STATSBUDSJETTET 2025 – HØRINGSUTTALELSE fra Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets utdannings- og forskningskomite 23. og 24. oktober 2024. Under følger våre kommentarer til forslag til statsbudsjett for 2025.
For å opprettholde vår posisjon som verdensledende sjøfartsnasjon er det helt nødvendig med riktig dimensjonering, og styrket kvalitet, i norsk maritim utdanning ved både videregående skoler, fagskoler, universiteter og høyskoler. Dette har vi opplevd bred politisk støtte til gjennom mange år. Samtidig treffes næringen av flere utviklingstrekk og utfordringer som ytterligere understreker behovet.
Teknologiutvikling og digitalisering gir behov for økt kunnskap og kompetanse, både i utvikling, implementering og bruk av de nye teknologiene.
Samtidig ser vi mangel på sjøfolk både i Norge og internasjonalt, et problem som ventes å øke de neste årene. I tillegg gir et endret sikkerhetspolitisk bilde strengere sikkerhetskrav til hvilke land næringen kan samarbeide med på personellsiden.
Behovet for styrket maritim utdanning handler også om den norske skipsfartens sentrale rolle i Totalforsvaret og som del av den nasjonale skipsfartsberedskapen. Ved krise eller krig er Norge avhengig av å benytte seg av de ressursene og kapasitetene som finnes i skipsfartsnæringen. Det er nødvendig å arbeide målrettet og systematisk med rekruttering og utdanning innenfor maritime fag i årene framover, for å sikre at vi har personell og kompetanse - både på militær og sivil side.
For rederiene er operasjonell erfaring fra sjø den viktigste kompetansen å tiltrekke seg de kommende ti årene, - i alle ledd av verdikjeden. Operasjonell erfaring fra sjø, er også den typen kompetanse næringen melder at det vil være vanskeligst å få tak i i årene som kommer.
Alt dette stiller krav til oppdaterte utdanningsløp, men også til riktig etter- og videreutdanning av dagens maritimt ansatte. Derfor er det uforståelig at de to viktigste utdanningspolitiske satsningene på maritim utdanning og kompetanse er fraværende i Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
- VIDEREFØRE PRIORITERINGEN AV MARITIM KOMPETANSE
Maritim profesjonsutdanning er svært spesialisert og er liten målt i antall studieplasser. Fagmiljøene er relativt sett svært små ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Sammenslåing de senere årene har ført til at utdanningsinstitusjonene vokser, og det er stadig flere prioriteringer som skal gjøres. Dessverre ser vi at kostbare utdanninger bestående av få studenter og små fagmiljø nedprioriteres. En satsing, presisering og øremerking av midler i statsbudsjettet er derfor helt avgjørende for å sikre kvalitet i maritim operativ utdanning.
Samarbeidsprosjektet MARKOM har spilt en svært viktig rolle for å heve kvaliteten i maritim profesjon- og fagskoleutdanning. Øremerkede midler til denne utviklingen har vært helt nødvendig for at Norge skal kunne utdanne sjøfolk. Ettersom det er besluttet å avvikle MARKOM som prosjekt, var det i Kap.260 i statsbudsjett for 2024 avsatt øremerkede midler til maritim operativ utdanning. Norges Rederiforbund stiller seg helt uforstående til at denne øremerkingen av midler er borte i forslag til statsbudsjett for 2025.
Rasjonale for en øremerket satsing på maritim operativ utdanning synes ikke å ha endret seg de senere årene, men heller styrket seg i lys av den sikkerhetspolitiske situasjonen og omstillingen næringen står overfor. Fravær av øremerking av midler bryter en langvarig tradisjon med å sikre kvalitet og satsing på maritim operativ utdanning.
Norges Rederiforbund mener satsing på maritim utdanning må styrkes, og at øremerkede midler i Kap. 260 må gjeninnføres.
- UTVIKLE BRANSJEPROGRAM SOM EN DEL AV ETTER- OG VIDEREUTDANNINGSSYSTEMET
Myndighetene må sørge for gode ordninger og incentiver for at bedrifter skal kunne satse på strategisk etter- og videreutdanning av sine ansatte, og for at livslang læring skal være for alle. Utdanningsinstitusjonene må settes i stand til å produsere og levere gode etter- og videreutdanningstilbud uten at dette er på bekostning av det ordinære utdanningstilbudet.
Bransjeprogrammene er en modell som passer bedrifter og ansatte godt. Korte, tilpassede etter- og videreutdanningsmoduler som enkelt kan kombineres med arbeids- og familieliv er modeller vi trenger mer av i fremtiden, ikke mindre. I tillegg bidro bransjeprogrammet til å styrke og videreutvikle trepartssamarbeidet ved at partene samarbeidet fortløpende om nye utdanningstilbud..
Bransjeprogrammet var et treffsikkert, relevant og tidseffektivt kompetansepolitisk tiltak. Rederiforbundet mener derfor at avviklingen av bransjeprogrammet for maritim næring er negativt, all den tid næringen har et sterkt behov for etter- og videreutdanning.
Norges Rederiforbund mener bransjeprogrammet for maritim næring i Kap. 257 må videreføres, og at bevilgningen settes til 15 millioner kroner. I tillegg bør det legges frem en konkret plan for videreutvikling av denne typen programmer med en mer forutsigbar og varig finansiering.
Med hilsen
Norges Rederiforbund
Karin Gjerløw Høidahl
Seksjonsleder, Kompetanse, rekruttering og utdanning