Veterinærinstituttets skriftlige høringsinnspill til Meld. St. 8 2024-25 Dyrevelferd

Veterinærinstituttet ønsker å uttrykke sin anerkjennelse for det grundige arbeidet som er utført i forbindelse i dyrevelferdsmeldingen. Det er tydelig at det er lagt ned betydelig innsats i å kartlegge og analysere de ulike utfordringene innen dyrevelferd. Gjennom bakgrunnskapitlene og beskrivelsene av dagens situasjon legger meldingen et solid grunnlag for videre diskusjon og tiltak.

Til tross for disse grundige analysene og beskrivelsene, fremstår tiltakene i kapittel 7 i stor grad som lite ambisiøse og politisk uforpliktende. Regjeringens politiske målsetting er at norsk landbruk fortsatt skal ha dyrevelferd i verdenstoppen, og uttrykker at det er viktig å opprettholde og videreutvikle et godt og strengt regelverk for dyrevelferd dersom Norge ikke skal sakke akterut i utviklingen (7.2). Veterinærinstituttet vil påpeke at mange land allerede har fått strengere regelverk enn oss på en rekke områder (f.eks. videoovervåking på slakterier, ID-merking av katt, forbud mot kutrener). Tiltakene som foreslås i meldingen er neppe tilstrekkelige for den uttrykte ambisjonen. Næringen har behov for forutsigbarhet og dermed rimelige overgangsperioder. Meldingen bør likevel tydeligere vise retningen for å oppnå målet om verdensledende dyrevelferd.

Internasjonalt er positiv dyrevelferd, dvs. ikke bare fravær av dårlig dyrevelferd, et hett forskningstema som trolig vil få betydning for synet på dyrevelferd, og dyrevelferdspolitikk.

Flere av de konkrete forslagene er mer eller mindre gjennomført allerede og kan best beskrives med «å sparke inn åpne dører», f.eks.:

• Overgang til løsdriftsfjøs for storfe innen 2034 er allerede vedtatt (men er et viktig tiltak)
• Utfasing av miljøbur for verpehøns går av seg selv
• Miljøberikelser for kylling er gjennomført av næringa
• Nesten alle hunder er ID-merket og forskrift om hundeavl har lenge vært varslet

Flere av tiltakene har lange overgangsperioder uten at det foreslås overgangstiltak, som kunne vært gjennomført med enkle midler. Overgangstiltak før løsdriftskravet i 2034 kunne f.eks. være:

• Forbud mot kutrener for storfe på bås
• Forbedre kalvenes sosiale kontakt og plass gjennom å slå sammen to og to enkeltbokser

I mange tilfeller er tiltakene å «vurdere» og «utrede», f.eks. areal for sau og gris. Veterinærinstituttet opplever at fagmiljøene nasjonalt og internasjonalt allerede har tilstrekkelig kunnskap om mange av disse temaene og at fokus burde være på implementering, ikke ytterligere kunnskapsgenering. Ordlyd i tiltak kan med fordel endres flere steder fra «kan» og «bør» til «skal».

Veterinærinstituttet har følgende kommentarer til de tema- og artsspesifikke forslagene:

Storfe

• Veterinærinstituttet er ikke uten videre enig i utsagnet om at det er «tillatt i dagens regelverk at okser og ungdyr ligger rett på støpt betong eller betongspaltegulv», selv om det er vanlig. Betong og betongspaltegulv er for hardt til å gi en «komfortabel liggeplass» som er et krav for alt storfe ihht Forskrift om hold av storfe. Et enkelt tiltak som gummibelegg på spaltegulv for okser og unggdyr vil øke liggekomforten.
• Det er dokumentert underfôring av kalv i Norge. Det bør innføres krav om melkemengde for kalver i melkeproduksjonen tilsvarende 20 % av kroppsvekt (ca. 10 L) per dag fordelt på minst 3 daglige fôringer.

Småfe

• Det finnes mye kunnskap om plassbehov og preferanser hos sau, og det bør fastsettes et krav om 1,5 m² per sau i innefôringsperioden
• Tilgang til uteareal i inneforingsperioden for småfe vil «sikre dyrene naturlig bevegelse, nok hvile og ivaretakelse av viktige atferdsbehov» (jf. 7.5.1.2)
• I lys av diskusjonen om avliving av nyklekte hanekyllinger og nyfødte kalver (i utenlandsk melkeproduksjon) burde det vært foreslått tiltak for å avvikle praksisen med avliving av bukkekje

Gris

• Det har lenge vært forbudt å fiksere purker ved fødsel, med unntak av «spesielt urolige purker» som kan fikseres i inntil 7 dager. At noen bryter dette rutinemessig, rettferdiggjør ikke at praksisen «unnskyldes» og gis en overgangsperiode på 10 år
• Tilsynskampanjer har funnet store avvik når det gjelder bruk av strø og rotemateriale og manglende behandling av syke/skadde griser. Holdningsskapende arbeid er nødvendig.
• Totalareal er også viktig for aktiviteter, ikke bare plass per gris
• Uteliv for flere griser kan bidra til naturlig atferd med plass for bevegelse og utforsking

Fjørfe

• Overgang til saktevoksende slaktekyllinghybrider er varslet av næringa, og det bør komme et forbud mot de mest hurtigvoksende hybridene. Dette vil også avhjelpe utfordringen med sultne foreldredyr
• Det bør varsles krav om tilgang til naturlig lys
• Krav til luftkvalitet, ofte problemer om vinteren
• Meldingen bruker uttrykket konsumegg, er dette til forskjell fra egg som brukes av matindustrien?
• Alle arter bør ha miljøberikelser, også and og gås og vaktel

Fisk

• Dødelighet: Målsettingen om ned mot 5% dødelighet for alle fiskearter i oppdrett er ambisiøst, i tråd med dyrs egenverdi jf. Dyrevelferdsloven, og støttes av Veterinærinstituttet. For at dødelighet skal bli en god og reell måleparameter for forbedring på et nasjonalt, regionalt, lokalitets og på selskapsnivå, er økt kvalitet på data til rapportering (datagrunnlaget) viktig, samt valg av metode og virkemiddelbruk. Dette gjelder for alle arter, inkludert leppefisk og rognkjeks.
• Datadeling og ny teknologi: Det er viktig at data fra utprøving av ny teknologi og metoder som er av velferdsmessig betydning ikke bare kan, men skal deles. Dette vil være en driver for å unngå unødig prøving og feiling, og bygge kunnskap. Havbruk til havs er eksempelvis fortsatt under vurdering, i teknologiske løsninger som p.t. ikke eksisterer.
• Lakselus: Det bør være et mål at produksjonen langs kysten er «grønn», for biologisk bærekraft, helse og velferd. Konsesjoner som i dag har unntak fra Trafikklyssystemet bør inkluderes, fordi de bidrar til lusebelastningen i sitt område. Et standardisert rammeverk for velferdsvurdering/-overvåking må ligge til grunn for å utvikle teknologi som gir lavere dødelighet og bedre velferd.
• Beredskap: Tiltak for å sikre godt levemiljø eller forskriftsmessig nødslakt ved hendelser av velferdsmessig betydning må forbedres da sykdomskomplekser og klimaendringer raskt utvikles til dyretragedier. Dette gjelder også villfisk.
• Fang og slipp: I elver og vann der fiskebestandene ikke tåler beskatning, bør tiltaket være fredning. Fang og slipp påfører fisk sterkt stress og smerte, kun for å tilfredsstille menneskers behov for spenning.

Hund og katt

• Kunnskap om avl og genetikk må legges til grunn, og datagrunnlaget som finnes må brukes aktivt. Forskiften bør motvirke innavl og eksteriøre trekk som påvirker hunders funksjon og velferd negativt
• Det bør innføres obligatorisk ID-merking for katt

 Hest

• Forbud mot spiltau støttes, men som strakstiltak bør hester som oppstalles på spiltau få økt utetid med mulighet for fri bevegelse, minst 8 t/d
• Arealet i luftegårder er ofte veldig lite, retningslinjen om minst 300 m² overholdes ikke
• Hester er sosiale dyr og bør ikke oppstalles alene. Krav om full fysisk kontakt med artsfrender bør være hovedregelen hele livet, etter en overgangsperiode

Forsøksdyr

• Tiden er moden for et 3R-senter, som våre naboland, ikke kun utredning uten noen tidslinje. Organisering/videre prosess bør besluttes i 2025.
• Dyrevelferdsmeldingen peker på en rekke kunnskapsbehov, deriblant i akvakultur, som gir økt risiko for bruk av flere forsøksdyr. Vi mener det bør settes tydeligere krav til publisering/offentliggjøring av valg av metodikk og resultater fra dyreforsøk. Dette for å øke kvaliteten og redusere antall dyr (unngå gjentak), spesielt for forsøk med moderat og høy belastningsgrad.

Konklusjon

Veterinærinstituttet opplever at dyrevelferdsmeldingen ikke gir tilstrekkelig garanti for å sikre Norges posisjon som ledende innen dyrevelferd i årene framover.