Innspill fra Politiets Fellesforbund
Politiets Fellesforbund (PF) takker for muligheten til å komme med høringsinnspill i forbindelse med Justiskomiteens behandling av Totalberedskapsmeldingen.
Det er positivt at regjeringen har satt ned både Totalberedskapskommisjonen og nå fremmer Totalberedskapsmeldingen. Dette er omfattende dokumenter som beskriver en stor bredde av beredskapsutfordringene.
Dessverre mener PF at Totalberedskapsmeldingen er svak. Det er mye omtale knyttet til hvilket ansvar privatpersoner, næringsliv og frivillige har. Videre er det mye om dialog og informasjonsutveksling på departementsnivå. Dette er sikkert viktig, men det er ingen departement eller direktorat som håndterer kriser som oppstår – det er det først og fremst personell i førstelinjen som gjør gjennom politiet, brann- og redning samt helsetjenesten.
Men hva med statens eget ansvar? Staten har ansvar for de viktigste beredskapsressursene i landet: Politiet. Politiet er den statlige aktøren som er til stede flest steder i hele landet. Politiet håndtere mindre og større kriser daglig. Det fundamentale spørsmålet meldingen ikke reiser er: Er politiet dimensjonert for å håndtere den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen?
Politiets kapasiteter har ikke blitt styrket siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Det er politidistriktene som i all hovedsak håndterer de kriser som oppstår rundt omrking i landet. I 2024 var gjennomsnittlig antall politiårsverk i politidistriktene 256 færre årsverk sammenliknet med 2022, ifølge tall fra politiet.no.
På materiellsiden har lite eller ingenting skjedd. Det er fortsatt kun en politihelikopterbase og ingen flere helikoptre. Politibåtene har fått bruksforbud. Utvikling av nye IKT-systemer har politietaten etterlyst i årevis. Det er ikke innført generell bevæpning til tross for anbefalinger om dette fra både Maktmiddelutvalget, Politidirektoratet, PST og PF.
Parallelt har kriminaliteten innenfor mange områder økt. Drap, ungdomskriminalitet, narkotikakriminalitet og digital kriminalitet er blant områdene som hatt en negativ utvikling. Politimesteren i Oslo skrev nylig i Politiforum at antall prioriterte oppdrag politiet ikke hadde kapasitet til å rykke ut på i Oslo politidistrikt, økte med 40 prosent i 2024.
Etter PFs syn må skjerpet trusselbilde og økt kriminalitet medføre økt kapasitet i form av materiell og personell i politiet.
Lære av reelle hendelser
Politiet har erfaring med å håndtere ulike store hendelser og kriser. Massemigrasjonen over Storskog i 2015. Cyberangrepet mot Norsk Hydro i 2019. Grenseoppdraget i forbindelse med pandemien og kvikkleireskredet på Gjerdrum i 2020. Rekordstore asylankomster i kjølvannet av krigen i Ukraina. Det er ulike hendelser og kriser, men til felles for dem er at kapasiteten til politiet blir utfordret umiddelbart når de inntreffer.
I 2015 var det stort behov for personell og materiell til Finnmark politidistrikt for å håndtere massemigrasjonen. Svært få politifolk og grensekontrollører i Øst-Finnmark måtte håndtere en uholdbar situasjon alene, i altfor lang tid, før de fikk bistand.
Cyberangrepet mot Norsk Hydro viste at politiets kapasitet også utfordres ved alvorlige angrep i det digitale rom.
Kvikkleireskredet på Gjerdrum var en krise av en annen dimensjon, men den vist nødvendigheten av å ha kapasiteter raskt på stedet. Gjerdrum ligger i så måte svært gunstig plassert da både politiets nasjonale beredskapsressurser, redningshelikopter, Forsvarets helikoptre, Norges største sykehus med legehelikoptre og landets største brann- og redningsvesen alle ligger innenfor kort radius fra området. Et liknende kapasitetstilfang finnes ikke noe annet sted i landet.
Under pandemien hadde grenseoppdraget vært svært vanskelig å gjennomføre uten bistand fra Heimevernet. Svært mye av politiets oppdragsløsning i kriser og alvorlige hendelser beror på bistand fra Forsvarets kapasiteter. Hva skjer dersom og når disse kapasitetene ikke kan bistå politiet?
Det fremstår som paradoksalt at regjeringen ikke reflekterer over at politiet må settes i stand til å ivareta sitt eget samfunnsoppdrag. Hele begrunnelsen for den store satsingen på Forsvaret er at Norge kan havne i en skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon hvor Forsvaret må bruke egne kapasiteter på eget primæroppdrag. Hvis og når dette skjer vil blåsonen, det vil si alt som skjer under terskelen for krig, være særdeles sårbar. Det handler om materiell og personell.
PF mener det er mange åpenbare fordeler av å styrke politiets kapasiteter. Politiet er som nevnt sentral i hendelseshåndtering hver eneste dag, hele året. Flere tusen oppdrag er akuttoppdrag hvor liv og helse er i fare. Ved slike tilfeller vil mer materiell og personell medføre at politiet kan løse oppdragene raskere og bedre. Både politiberedskapen, hendelseshåndteringen og ikke minst befolkningen vil profitere av dette.
Hva er viktigst?
Beredskap forutsetter at personell og materiell er tilgjengelig når noe skjer. God beredskap innebærer at det også er et overskuddsvolum, det vil si at det er mulig å håndtere flere parallelle alvorlige hendelser samtidig. Men beredskap koster.
Politiet har i mange år jobbet systematisk for å ta ned den operative aktiviteten til et minimum og utnytte mannskapene maksimalt. Dette har medført at politiberedskapen er kuttet til grensen av den forsvarlige. Logikken bak er at dette gjøres for å spare penger. Sårbarheten er at det er altfor få mannskaper på jobb når noe alvorlig inntreffer.
Regjeringen og Stortinget må nesten bestemme seg for hva som er viktigst: Beredskap tuftet på faglige vurderinger og anbefalinger, eller en såkalt «effektivisering» gjennom å foreslå og bevilge så stramme budsjetter at beredskapen kuttes til et minimum.
Politidirektoratet offentliggjorde i 2021 en rapport om politiets kapasitet på det politioperative området. I rapporten kom det frem at politiets kapasitet ikke hadde økt gjennom nærpolitireformen. Med andre ord var veksten i politiansatte kommet andre steder enn i det operative segmentet. I og med at antall politiårsverk har gått ned de siste årene er det ingenting som tyder på at dette har blitt bedre siden rapporten ble publisert.
Budskapet er forstått, nå kreves det handling
Professor ved Nord Universitet, Odd Jarl Borch, som var deltaker i Totalberedskapskommisjonen, skrev et godt innlegg i Politiforum den 17. januar. PF deler hans budskap «Vi trenger ikke flere utredninger nå. Vi behøver konkrete satsinger på kapasitet og kompetanse».
Borch trakk særlig frem Nord-Norge. I våre tre nordligste fylker og politidistrikt var det gjennomsnittlig 1201 politiårsverk – til sammen - i 2024. I 2022 var gjennomsnittet 1184. Et taktskifte kan det neppe sies å være. Det er ingen politihelikoptre utover ett sivilt helikopter som kan brukes til transport. Det er knapt politibåter. Avstandene og vaktområdene er enorme.
Forsvaret har en del ressurser i Nord-Norge, men som tidligere nevnt er spørsmålet hva politiet og det sivile samfunnet skal gjøre den dagen Forsvaret behøver sine ressurser til sitt eget primæroppdrag.
Da pandemien kom til Norge, ble politiet i løpet av få uker forsterket med 400 politistillinger. Det viser at dersom det er politisk vilje og kriseforståelse, er det mulig å få til mye på kort tid. Det er snart tre år siden Russlands fullskalainvasjon av Ukraina. Den sikkerhetspolitiske situasjonen er forverret. Mesteparten av de scenarioer som er beskrevet i Totalberedskapskommisjonen og Totalberedskapsmeldingen faller inn under politiets ansvar. Da gjenstår spørsmålet: Når kommer kapasitetshevingen for politiet?