å presisere at «særlige forhold» etter loven § 4-3 bokstav d, også omfatter hvorvidt det allerede foreligger avtaler om uttak av grunneiers mineraler. I slike tilfeller skal ikke en ny tredjepart kunne gis tillatelse til undersøkelse av grunneiers mineraler.
Varighet av undersøkelsestillatelse (§ 4-8)
Departementet forslår at tillatelse til undersøkelser for statens mineraler, industrimineraler og lette metaller skal ha en varighet på tre år fra vedtaksdatoen. Forslaget begrunnes i at en varighet på kun tre år vil bidra til å forhindre at områder blir beslaglagt av mindre seriøse aktører. I høringen på Minerallovsutvalgets NOU pekte flere bedrifter på at en varighet på tre år er for kort og at dette vil skape en uakseptabel risiko for selskapene. Næringsdepartementet viser på sin side til at Direktoratet for Mineralforvaltning vil kunne forlenge undersøkelsestillatelsen og at forlengelse normalt gis. I dag har undersøkelsesretter etter mineralloven en varighet på sju år.
- Norsk Industri foreslår at varigheten av undersøkelsestillatelser settes til fem år.