Høringsinnspill fra Stiftelsen Miljøfyrtårn

Høring: Statsbudsjettet 2025 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)
Innspillsdato:

Budsjettinnspill fra Stiftelsen Miljøfyrtårn

Takk for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet 2025. Stiftelsen Miljøfyrtårn foreslår en endring og moderat økning under kap. 1420, post 77. Endringen vil ha positiv effekt på norske små og mellomstore bedrifters (SMBers) grønne omstillingsevne.

Budsjettforslaget anerkjenner Miljødirektoratets avgjørende rolle i å legge til rette for Norges gjennomføring av Europas grønne giv. Miljøfyrtårn støtter forslaget om økt bevilgning grunnet merarbeid med miljøregelverk som er viktig for norsk næringsliv.

Vi savner imidlertid tilrettelegging for at bredden av norsk næringsliv skal kunne etterleve regelverkene. Det er urovekkende at langt under halvparten av landets små og mellomstore bedrifter melder at de er forberedt på å tilpasse seg regelverk om rapportering av bærekraft, og at SMBer sakker akterut i omstillingen (Sparebank1s bærekraftsbarometer). Grønn omstilling i SMBer er en forutsetning for å nå klima- og naturmålene.

Miljøstyring er en grunnplanke for grønn omstilling

I juni innlemmet Stortinget direktiv for bærekraftsrapportering i norsk lov. Fra og med 2025 må de største selskapene blant annet rapportere hvilke bærekraftsområder som er vesentlige for bedriften, og policy, mål og tiltak for forbedring innen disse områdene.

Denne metodikken for styring av miljøarbeidet i en bedrift har vært kjernen i Miljøfyrtårnsertifiseringen gjennom 21 år. Nå legger EU de samme prinsippene for miljø- og bærekraftsstyring til grunn for tidenes største omstilling av europeisk næringsliv. Rapportering om bærekraftsstyring har også en sentral plass i EUs forslag til frivillig standard for bærekraftsrapportering for SMBer som ikke er direkte underlagt regelverket.

Metodikken virker. Enkelte private og kommunale aktører har innført støtteordning for miljøfyrtårnsertifisering av små bedrifter fordi de ser at det skaper omstilling lokalt. Miljøfyrtårnsertifiserte virksomheter kan får gode forsikringsbetingelser fordi forsikringsselskapet observerer at sertifiserte bedrifter har færre skadeutbetalinger.  

Om Stiftelsen Miljøfyrtårn

Miljøfyrtårn er Norges mest brukte standard for tredjepartssertifisert miljøledelse. De andre offentlig anerkjente standardene er ISO 14001 og EMAS, EUs egen standard. Disse er i hovedsak rettet mot større virksomheter. Miljøfyrtårn imøtekommer mindre bedrifters behov for en praktisk tilnærming til miljøsertifisering gjennom å tilby et digitalt verktøy for bærekraftsstyring og –rapportering. Miljøfyrtårn er en ideell stiftelse, stiftet i 2003 av partene i arbeidslivet (LO, NHO, Virke, SMB Norge), KS og et antall kommuner og fylkeskommuner.

Etterspørselen etter tredjepartssertifisert miljøledelse øker raskt. I kombinasjon med samfunnets økte forventninger til bedrifters bærekraftsarbeid, krever den høye etterspørselen kontinuerlig videreutvikling av Miljøfyrtårns standard og av det handlingsrettede verktøyet som forenkler prosessen med å oppfylle standarden. Kostnader ved sertifisering bør holdes på et overkommelig nivå også for de mindre bedriftene.

Miljøfyrtårn drifter nærmest utelukkende basert på lisensinntekter og får ingen offentlig støtte. Med beskjeden støtte kunne Stiftelsen Miljøfyrtårn bedre holdt bedre tritt med SMBers etterspørsel etter en praktisk innrettet tredjepartssertifisering for miljøledelse.

Forslag til endring i kap. 1420, post 77

Budsjettforslaget anerkjenner at «ombruk, miljømerking og standardarder for miljøledelse, produkter og tjenester er viktige verktøy i en forebyggende miljøpolitikk.» (kap. 1420, post 77. Vår utheving.) Posten er tredelt, og én del er øremerket Miljømerking Norge og Standard Norge. Vi stiller oss spørrende til at budsjettposten støtter kun én av tre offentlig anerkjente standarder for miljøledelse. Dette kan oppfattes som konkurransevridende.

Vi foreslår følgende merknad:

Komiteen ber regjeringen utvide øremerkingen av tilskuddsmottakere under kap. 1420 post 77 til å omfatte Stiftelsen Miljøfyrtårn og eventuelt andre ideelle aktører som oppfyller kriterier for måloppnåelse. Komiteen ber regjeringen øke bevilgningen på posten med 1,5 millioner kroner til hver ny aktør som kan søke støtte etter denne endringen.