NHOs vurdering av perspektivmeldingen

Perspektivmeldingen (PM24) presenterer et alvorlig utfordringsbilde for Norge på lang- og mellomlang sikt. Hovedutfordringene for norsk økonomi, ifølge meldingen, er kamp om arbeidskraft, omstillingsbehov og å opprettholde små forskjeller og tilgang på velferdstjenester. Bakgrunnen er en økt andel eldre, økt behov for sikkerhet og beredskap, klimaomstilling, samt avtagende petroleumsinntekter. Sysselsettingsbehovet i offentlig sektor vil vokse raskere enn antallet sysselsatte i økonomien som helhet, og det vil være et voksende inndekningsbehov i offentlige finanser fra tidlig på 2030-tallet. Utfordringene har også vært påpekt i tidligere perspektivmeldinger, men beregningene viser at bildet har forverret seg. I tillegg legger meldingen til grunn en betydelig lavere produktivitetsvekst enn PM21 frem mot 2060. Imidlertid er det beregnede økonomiske handlingsrommet på kort sikt større. Regjeringens strategi er 1) få og beholde flere i arbeid, 2) løse oppgavene smartere og 3) føre en ansvarlig økonomisk politikk med rettferdig fordeling over tid.

NHO støtter utfordringsbildet og hovedtrekkene i regjeringens strategi. Strategien mangler likevel tydelige grep for økt offentlig-privat samarbeid, å effektivisere offentlig sektor, øke norsk vekstevne, nå klimamålene og posisjonere oss for et mer utfordrende geopolitisk landskap. Norsk økonomi er avhengig av utviklingen hos våre partnerland. Draghi-rapporten som kom i september 2024, viser manglende innovasjons- og vekstevne, behov for dekarbonisering og tilgang til rimelig energi, samt økte geopolitiske sårbarheter i Europa. Flere av problemene er sammenfallende med utfordringer innen norsk økonomi, herunder utfordringer knyttet til kompetanse, digitalisering, FoU, skalering og vekst, et økende kraftbehov og sårbarhet som en liten åpen økonomi. Norge er i tillegg i skvis mellom blokker av stormakter, med økte utfordringer som utenforland til EU. Perspektivmeldingen behandler dette i liten grad.

Bruke handlingsrommet for nødvendig grep for fremtiden

Ansvarlig økonomisk politikk innebærer å bruke handlingsrommet på kort sikt til å ta de nødvendige grepene for å forberede oss for fremtiden. I meldingen blir det trukket frem at det trolig vil være nødvendig med reformer for å møte fremtidens utfordringer. Det advares også mot utgiftsøkninger som kan bli vanskelige å reversere.  NHO støtter en forsiktig innfasing av fondsmidler og oppfordrer regjeringen snarest mulig å følge opp arbeid med nødvendige reformer.

Effektivisering av offentlig sektor er det enkelttiltaket som vil ha størst virkning, både for presset på arbeidsmarkedet og for balansen i offentlige finanser. Imidlertid er meldingen mindre konkret på ambisjoner og mulige tiltak enn forrige melding. Etter at avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE) ble fjernet, er det ingen mekanisme som ivaretar at deler av offentlig produktivitetsvekst blir tatt ut i en neddimensjonering av offentlig sektor. NHO etterlyser klarere virkemidler for å møte disse utfordringene.

Mer offentlig-privat samarbeid

Meldingen poengterer hvordan produktivitetsforbedringen i privat sektor vil kunne gi billigere offentlige innkjøp, samt at privat sektors bruk av teknologi, nye produksjonsmetoder og nye måter å organisere arbeidet på kan overføres til offentlig sektor og gi økt produktivitet. Da bør offentlig-privat samarbeid være ett av virkemidlene.

Produktivitetsfremmende tiltak

Generelt mener NHO at produktivitetsutviklingen i privat sektor burde vært mer vektlagt i meldingen. Det vises til at produktivitetsutviklingen i privat sektor i liten grad vil forbedre offentlige finanser, ettersom økte skatteinntekter vil oppveies av økte kostnader i offentlig sektor. Men med kamp om arbeidskraften og en mulig nedgang i sysselsatte i privat sektor, vil privat produktivitetsvekst bli desto viktigere for norsk velstand.

I gjennomgangen av rammevilkår for næringslivet er det i liten grad vist til utfordringer for veksten i norsk næringsliv fremover. Norge scorer høyt på internasjonale rangeringer både av innovasjon og konkurransevennlighet, men hvorfor Norge gjør det svakere enn sammenlignbare land, problematiseres ikke. Satsing på FoU, sterke norske gründer- og eiermiljøer og god kapitaltilgang for vekstselskaper vil være avgjørende for norsk innovasjon, vekst og omstillingsevne fremover[LS1] . Meldingen anerkjenner betydningen av teknologi for vekst, men hvordan Norge skal utvikle og adoptere ny teknologi burde vært mer sentralt. Dette er særlig viktig i en periode der vår mest lønnsomme næring gradvis skal fases ut.

Meldingen har en omfattende behandling av skatt, men det er i hovedsak knyttet til de omfordelende effektene av skattepolitikken. Reduserte skatter som et virkemiddel for å fremme vekst ved å bedre kapitaltilgang eller øke arbeidstilbudet er i liten grad diskutert. Siden opprettelsen av SPU har nær alle fondsmidler blitt benyttet til økt offentlig forbruk fremfor skattelette.

NHO mener at meldingen gir en mangelfull beskrivelse av klima og energi. Norge har et unikt energisystem med stor tilgang til regulerbar vannkraft, men samtidig er over halvparten av energiforbruket i Norge fortsatt fossilt. Om Norge skal være et lavutslippsamfunn i 2060 har vi, som Europa, behov for mer og rimelig energi.

NHO savner en problematisering av Norges tilknytning til EU. Geopolitiske spenninger fremstilles som en av de viktigste utfordringene for norsk økonomi, likevel er konsekvensene for norsk tilknytning til internasjonal økonomi og handelspolitikk generelt, lite berørt. Å fremme internasjonalt samarbeid er et av punktene under hvordan vi skal løse oppgavene smartere, men det relaterer seg kun til klimaområdet og forskning.

For å møte utfordringene omtalt i perspektivmeldingen mener NHO at det bør legges større vekt på følgende områder:

• Innovasjonsevne: Norge må styrke satsingen på FoU, og satsingen må dreies inn på områder som er viktige for næringslivet. Det må satses sterkere på områder der Norge kan gjøre en forskjell og være i front. Tilgang på risikokapital er et særlig utfordrende område, gitt norsk eier- og industristruktur, og må adresseres. Vi viser for øvrig til Abelias Omstillingsbarometer for indikatorer for Norges utfordringer med innovasjon, FoU og kapitaltilgang.
• Skatt: Norge trenger en forutsigbar skattepolitikk som fremmer er produktivt næringsliv og gir gode incentiver til nyetableringer og vekst. Da må skattenivået holdes på et konkurransedyktig nivå og innrettes slik at det lønner seg å drive virksomhet i Norge. Skattepolitikken må også fremme privat eierskap og tilgang til risikokapital i Norge som selskaper i en vekstfase er særlig avhengig av. Vi viser for øvrig til NHOs notat til finanskomiteen om skatt og avgift i forbindelse med statsbudsjettet for 2025.
• Energi og klima: For å nå klimamål og utvikle ny industri, må vi øke krafttilgang gjennom ny større kraftproduksjon, som ny vannkraft, havvind og landvind. I tillegg må det satses på energieffektivisering og sol. Det kan sikre et godt grunnlag for videre utvikling av konkurransekraft og bedrifter. Det er avgjørende at vi fortsetter energi- og klimasamarbeidet med Europa, der vi har et spesielt stort etterslep. Kraftløftet bør videreutvikles og forsterkes.
• Geopolitiske tilpasninger for Norge og forholdet til EU: I en tid der global uforutsigbarhet øker, må Norge sikre et tett og langsiktig forhold til EU for å sikre norske interesser. Det innebærer å ivareta EØS-avtalen og være tett på prosesser i EU som angår utviklingen av det indre marked. Det samme gjelder EU-prosesser som faller utenfor EØS-avtalen. Det vil bidra til at norsk næringsliv opprettholder like vilkår som europeiske bedrifter. Samtidig må vi holde god kontakt med andre relevante land, herunder USA, for å bidra til forutsigbare rammebetingelser for norske bedrifter og for å sikre at Norge blir regnet som en relevant partner. Vi viser til NHOs internasjonale strategi for ytterligere utdypning.