Totalberedskapsmeldingen - Høringsinnspill fra RIF
Totalberedskapsmeldingen peker på behovet for bedre klimatilpasning, forebygging og investeringer i kritisk infrastruktur. Dette må følges opp med handling. Norge er i dag for sårbart, og vi kan ikke la veier, broer, vannrør og annen infrastruktur forfalle mens vi snakker om beredskap.
Transportinfrastruktur – livsnerven i beredskapen
Veier, jernbane, havner og flyplasser må fungere i både hverdag og krise. Regjeringen erkjenner behovet, men vi savner tiltak for å ruste infrastrukturen opp.
Fylkesveiene er avgjørende for beredskapen, men tilstanden er kritisk. Stortinget har bedt regjeringen styrke finansieringen av fylkesveiene, men det haster å sikre øremerkede midler. RIFs fylkesveirapport viser at det trengs minst 1,5 milliarder kroner årlig for å hindre ytterligere forfall. Forfallet på riksveiene øker også. Statsbudsjettet for 2025 setter av mindre penger enn det som kreves for å opprettholde veienes funksjon. Det samme gjelder jernbanen. Skal infrastrukturen fungere i kriser, må dette rettes opp.
Det er positivt at regjeringen vil etablere en strategisk transportkorridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland for forsyningssikkerhet og alliert mobilitet. Dette må følges opp raskt. Stortinget har allerede vedtatt å framskynde kapasitetsøkningen på Ofotbanen gjennom NTP, som er viktig for mottak og forflytning av allierte forsterkninger til Norden. Samtidig trenger vi konkrete planer for oppgradering av viktig transportinfrastruktur langs andre viktige grensekryssende korridorer. Disse er dessuten ikke bare viktig i Nord-Norge, men i hele landet, og må prioriteres i nasjonal infrastrukturplanlegging. Regjeringen må derfor omprioritere midler til vei- og jernbaneprosjekter som styrker norsk konkurransekraft, forsyningssikkerhet og militær mobilitet i hele landet. Videre bør kapasitetsøkningen på Ofotbanen gjennomføres, som vedtatt av Stortinget.
For å sikre en robust transportinfrastruktur må tilskuddet til fylkesveier økes med minst 1,5 mrd. kr årlig, rentekompensasjonsordningen styrkes, og bevilgningene til riksveivedlikehold økes med minst 500 mill. kr per år. Samtidig må jernbanefornyelsen løftes til minst 8,1 mrd. kr årlig.
Flom og skred – vi må forebygge, ikke bare reparere
Ekstremværet vi har sett de siste årene viser hvor sårbart samfunnet er. Meldingen peker på behovet for forebyggende tiltak, men uten mer penger er det lite verdt. Både Riksrevisjonen, Gjerdrumutvalget og Totalberedskapskommisjonen har advart om at innsatsen er for svak. Likevel ligger budsjettene langt under behovet – både for kommunene og NVE. Et første nødvendig grep er å øke NVEs bevilgninger til minst 1,5 milliarder kroner årlig, i tråd med Gjerdrumutvalgets anbefalinger. Kommunene må også få mer støtte til klimatilpasningstiltak, blant annet gjennom Klimasatsordningen.
Vann og avløp – kritisk infrastruktur som forfaller
Vannforsyning er avgjørende for beredskap og folkehelse, men store deler av vann- og avløpsnettet er gammelt. Hver dag lekker enorme mengder drikkevann, og avløpsrør sprekker og forurenser nærmiljøet. Samtidig sliter kommunene med å finansiere nødvendige oppgraderinger, og gebyrene øker.
Regjeringens mulighetsstudie (2022) viser at regionalt samarbeid kan gi store besparelser. Et godt eksempel er Grenland, der Skien, Porsgrunn og Bamble vurderer å bygge et felles renseanlegg for sine 100 000 innbyggere – en langt billigere løsning enn om hver kommune skulle bygge sitt eget. Regjeringen bør derfor stille krav om interkommunalt samarbeid og innføre insentiver for å kutte kostnader og utnytte ressursene bedre, blant annet gjennom statlige investeringstilskudd og rentekompensasjon.
Privat sektor må også få en større rolle i vedlikehold og krisehåndtering. Samtidig trengs grundigere risikoanalyser av vanninfrastrukturen. I dag kreves for eksempel frostfritt overdekningslag på 1,8 meter over vannrør, men dypere grøfter kan gi bedre beskyttelse. Sikring av vannkilder må også prioriteres – Norge er nesten utelukkende avhengig av overflatevann (innsjøer), som er svært sårbare for forurensning.
Sivil beredskap – sikre kompetanse, kapasitet og koordinering
Samfunnet må fungere i kriser, men flere faktorer utfordrer dette. Digitaliseringen øker, men IT-kompetansen henger etter. Transport, industri og bygg krever mer spesialisert kunnskap, og offentlig aktører mangler allerede prosjektledere og fagfolk til å planlegge og gjennomføre nødvendige tiltak. Det trengs derfor en ny nasjonal strategi for realfagsutdanning tilpasset arbeidslivets behov for å sikre nok kompetanse, også i kriser.
RIF støtter endringer i sivilbeskyttelsesloven for å sikre tilgang på sivil arbeidskraft, men dette må skje i samarbeid med næringslivet. Rådgivende ingeniører er avgjørende for at bygninger, veier, energi- og vannforsyning fungerer og kan gjenoppbygges i en krise.
Regjeringen vil lovfeste beredskapsråd i kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder. Rådgivende ingeniører må være en naturlig del av beredskapsrådene, da de besitter viktig kompetanse innen klimatilpasning, infrastruktur og risikohåndtering. De må også inn i rådet for bygg- og anleggsberedskap – entreprenører kan ikke skadevurdere eller reparere komplekse konstruksjoner uten ingeniørfaglig kompetanse.
En annen utfordring er treg sikkerhetsklarering. Allerede i dag tar prosessen måneder, noe som forsinker arbeid på graderte oppdrag. Dette må løses før en krise oppstår, for å sikre rask tilgang på nødvendig kompetanse.
Strengere krav til sikkerhet og beredskap i offentlige anskaffelser er nødvendig
For å sikre robuste løsninger må anskaffelsene ta høyde for klimarisiko, digital sårbarhet og behovet for økt redundans i kritisk infrastruktur. Særlig innen vann- og avløpssystemer, der bedre krav til rørlegging, overvannshåndtering og kriseberedskap kan redusere sårbarheten. Næringslivet må også involveres tidlig i utformingen av kravene, slik at de styrker beredskapen uten å forsinke eller fordyre investeringer i kritisk infrastruktur.
Tilfluktsrom – må være praktisk og økonomisk bærekraftig
Tilfluktsrom bør kunne brukes fleksibelt i fredstid, for eksempel som boder eller parkeringsanlegg. Større enheter med flere brukere vil også kunne gi lavere kostnader per bruker, da mye teknisk utstyr har en høy grunnkostnad per enhet.
Dårlig tilstand på eksisterende tilfluktsrom gjør at finansiering til drift og oppgradering må på plass. En tilskuddsordning ble brukt før 1998 og bør gjeninnføres, ellers blir kostnadene for store for utbyggere. Med økende byggekostnader og boligpriser er det også viktig i at kravene ikke påfører utbyggere og boligkjøpere unødvendige kostnader. Regjeringen bør derfor vurdere hvordan kostnadene kan reduseres gjennom smartere arealutnyttelse og forenklinger på andre områder.