Innspill fra Norsk Sykepleierforbund til høring om MELD.ST.31 Perspektivmeldingen 2024
Notat
Til : Finanskomiteen
Doknr.: #1417302
Fra : Norsk Sykepleierforbund
Innspill til høring om Meld.st.31 «perspektivmeldingen 2024»
Norsk Sykepleierforbund (NSF) etterlyser en langsiktig og bærekraftig helsepolitikk som aktivt svarer på utfordringene beskrevet i Perspektivmeldingen 2024. NSF deler regjeringens syn på de største utfordringene vi står overfor frem mot 2060: kampen om arbeidskraft, behovet for omstilling og viktigheten av en rettferdig fordeling. For å løse disse utfordringene må helse- og omsorgssektoren prioriteres høyere i fremtidige budsjetter og strategier, da sektoren er avgjørende for å lykkes med alle tre.
NSF er sterkt bekymret for at manglende investering i den offentlige helsetjenesten vil redusere tilbudet til befolkningen og svekke oppslutningen om vårt felles helsevesen. En slik utvikling vil få alvorlige konsekvenser for det norske samfunnet, der velferdsstaten fungerer som en bred sosial forsikringsordning for hele befolkningen.
Perspektivmeldingen anslår at vi vil trenge 180 000 flere ansatte i helse- og omsorgssektoren innen 2060 hvis vi følger referansebanen. Selv med forventede gevinster fra medisinske fremskritt, økt bruk av teknologi, smartere oppgavedeling og styrket folkehelse, vil behovet fortsatt være 135 000 flere ansatte.
NSFs hovedkritikk mot meldingen er at den forutsetter at helse- og omsorgssektoren vil klare å tiltrekke seg den nødvendige arbeidskraften, uten at det beskrives hvilke tiltak som skal sikre dette. Det mangler en klar erkjennelse av hvor alvorlig utfordringen med å skaffe nok kvalifisert personell faktisk er.
NSF mener det er behov for kraftfulle og målrettede tiltak for å unngå en overbelastet helsetjeneste med alvorlige konsekvenser. Allerede i dag sliter de langt fleste kommuner med å rekruttere sykepleiere. I 2023 brukte norske kommuner nær 3 milliarder kroner på å leie inn sykepleiervikarer. Helsepersonellkommisjonen anslår at vi i 2040 vil mangle 29600 sykepleiere og 24400 helsefagarbeidere.
Perspektivmeldingen viser at statsbudsjettet har økonomisk handlingsrom de nærmeste årene. Dette handlingsrommet må brukes til å sikre et langsiktig og forpliktende løft for helse- og omsorgssektoren. Samfunnet og sektoren må rustes for å håndtere økt etterspørsel i fremtiden, samtidig som helseberedskapen styrkes. Dette krever investeringer i nye tjenestemodeller, høyere kompetanse, moderne bygg og utstyr, samt digitale verktøy og løsninger. Utdanningskapasiteten for sykepleiere og spesialsykepleiere må økes. Vi trenger en nasjonal plan for implementering av digitale løsninger i helse- og omsorgstjenestene. Kommuner og sykehus må sikres stabile og forutsigbare økonomiske rammer som både dekker demografikostnadene og gir rom for å konkurrere om arbeidskraft. Sektoren må tilby attraktive arbeidsplasser som rekrutterer unge, beholder ansatte og muliggjør karriereløp gjennom hele yrkeslivet. Konkurransedyktige lønnsbetingelser er avgjørende for å sikre rekruttering og redusere turnover og frafall.
Hver krone som investeres i dag, er en krone spart i fremtidige kostnader til kriseløsninger, sosial uro og økt privat gjeldsbyrde. Dette handler om ansvarlig økonomistyring, ikke om økt pengebruk. Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv må ressursene, inkludert arbeidskraften, brukes der de gir størst nytte. Helse- og omsorgssektoren skaper verdier som strekker seg langt utover økonomiske gevinster. Den forbedrer livskvaliteten og forlenger liv i en aldrende befolkning. Sektoren er også en betydelig økonomisk aktør, som kjøper inn varer og tjenester, driver forskning og bidrar til bosetting i hele landet. Aldringen av befolkningen øker med andre ord verdien av helse- og omsorgstjenester betraktelig.
Helsetjenestene utgjør en essensiell del av Norges totale beredskap. Dette ble tydelig under pandemien, da helsetjenestene var avgjørende for å opprettholde samfunnets funksjoner. Investeringer i helseberedskap har stor samfunnsmessig betydning og må sees som en integrert del av Norges sikkerhets- og beredskapsstrategi, spesielt i en ustabil sikkerhetspolitisk situasjon. Det forutsetter at Norge er selvforsynt med helsepersonell.
Perspektivmeldingen fremhever behovet for smartere ressursbruk og økt effektivitet, men det er avgjørende å balansere dette med tilstrekkelig kvalitet og kapasitet. Helse- og omsorgstjenester er ikke bare en utgiftspost, men grunnmuren i et velfungerende samfunn. Det er helsetjenesten som gjør det mulig for arbeidstakere å være produktive, for barn å vokse opp trygt og for eldre å leve verdige liv. Å ignorere denne sektoren tilsvarer å bygge et hus uten å sikre fundamentet.
Konsekvensene av å unngå nødvendige investeringer i helse- og omsorgssektoren er dystre. Hvis offentlig sektor ikke klarer å møte den økende etterspørselen, vil privatfinansierte løsninger få en større rolle. Innen 2060 vil 57 % av velgerne være over 50 år, og denne gruppen vil ha helse som sin høyest prioriterte sak. Et svekket offentlig tilbud vil ikke redusere etterspørselen, men flytte den over til private aktører. Dette vil gradvis demontere det offentlige helsetilbudet og skape et todelt system, med økt sosial ulikhet som følge. Det offentlige vil kun regulere den offentlige delen av helseutgiftene, ikke totalkostnadene. Et slikt system, der tilgang til helsetjenester avhenger av betalingsevne, vil undergrave prinsippet om likeverdige tjenester. Sårbare grupper vil falle utenfor, og velferdsstatens legitimitet svekkes. Økende sosiale ulikheter i helse vil i tillegg redusere produktiviteten i befolkningen.
Hvis vi ikke sikrer tilstrekkelig bemanning, svekkes både kvaliteten og tilgjengeligheten på helsetjenester. Dette undergraver prinsippet om universelle tjenester. Historien har vist oss hva som skjer når vi ikke investerer i helsepersonell og beredskap. Under pandemien ble behovet for tilstrekkelig bemanning og utstyr kritisk, og manglene førte til stor belastning for helsepersonell og økte samfunnskostnader. Beregninger viser at det er langt dyrere å reparere en overbelastet helsetjeneste enn å forebygge problemene. For eksempel koster sykefravær og utbrenthet blant helsepersonell allerede milliarder årlig – midler som heller kunne vært brukt på forebyggende tiltak og styrking av arbeidsmiljøet.
Innen 2040 forventes det at antallet pårørende per eldre halveres, noe som øker behovet for profesjonelle helsetjenester. I dag bærer kvinner det største pårørendeansvaret. De utgjør også flertallet av ansatte i helsesektoren. Økt press på pårørende vil redusere kvinners sysselsettingsgrad. Det får konsekvenser for både tilgangen på helsepersonell og kvinners økonomiske selvstendighet og likestilling.
Tidligere erfaringer har vist at når politikere unnlater å ta tak i grunnleggende samfunnsutfordringer, blir problemene dyrere og mer komplekse å løse senere. Den demografiske utviklingen er ingen uventet krise, men et kjent faktum som krever handling nå – ikke om 10 eller 20 år. Vekst i helse- og omsorgssektoren er uunngåelig, men det er også en mulighet til å investere i en bærekraftig og inkluderende fremtid. Vi har ressursene og kunnskapen til å møte denne utfordringen. Det som mangler er politisk vilje.
Norsk Sykepleierforbund ber Finanskomiteen ta ansvar for Norges framtidige helse og velferd ved å handle nå. Hver dag vi venter, blir utfordringene større og kostnadene høyere.
NSF anmoder komiteen om å støtte følgende tiltak i behandlingen av meldingen:
- Utnytt det økonomiske handlingsrommet: De neste ti årene må brukes til nødvendige investeringer i helse- og omsorgssektoren.
- Etabler et tverrpolitisk helseforlik: Dette må sikre forutsigbarhet, stabilitet og langsiktighet for kommuner og sykehus og sørge for at nødvendige investeringer for omstilling og utvikling kan gjennomføres.
- Tiltrekk og behold arbeidskraft: Sektoren må tilby konkurransedyktige arbeidsvilkår, inkludert bedre lønn, fleksibilitet og arbeidsmiljøtiltak. Målrettet rekruttering og utdanning må tilrettelegges for å sikre nok kvalifisert personell.