Statsbudsjett 2025 - Høringsuttalelse fra Norges Rederiforbund

Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets næringskomité 17. oktober 2024. Under følger våre kommentarer til Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025. 

Rederinæringen har gjennom mange år opplevd bred politisk støtte til de maritime rammevilkårene. Det vurderes derfor som positivt at Støre-regjeringen viderefører stabile rammevilkår for maritim næring, herunder rederiskatteordningen, samt styrker tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk. Dette er sentrale maritime rammevilkår som sikrer at norske rederier og sjøfolk er konkurransedyktige sammenlignet med ordningene i Europa for øvrig.  

Den makroøkonomiske situasjonen gjør det imidlertid viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap. Det mener vi er uheldig, og vi skulle gjerne sett en tydeligere satsning på blant annet bedre rammevilkår for grønn omstilling i rederinæringen. Å lykkes med det grønne skiftet er en forutsetning for at Norge skal besvare sin ledende maritime posisjon.  

1. FJERNE DEN EKSTRA ARBEIDSGIVERAVGIFTEN

Det ble innført ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 750 000 kroner i 2023. I 2024 ble beløpsgrensen hevet til 850 000 kroner. Norges Rederiforbund har tidligere vist til at den midlertidige økte arbeidsgiveravgiften må fjernes i sin helhet, da den er en stor ulempe for de bedriftene som ansetter høykompetent arbeidskraft, blant annet for å finne innovative løsninger for å kutte klimautslipp. Det er derfor positivt at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 har foreslått å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften. 

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften i sin helhet.

1. VIDEREFØRE FRITAKET FOR CO2-AVGIFT PÅ MINERALSKE PRODUKTER

Skip i utenriksfart har hatt et fritak for CO_2-avgift på mineralske produkter. Regjeringen foreslår at fritaket oppheves fra 2025, og at det innføres en egen sats for mineralolje, naturgass og LPG til utenriks sjøfart. Regjeringen uttaler samtidig at bruk av doble virkemidler i klimapolitikken ikke er hensiktsmessig, dvs. at det samme utslippet av klimagasser i utgangspunktet ikke bør ilegges både kvoteplikt og avgift. Bruk av mineralske produkter som gir kvotepliktige utslipp, bør derfor som hovedregel fritas for CO_2-avgift.

 Norges Rederiforbund mener opphevelsen av fritaket for skip i utenriksfart først og fremst vil bidra til adferdsendringer, slik regjeringen også legger til grunn i budsjettdokumentene. Forslaget vil i beste fall ha en svært begrenset effekt på utslippene av klimagasser. Skip i utenriksfart har gjennom mange år hatt et fritak for CO2-avgift på mineralske produkter. Vi mener dette fritaket bør videreføres frem til det er endelig avklart med ESA om kvotepliktige utslipp kan fritas for avgift. I tillegg er det viktig at avgiftsnivået i Norge fastsettes i lys av avgiftsnivået i landene rundt oss. Dette sikrer at avgiftssystemet bidrar til reelle kutt i utslippene av klimagasser, og ikke kun adferdsendringer.

 Norges Rederiforbund ber Stortinget videreføre fritak for skip utenriksfart for CO2-avgift, frem til det er endelig avklart med ESA om kvotepliktige utslipp kan fritas for avgift. Videre ber vi Stortinget sikre at avgiftsnivået for skipsfarten i Norge er på linje med avgiftsnivået i landene rundt oss. 

1. BEVARE OG STYRKE TILSKUDDSORDNINGEN FOR NORSKE SJØFOLK

Tilskuddsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk er avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i hele den norske maritime klyngen.

Regjeringen lovet i Hurdalsplattformen at den ville styrke tilskuddsordningen. Det er derfor positivt at regjeringen har foreslått å øke makstaket i ordningen fra kr. 220 000 til kr. 225 500. Det tilsvarer en økning på 2,5 prosent, som likevel er mindre enn prisjusteringen i budsjettet.

Norges Rederiforbund ber Stortinget om å styrke tilskuddsordningene for sjøfolk. Makstaket bør som et minimum justeres til kr. 225 500, i tråd med regjeringens forslag.

1. STERKERE KLIMAVIRKEMIDLER FOR GRØNN OMSTILLING AV SKIPSFARTEN

Maritim næring er en spydspiss i den internasjonale skipsfartens arbeid med klima- og miljøteknologi. Det investeres i dag store sommer i grønne løsninger, og i årene fremover vil kapitalbehovet bli enda større. Det er derfor avgjørende at regjeringen følger opp egne klimaambisjoner for maritim næring, slik at næringen ikke sakker akterut i det grønne skiftet.

Norges Rederiforbund mener det er viktig at norsk skipsfart fra 2024 er en del av EUs kvotehandelssystem. Når kvotehandelssystemet er fullt faset inn i 2026 anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner i avgifter. Inntektene fra kvotesalg bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet. Det avgjørende er at det kommer på plass treffsikre risikoavlastnings- og støtteordninger som faktisk bidrar til reduksjon av CO2-utslipp og til at skipsfarten når de vedtatte klimamålene for 2030.

Norges Rederiforbund mener at kvotekjøp fra rederinæringen under EUs kvotehandelssystem bør brukes til å finansiere ny grønn maritim teknologi, gjerne gjennom et fond etter modell av NOx-fondet.

1. NORSK PRIVAT EIERSKAP – VERDSETTELSEN AV ARBEIDENDE KAPITAL

Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk, privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge, herunder grønn omstilling. Dette er eiere med et industrielt og langsiktig perspektiv for sine virksomheter, noe som er avgjørende for en kapitalintensiv og syklisk næring. Stortinget har de siste årene økt både formuesskatten og utbytteskatten, og dette har svekket konkurransedyktigheten til det norske private eierskapet. Norges Rederiforbund mener det er behov for en betydelig reduksjon av blant annet formuesskatten på såkalt arbeidende kapital. Regjeringen har isteden valgt å foreslå innstramninger i utflyttingsskatten, noe som ikke gjør noe med de grunnleggende utfordringene i skattesystemet i dag som gir insentiver til å flytte ut.

Norges Rederiforbund mener arbeidende kapital bør fritas for formuesskatt. På veien mot et fullt fritak, bør verdsettelsesrabatten for arbeidende kapital økes.

Med hilsen

Norges Rederiforbund

Thomas Saxegaard

Seksjonsleder politikk