Videreutvikling av en mer bærekraftig norsk alpinnæring

 Forslag til statsbudsjett 2025 | Høringsnotat Næringskomiteen Videreutvikling av en mer bærekraftig norsk alpinnæring

Reiselivet er Norges femte største eksportnæring og en av regjeringens fem eksportsatsinger fram mot 2030. Det er et politisk mål å bygge en mer konkurransedyktig, lønnsom og bærekraftig reiselivsnæring i hele landet.

I mange bygder er alpinanlegget hjørnesteinsbedriften. Anlegget gir store økonomiske og næringsmessige ringvirkninger, og legger grunnlag for vekst, arbeidsplasser og utvikling i en rekke andre virksomheter lokalt. Når virksomheter i og rundt næringen vokser frem, utvikles tjeneste- og opplevelsestilbud, restauranter og kafeer, butikker, og et bredere kulturtilbud. Ikke minst gjelder dette i de mange små anleggene rundt om i landet. Vi ser mer helårsdrift med økt aktivitet, og bruk av eksisterende infrastruktur. I tillegg til næringsliv og arbeidsplasser er små og store, ideelle og kommersielle alpinanlegg viktige arenaer for folkehelse, lek og levende lokalsamfunn i hele landet.

Alpinbransjen bidrar til om lag 7,5 millioner skidager og om lag 4 millioner gjestedøgn i året, bare i vintersesongen. Alpint reiseliv har et stort andel ledig kapasitet, særlig i ukedagene i eksisterende senger, og har et stort potensial for videre vekst i nærmarkeder som SE, DK, DE, UK og NL.

Samtidig som det er satt et eksportmål for reiselivssatsingen på 66 mrd. kroner innen 2030, skal klimautslippene reduseres med 55 prosent. Da må hele næringslivet bidra. Vi i alpinnæringen vil bidra ytterligere inn i dette.

• For å omstille driften og videreutvikle både små og store anlegg i hele landet i en mer bærekraftig retning, trenger alpinnæringen risiko reduserende støtteordninger.
  
  
• Nasjonalt eksportråd viser til behov for å gjennomgå de bedriftsrettede virkemidlene som kanaliseres gjennom virkemiddelapparatet, herunder Enova og Innovasjon Norge.
  
  

Energisparing og bærekraft

Energi er en knapp ressurs. Energieffektivisering er viktig for å sikre kapasitet i det norske energi- og kraftsystemet. Alternativnytten av den sparte energien er betydelig. Behovet for energieffektivisering er størst om vinteren, når presset på kraftsystemet og prisene er høyest. Dette understrekes også av regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2025. Regjeringen viser til at energieffektivisering og fleksibelt elektrisitetsforbruk som reduserer forbrukstoppene, over tid kan føre til lavere investeringsbehov i strømnettet og dempe behovet for andre tiltak for å sikre effektbalansen deler av året. Effektiv bruk av energi står sentralt i ei kostnadseffektiv utvikling av kraftsystemet.

Dette støtter vi. Det er særlig viktig å få på plass tiltak i alpinnæringen, som bruker betydelig mengde energi i vinterhalvåret. Energieffektivisering gjennom modernisering av alpinanleggene vil også bidra til å styrke næringens konkurransekraft og gjøre den mer bærekraftig.  

Bransjeforeningen Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner har utarbeidet en rapport som anslår dagens forbruk, potensialet for energibesparing og foreslår tiltak for energieffektivisering i bransjen.

Virkemiddelapparatet tenker generelt – vi trenger bransjetilpassede ordninger

Regjeringen har gjennom Paris-avtalen og klimasamarbeidet med EU forpliktet seg til å redusere klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990 og netto null innen 2050, sammenliknet med hva utslippene var i 1990. For å lykkes med å nå disse målene må vi tenke bredere og inkludere energikrevende næringer som ikke driver med utgangspunkt i et bygg, og som ikke er del av den tradisjonelle industrien.

Langt på vei tar de fleste støtteordningene utgangspunkt i at man har et bygg. I forslag til statsbudsjett har regjeringen foreslått å bevilge 887 millioner kroner til energieffektivisering i boliger gjennom Enova.

En spesialisert sesongnæring som alpin, hvor aktiviteten og energiforbruket handler om utendørs aktiviteter i vinterhalvåret, blir derfor ikke ivaretatt.

Dagens forbruk og potensiale for energieffektivisering i norske alpinanlegg

Alpinnæringen ønsker å bidra til det det grønne skiftet og et mer effektivt energi- og kraftsystem.

Dagens energiforbruk i norske alpinanlegg

De viktigste driverne for energiforbruket i alpinanlegg er snøproduksjon, heisdrift og flomlys. Beregninger basert på forbruket i et representativt utvalg av norske alpinanlegg (små, mellomstore og store), viser at det totale strømforbruk til drift av alpinanleggene er på om lag 73 GWh årlig, hvorav heisdriften står for om lag 30GWh, snøproduksjon 25 GWh og bakkebelysning 3 GwH. Bygg står for om lag 15 GWh.

Potensialet for energibesparing i norske alpinanlegg

Våre estimat viser at gjennom målrettet modernisering av dagens anlegg kan man spare mellom 20-60 prosent gjennom å bytte til mer moderne skiheiser, 40-60 prosent gjennom å skifte til mer moderne snøproduksjon, og opptil 90 prosent ved modernisering av lysanleggene.

Hva vi trenger

For å omstille mer bærekraftig og energieffektiv drift trenger vår næring incentivordninger som reduserer risiko og som muliggjør det grønne skiftet hos alle våre medlemmer, store som små. Vi trenger ordninger som tar hensyn til alpinbransjens egenart.

Vi anmoder derfor komiteen om å be regjeringen sørge for at Innovasjon Norge/Enova utreder energiøkonomiseringspotensialet i sektorer som ikke omfattes av dagens ordninger, herunder alpinnæringen, for deretter å få på plass økonomisk risikoavlastning som muliggjør raskere omstilling til økt konkurransekraft og et mer bærekraftig reiseliv.

Om Norske Alpin og fjelldestinasjoner og alpinbransjen

Norske alpinanlegg og fjelldestinasjoner er en temabasert interesseorganisasjon som organiserer 220 alpinanlegg, og 7 av de største destinasjonsselskapene i de norske fjellene.

Våre medlemmer er kommersielle alpinanlegg, ideelle alpinanlegg og destinasjonsselskaper i alpine fjellkommuner som representerer bredden i det lokale reiselivet og øvrig næringsliv.

Norsk reiselivsnæring utgjør om lag 171 000 årsverk (7,1 pst. av sysselsettingen i Norge). Bransjen omsetter for 130 mrd. kroner. 245 mrd. om man legger til transport og formidlingstjenester 4,2 pst. av verdiskapingen i norsk fastlandsøkonomi. Medregnet ringvirkningene av verdiskapingen bidrar reiselivsnæringen til en omsetning på vel 350 milliarder kroner.

Alpingjesten er lønnsom og bærekraftig. Bransjen omsatte skipass for 1,95 mrd. kroner i vintersesongen 23/24. For hver krone omsatt i heiskort, omsettes det for ca. syv kroner i de omkringliggende virksomhetene. Årlig skaper alpinbransjen om lag7,5 millioner skidager (besøk), og 4 millioner gjestedøgn i norske fjelldestinasjoner, hvorav om lag 2 millioner av disse er utenlandske gjester.

Camilla Sylling Clausen
Generalsekretær

Helge Bonden
Styreleder

Norske Alpinanlegg og Fjelldestinasjoner