Høringsinnspill fra Kongsberggruppen ASA og FSi.  Koordinert med Norsk industri/NHO.

Ved behandlingen av langtidsplanen for Forsvarsektoren slo en enstemmig komite fast at: «Forsvarsindustrien er en strategisk ressurs for forsvarssektoren. For å sikre nasjonal egenevne, beredskap og støtte til Forsvarets virksomhet er det nødvendig at norsk forsvarsindustri styrkes og at produksjonskapasiteten økes.»

I innstillingen står det også at: «Komiteen mener det er et stort behov for å øke produksjonskapasiteten i norsk forsvarsindustri, og viser til at norsk forsvarsindustri er i ferd med å investere flere milliarder kroner i nye produksjonsanlegg. Komiteen mener derfor det er naturlig at regjeringen legger til rette for ytterligere investeringer i sektoren ved å inngå langsiktige forpliktende avtaler om leveranser. Komiteen forutsetter at praktiseringen av anskaffelsesregelverket og gjennomføringen av investeringene tilpasses for å sikre at investeringer og anskaffelser kan gjennomføres så raskt det lar seg gjøre. Komiteen forventer at regjeringen, på lik linje med nærstående EU-land, utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen fullt utfor å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Med publiseringen av "Veikart for økt produksjonskapasitet i forsvarsindustrien" 10. oktober 2024, signaliserer regjeringen at den har til hensikt å følge opp intensjonen i Komiteens enstemmige merknader. I forslaget til forsvarsbudsjett for 2025 legger regjeringen opp til å følge opp langtidsplanen i tråd med innstillingen.  For industrien er dette viktige signaler om at det nå planlegges konkrete tiltak som vil bidra til økt forutsigbarhet og mindre risiko.

Ved behandlingen av langtidsplanen ga FSi uttrykk for at forutsigbare og stabile rammebetingelser er helt avgjørende for industrien.  Komiteens enstemmige tilslutning til innstillingen var et viktig bidrag til dette.  For forsvarsindustrien er det svært viktig at enstemmigheten om langtidsplanen i størst mulig grad følges opp med enstemmighet i de årlige budsjettinnstillingene. Det vil ha stor betydning for industriens oppfatning av hvor i stor grad vi kan legge til grunn at planen vil bli gjennomført som forutsatt og følgelig for i hvilket omfang forsvarsindustrien finner det forsvarlig å investere i økt produksjonskapasitet.

Vi henstiller derfor til komiteen om å legge til rette for å sikre størst mulig enstemmighet om budsjettet.

Vi har følgende merknader til budsjettforslaget:

1.  Kap. 1700/73 – Kap 1760/45, Forskning og utvikling (FOU) - Støtte til utvikling av norsk forsvarsteknologi

Regjeringen vil øke bevilgingen til tilskudd til FOU-prosjekter på 1700/73 til om lag 135 millioner kroner.  Det er positivt og gir muligheter for at flere små og mellomstore bedrifter kan få tilskudd til utvikling av forsvarsteknologi. Det legges også opp til å øke bevilgningen til FOU på 1760/45 med 519,1 millioner kroner. Samlet er dette en kraftig satsning på FOU. Det er imidlertid uklart om den økte FOU-bevilgningen på 1760/45 vil være disponibel til samarbeidsprosjekter med industrien.

Forsvarsdepartementets ordning for støtte til FOU-prosjekter er et svært viktig virkemiddel for å gjennomføre mindre utviklingsprosjekter i samarbeid mellom Forsvarssektoren og industrien. I lys av at det signaliseres at Forsvarssektoren i større grad ønsker å utnytte potensialet til innovative små og mellomstore bedrifter, og at denne ordningen i mange tilfeller har vist å være inngangsporten til Forsvaret for slike bedrifter, bør posten etter vår mening ytterligere styrkes.  Forslaget i proposisjonen om en bevilgning om lag 135 millioner kroner, innebærer reelt at omfanget er tilbake på nivå med budsjettet for 2022.

Vi foreslår derfor at det omprioriteres 50 millioner kroner fra kapittel 1760/post 45 til kapittel 1700/post 73, slik at bevilgingen øker til om lag 185 millioner kroner.

2. Nye Fregatter/Standardiserte fartøyer, Kap.1760/Post 45

Nye fregatter

Anskaffelsen av nye fregatter kan bli den største anskaffelsen til Forsvaret noen gang.  Ved behandlingen av langtidsplanen sluttet en enstemmig komité seg til følgende merknad: «Komitéen vil understreke viktigheten av at det i forbindelse med anskaffelsen av nye fregatter blir inngått industrisamarbeidsavtaler med leverandøren, og at regjeringen legger opp til at det inngås et bredt strategisk industri- og myndighetssamarbeid med leverandørnasjonen.»

Det er svært viktig å sikre at anskaffelsen i størst mulig grad bidrar til å styrke norsk forsvarsindustri sine kapasiteter innenfor de teknologiske kompetanseområdene i den forsvarsindustrielle strategien. Erfaringene fra andre store anskaffelser, slik som bl.a. F-35 og nye ubåter, tilsier at det da er avgjørende at Norge har en klar oppfatning om hva nasjonen skal oppnå industrielt gjennom anskaffelsen. Det krever at det utarbeides en nasjonal strategi for dette. Det er et omfattende arbeid som må gjennomføres i tett samarbeid mellom industrien og myndighetene. Som ved anskaffelsen av F-35 og nye ubåter, bør det etableres samarbeidsfora som sikrer en strukturert dialog mellom myndighetene og industrien og at det utad fremføres et omforent budskap om hva Norge krever og forventer industrielt.  I lys av at langtidsplanen legger opp til at nye fregatter skal innføres allerede fra 2029 haster det å komme i gang. FSi er bekymret for at det kan bli for kort tid til å utarbeide og gjennomføre strategien, dersom ikke arbeidet kommer i gang umiddelbart.

Standardiserte fartøyer

Ved behandlingen av langtidsplanen hadde komitéen følgende enstemmige merknad: «Komiteen anser at anskaffelsen av nye standardiserte fartøy er en stor mulighet til å styrke og videreutvikle nasjonal kompetanse og beredskap i det maritime domenet. Komiteen mener det er avgjørende at fartøyene av hensynet til nasjonal sikkerhet utvikles og bygges av norskkontrollerte virksomheter, slik at det etableres kapasitet og kompetanse for å kunne understøtte og reparere militære fartøyer langs hele kysten.» FSi er enig i dette.

Budsjettproposisjonen for 2025 omtaler imidlertid ikke den kommende anskaffelsen av standardiserte fartøyer og det legges ikke opp til å bevilge midler til oppstart i 2025. Vi mener det er svært viktig at prosjektet startes opp raskt.  Det vil ta tid å forberede produksjon og langtidsplanen legger til grunn at gjennomføring av anskaffelsen skal starte opp i 2025.  Vi mener også det er viktig å se anskaffelsen av nye fregatter og standardiserte fartøy i sammenheng og at valg av leverandør av standardfartøy skjer i god tid før det fattes beslutning om valg av nye fregatter. Det åpner muligheten for et bredt strategisk samarbeid med myndighetene i fregattleverandørens hjemland om både fregatter og standardiserte fartøyer, tilsvarende måten anskaffelsen av nye ubåter har muliggjort strategisk samarbeid mellom Norge og Tyskland om ubåter og missiler.

3. Eksport av forsvarsmateriell - Etablering av Direktoratet for Eksportkontroll og Sanksjoner (DEKSA)

Flere steder i forslaget til Forsvarsbudsjett for 2025 viser Regjeringen til at iverksatte investeringsprosjekter og internasjonalt materiellsamarbeid gir eksportmuligheter for norsk industri.  I denne forbindelse viser FSi til forslaget til Utenriksdepartementets budsjett for 2025 der regjeringen foreslår å bevilge 60 millioner kroner til driften av DEKSA.  Som vi informerte komiteen om i forbindelse med høringen om eksportkontrollmeldingen i september i år, er FSi positive til etableringen av etaten. Vi registrerer imidlertid at et stadig økende antall lisenssøknader fører til at responstiden på henvendelser til UD øker. Dette forsinker leveranser og kan i ytterste konsekvens innebære at norske bedrifter mister kontrakter i utlandet.  Det er derfor svært viktig at DEKSA tilføres tilstrekkelige ressurser til å kunne behandle lisenssøknader og forespørsler om rådgiving/avklaringer innen rimelig tid.  Vi er usikre på om den foreslåtte bevilgningen på 60 millioner kroner er tilstrekkelig til å sikre dette.