Årets statsbudsjett er ikke det ambisiøse forskningsbudsjettet Norge trenger. Både Draghi-rapporten og Perspektivmeldingen understreker de enorme omstillingsbehovene vi står i, og som vil bli enda større i fremtiden. Vi trenger vekst i offentlig FoU-bevilgning til 1,2 prosent for å klare å møte morgendagens utfordringer. Dette svarer dessverre ikke dette budsjettet på.  

Forskningsrådet er opptatt av hele landets forsknings- og innovasjonskraft. Budsjettforslaget for 2025 viser en realnedgang på 3,5 prosent på FoU-budsjettet i Norge. I Norge blir FoU som andel av BNP 0,89 mot 0,93 i 2024.  Dette henger til dels sammen med lavere kontingent til Horisont Europa. 

De overordnede bevilgningene som Forskningsrådet konkurranseutsetter ligger stabilt, og forsknings- og innovasjonsaktiviteten vil bli videreført på samme nivå. Konkurranseutsetting av forskningsmidler gir kvalitet, kraft, fart, retning og kobling.  

Forskningsrådet går fra og med januar over til en ny budsjettmodell, fra nettobudsjettert til bruttobudsjettert virksomhet, med tilsagnsfullmakter. Den nye modellen er en teknisk omlegging av budsjetteringen av Forskingsrådet og vil i seg selv ikke medføre noen direkte konsekvenser for verken den enkelte forsker, prosjekt eller nivået på den samlede forskingsaktiviteten.  

Regjeringen har i statsbudsjettet for 2025 også gitt Forskingsrådet i oppdrag å greie ut hvor mye regnekraft Norge vil trenge de kommende årene, behovet for og organisering av en eventuell nasjonal infrastruktur for regnekraft til forsking, forvaltning og kunstig intelligens.  

Det er svært positivt at vi har fått dette viktige oppdraget. Vi leverte før sommeren en opptrappingsplan som viste at investeringer i tungregning vil ha stor betydning for blant annet norsk konkurransekraft, kapasitet, kvalitet og samfunnssikkerhet i forskningen. Dersom investeringene i tungregneressurser holdes på samme nivå som i dag, vil gapet mellom behov og kapasitet øke, og derfor er det svært positivt at regjeringen nå starter dette svært viktige arbeidet. 

Det er svært positivt at tematikken om et helhetlig forskingssystem for åpen, skjermet og gradert forskning omtales i budsjettforslaget, og at Kunnskaps-, Forsvars og Justisdepartementet ser på løsninger. Forskningsrådet ser fram til videre omtale av helhetlig forskingssystem som er varslet i den kommende stortingsmeldingen om forskningssystemet som kommer til våren. 

Regjeringen styrker satsingen på kvanteteknologi gjennom Forskningsrådet med 70 millioner kroner. Kunnskapsdepartementet vil i så fall bidra med 30 millioner, mens Forsvarsdepartementet bidrar med 40 millioner. Dette er et viktig og fremvoksende felt, og har stor betydning for sikker kommunikasjon, FoU og næringsutvikling innen sensorområdet hvor Norge har gode muligheter og det er viktig for Norge deltar internasjonalt i utviklingen av kvantekomputing.  

Driftsbevilgningen til Forskningsrådet er på samme nivå som i 2024. Både størrelsen på bevilgningen og endringer i oppdrag som er foreslått i statsbudsjettet er som forventet. Dette betyr at vi kan ha samme aktivitetsnivå i 2025.