MiRA- En unik organisasjon for landsdekkende integreringsarbeid

Notat til høring i kommunal og forvaltningskomiteen

Både nasjonalt og internasjonalt har vi over tid stått i en krisesituasjon hvor krig, naturkatastrofer og alvorlige menneskerettighetsovergrep har bitt seg fast i verdensbilde. Rekordmange mennesker i verden er drevet på flukt og Norge er i 2024 anmodet om å bosette 37000 flyktninger. Et godt etablert og faglig velfungerende frivillig samfunn med en mangeårig kompetanse som organisasjonene som er nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet er i en slik situasjon helt avgjørende. MiRA-Senteret takker derfor for videre driftstilskudd på samme nivå over kap. 671, post 71: «Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet» for 2025, men er sterkt bekymret for veien videre når regjeringen forslår å gjøre ordningen om til en søkbar ordning fra 2026. MiRA-Senteret ser med stort alvor på forslaget og mener at det å fjerne øremerkingen er en skadelig løsning som vil svekke det fremtidige integreringsarbeidet.

Etablerte nasjonale ressursmiljøer trues av prosjektbasert drift                                                                MiRA-Senteret har i over 35 år arbeidet for reell integrering av kvinner med minoritetsbakgrunn. Senteret er en brobygger og kompetanseformidler med unik kunnskap om hvilke tiltak som fungerer i integreringsarbeidet. I likhet med alle de andre etablerte nasjonale ressursmiljøene bidrar vi hver dag til å gjøre en forskjell i integreringsarbeidet.

Forutsigbarhet er helt avgjørende i dette arbeidet. I en årrekke har MiRA-Senteret kunnet starte planleggingen av året som kommer allerede fra oktober, når statsbudsjettet legges frem. Dette har vært mulig nettopp fordi nivået på driftsgrunnlaget har vært sikret gjennom det øremerkede tilskuddet over kap. 671, post 71: «Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet».

Når regjeringen nå i statsbudsjettet for 2025 foreslår og fjerne øremerkingen fra budsjettår 2026 i denne ordningen og heller gjøre den om til en søkbar ordning, fjernes denne forutsigbarheten. Selv om forslaget legger opp til bevilgning over en 4 årsperiode vil en søknadsbasert ordning, uansett hvordan den innrettes, føre til at etablerte nasjonale ressursmiljø som har gjort en avgjørende innsats på integreringsfeltet i en årrekke trues. Driftsgrunnlaget blir fjernet, og organisasjonene tvinges over i en mer prosjektbasert drift. Dette betyr mindre grad av forutsigbarhet i drift og større grad av usikkerhet i tilbud som er avgjørende for mange menneskers hverdag. Samtidig må hver organisasjon i større grad måtte avsette personalressurser til søknadsskriving og opplæring av nye ansatte fra år til år. Dette er etter vår mening en helt uforsvarlig bruk av ressurser, der midlene i større grad vil gå til administrative oppgaver heller enn å komme sårbare mennesker og integreringsarbeidet til gode.

«Nye» organisasjoner kan også i dag inkluderes i ordningen!

Et viktig argument for omgjøring av ordningen er at ordningen, slik den er i dag ikke sikrer at nye organisasjoner som også jobber innenfor kriteriene for å bli nasjonale ressursmiljø i dag ikke har mulighet til å bli en del av ordningen. MiRA-Senteret mener dette er feil, og vil vise til at flere nye organisasjoner både har kommet til og blitt tatt ut av ordningen. Dette viser også at organisasjonene som er i ordningen blir fortløpende evaluert og at det også i dag stilles klare kriterier for ordningen.

Langsiktigheten i integreringsarbeidet forsvinner  
MiRA- Senteret har gjennom en årrekke opparbeidet seg høy kompetanse innenfor en rekke felt og har også et generasjonsperspektiv der kvinner og unge jenter jobber sammen og utvikler langsiktige løsninger for et styrket integrerings- og inkluderingsarbeidet. Denne videreutviklingen av kompetanse anser vi som vanskelig å fortsette med hvis driftsgrunnlaget blir svekket. Vi anser det derfor som svært alvorlig at denne formen for mangeårig kompetanse på feltet nå, gjennom en søkbar ordning, vil svekkes. 

Ser vi tilbake til når denne ordningen fikk sin form i 2012 var det nettopp viktigheten av å sikre en fleksibel ordning som ga rom for fornyelse og bredde i organisasjonslandskapet og som sikret innvandrerbefolkningen en stemme, som var daværende BLD-minister Inga Marte Thorkildsen, sitt hovedargument for at en øremerket ordning skulle erstatte en søknadsbasert tilskuddsordning for landsdekkende organisasjoner. I rapporten fra 2018: «Gjennomgang av Post 71 – Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet» blir ordningen evaluert. Her blir både betydningen av den mangeårige kompetansen opparbeidet i organisasjonene framhevet, og det blir også trukket fram hvor viktig forutsigbarheten i øremerkingen er for organisasjonene. Rapporten oppsummerer med en anbefaling om at ordningen beholdes som en øremerket ordning. Dette begrunnes med at øremerking gir et rammeverk for tildeling av midler som legger til rette for at midlene brukes på en mest mulig effektiv måte, der også faglige hensyn ivaretas i en viss grad[1].

En eventuell søknadsbasert ordning må beskytte etablerte nasjonale ressursmiljø

MiRA-Senterets innsats skaper i dag reell utvikling på integrerings- og kvinnerettighetsfeltet, både på lokalt og nasjonalt nivå. I den pågående flyktningsituasjonen står organisasjoner som MiRA-Senteret klare med metoder som fungerer og et nettverk som over en årrekke er utviklet med tillit innad i minoritetsmiljøene. Når 2024 startet med dysterhet med flere drap på kvinner, begått av noen i nær relasjon til ofrene bidro MiRA-Senteret med vår mangeårige erfaring med voldsforebyggende arbeid og rettet fokus mot utfordrende forklaringsfaktorer som bidrar til økt skjevfordeling mellom minoriteter og majoriteter i samfunnet.

Kun med en sikkerhet i driftsmidlene kan vi videreutvikle vårt avgjørende arbeid, planlegge langsiktig og sikre forutsigbarhet i vårt arbeid med og for minoritetskvinner og unge jenter i Norge. Vi ber derfor om at Regjeringen reverserer sitt forslag og sikrer at øremerkingen av midler til de nasjonale ressursmiljøene består! Kun slik vil regjeringen ta sin del av ansvaret for å skape langsiktighet og sikre at den mangeårige kompetansen på feltet består.

Blir ordningen likevel omgjort til en søknadsbasert ordning må det være tydelige kriterier for hva som kreves av organisasjonene og målrettet innsats over tid må veie tungt. Inkludering av nye organisasjoner som nasjonale ressursmiljø må også forutsette at politikerne sikrer mer penger inn i ordningen slik at allerede godt etablerte nasjonale ressursmiljø fortsatt blir sikret deres avgjørende driftsgrunnlag. 

[1] Ideas2Evidence og Vista Analyse (2018) Gjennomgang av Post 71 – Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet. https://evalueringsportalen.no/evaluering/gjennomgang-av-post-71-tilskudd-til-innvandrerorganisasjoner-og-annen-frivillig-virksomhet/evaluering-av-tilskudd-til-frivillige-organisasjoner.pdf/@@inline Publisert 2018. Lastet ned 15.10.2024