De første innspillene fra UiT Norges arktiske universitet er knyttet til Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport:

• Det er klart for detaljprosjektering av et nytt universitetsmuseum i nord, som vil ta et særlig ansvar for formidling av samisk og kvensk språk, kultur og historie.
• Videre finansiering av arbeidet med samisk leksikografi er nødvendig for at samisk språk skal bli samfunnsbærende.

Videre gir UiT innspill på forskning og løpende klimaovervåking i Arktis og nordområdene:

• Forskningsinitiativet Polhavet 2050 samler 18 norske institusjoner for å forberede Norge og verden på et isfritt polhav.
• Fartøyet FF Helmer Hanssen, en viktig ressurs for arktisk, marin utdanning og forskning, må fornyes og på sikt erstattes.

I omtalen av viktige kunnskapsleveranser fra Arktis, vil UiT særlig kommentere samarbeidsprosjektet COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord. Når regjeringen foreslår å fjerne finansieringen til COAT, tar den ikke hensyn til at midlene går til samarbeidet mellom UiT, Norsk Polarinstitutt, NINA Meteorologisk Institutt.

UiT vil også gjøre komiteen oppmerksom på planene om et innovasjonssenter på Finnfjord, som kan ligge i forlengelsen av forskningsutlysningen til bærekraftig fôr i budsjettforslagene fra Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Klar for forprosjekt

Kunnskapsdepartementet omtaler i budsjettforslagets kapittel 260, post 50 et nytt universitetsmuseum i Tromsø. Her går det fram at prosjektet er klart for detaljprosjektering, etter at UiT og Statsbygg har levert konseptvalgutredningen for et nedskalert prosjekt på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

Sannhets- og forsoningskommisjonen har pekt på et stort behov for å bygge kunnskap i majoritetsbefolkningen om Norges minoriteter og urfolk. Det nye museet, plassert på den vedtatte og regulerte tomta i Tromsø sentrum, vil gjøre kunnskapen om samisk og kvensk språk, kultur og historie tilgjengelig for mange flere enn i dag. I tillegg vil det styrke attraktiviteten og næringsutviklingen i sentrum av Tromsø.

UiT vil også minne om at regjeringen allerede i 2016 besluttet at Nord-Norge skal få et nytt universitetsmuseum, fordi tilstanden på dagens museum ikke gjør det mulig å forvalte og formidle landsdelens natur- og kulturhistorie etter lov og forskrift.

Språklig revitalisering trenger samisk ordforråd

Samisk leksikografi er en viktig del av den språklige revitaliseringen. Dette arbeidet kartlegger og utvikler ordforråd for de samiske språkene i en ny tid. Ut av et slikt systematisk og langsiktig arbeid kommer en- og tospråklige ordbøker og terminologi for ulike fagområder. I statsbudsjettet for 2024 lå det 1,5 millioner kroner på kapittel 260, post 50 til UiT for å etablere et senter for samisk leksikografi. Daværende forsknings- og høyere utdanningsminister omtalte satsingen som starten på et språkløft. UiT er derfor overrasket over at regjeringen ikke satser videre på arbeidet med samisk leksikografi.

Forskning og løpende klimaovervåking i Arktis og nordområdene

I budsjettforslagets del III, 9 omtaler regjeringen forskningsinitiativet Polhavet 2050. I dette prosjektet er GoNorth og Framtidens Polhav slått sammen til ett, tverrfaglig prosjekt, som samler 18 norske forskningsinstitusjoner. Polhavet 2050 skal forberede Norge og verden på et isfritt polhav og de konsekvensene denne store naturendringen vil få for klima, økosystem, næringsliv, økonomi og sikkerhet og geopolitikk i nordområdene.

Omfanget og kvaliteten på vitenskapelig aktivitet i Arktis er avhengig av moderne og tilgjengelig infrastruktur. UiT ønsker å gjøre komiteen kjent med at fartøyet FF Helmer Hanssen er i bruk til forskning og høyere utdanning i arktiske havområder omtrent 300 døgn i året. FF Helmer Hanssen har passert normert levetid. Nødvendige reparasjoner og utbedringer forlenger levetiden, men på lengre sikt kan ikke FF Helmer Hanssen fylle rollen som en del av den norske infrastrukturen for forskning og utdanning i arktiske, marine miljø. Derfor planlegger UiT, sammen med UNIS og NTNU, en ny flytende arktisk campus.

Særlig om COAT

I omtalen av viktige kunnskapsleveranser fra Arktis, vil UiT særlig kommentere at regeringen fjerner finansieringen av samarbeidsprosjektet COAT, systemet som løpende overvåker og varsler klimaendringene i nord.

Kuttet rammer for det første norske forvaltningsorgan som Miljødirektoratet, Sysselmesteren og Finnmarkseiendommen, som ikke lenger vil få løpende rapporter med status og prognoser for klimaendringenes konsekvenser i nord. Det samme vil gjelde naturbaserte næringer i nord, som reindrift, og skogdrift.

Kuttet vil for det andre ramme Arktisk råds arbeidsgrupper og andre nasjonale og internasjonale vitenskapelige samarbeid som bruker data fra COAT til å dokumentere og håndtere klimaendringene.

For det tredje vil en avvikling av COAT svekke Norges posisjon som en internasjonalt ledende kunnskapsleverandør om klimaendringene og klimaendringenes effekter i nordområdene.

Når regjeringen foreslår å fjerne finansieringen til COAT, tar den ikke hensyn til at midlene går til samarbeidet mellom UiT, Norsk Polarinstitutt, NINA Meteorologisk Institutt. Etter at Stortinget tok driften COAT av inn på statsbudsjettet for 2024, ble COAT organisert som et eget senter. Samarbeidspartnerne har laget en avtale om bruken av midlene i tråd med oppgavene som tilfaller den enkelte institusjonen. Kuttforslaget rammer altså ikke bare UiT, men også Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og NINA. UiT kan ikke bruke av sin lavere ramme på å rette opp et kutt som rammer andre institusjoner i den norske forvaltningen, eller finansiere eksterne forvaltningsoppgaver.

Av hensyn til den nasjonale forvaltningen og det internasjonale klimasamarbeidet anbefaler UiT at midlene til COAT kommer tilbake på statsbudsjettet. Hvis det skjer på UiTs ramme på kapittel 260, post 50, er det viktig å ta hensyn til at COAT ikke er UiTs prosjekt alene. Midlene må derfor øremerkes til bruk for COAT av UiT, Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og NINA i henhold til avtalen mellom partene.

Nasjonalt innovasjonssenter for fangst, lagring og utnyttelse av karbon

Regjeringen foreslår en utlysning fra Norges forskningsråd i oppfølgingen av samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, finansiert over budsjettene til Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

UiT har gitt næringskomiteen innspill på at denne utlysningen bør prioritere prosjekt der FoU-miljøer samarbeider med fôrprodusenter og annen industri, og at den bør rette seg mot modne prosjekt som er nær industriell realisering. Da vil midlene bidra til rask oppskalering i produksjonen av bærekraftig fôr. Innspillene baserer seg på mange års samarbeid med smelteverket Finnfjord AS, i et pilotprosjekt der alger tar opp karbondioksid og nitrogenoksid fra fabrikkrøyken. Alger renser altså røyken mens de vokser fram til å bli en sunn, kortreist og bærekraftig marin råvare i fiskefôr.

UiT ønsker å gjøre utdannings- og forskningskomiteen oppmerksom på at erfaringene fra det vellykkede pilotprosjektet og samarbeidet mellom akademia og industri er blitt til planene om et innovasjonssenter på Finnfjord i Senja. Gitt finansiering skal senteret både ta forskningen på bærekraftig fôr videre, og huse FoU-aktivitet for å fange, lagre og utnytte CO₂ fra fabrikkrøyken til andre høyverdige produkt.

Styrke desentraliserte og fleksible studietilbud

Avslutningsvis vil UiT understreke behovet for økt handlingsrom til å utvikle nye utdanninger for å møte behov i nordnorsk nærings- og samfunnsliv. Også i årets budsjettforslag setter regjeringen av midler for å styrke desentraliserte og fleksible studietilbud. UiT vil anbefale at denne satsingen i framtiden blir mer forutsigbar som virkemiddel for å utvikle studietilbud i den langsiktige dialogen med offentlig og privat sektor. Midlene bør også målrettes mer mot den aktiviteten de skal fremme.