INNSPILL TIL HØRING OM BUDSJETTFORSLAG FOR 2025

Alle norske innbyggere har en ting felles - de bor i en kommune og mottar spesialisthelsetjenester fra et helseforetak. De er gjensidig avhengig av hverandre for å ivareta befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester. Norsk Sykepleierforbund (NSF) er dypt bekymret for at for svak investering i den offentlige helsetjenesten vil redusere tilbudet til befolkningen. NSF mener det er behov for en forpliktende, tverrpolitisk langtidsplan som synliggjør hva det vil koste å ruste opp helse- og omsorgstjenestene for å møte veksten i etterspørsel i årene fremover. 

NSF anbefaler komiteen å prioritere følgende områder/tiltak i det videre arbeidet med statsbudsjettet:

1. Sykehusbudsjettene må styrkes for å sikre økt kapasitet og kortere ventetider

NSF støtter opp om arbeidet med ventetidsløftet i sykehusene. Det er positivt at regjeringen bevilger mer penger til drift og investeringer i sykehusene. På tross av økte bevilgninger vil imidlertid ikke sykehusene få økt sitt handlingsrom i særlig grad neste år. Spesialisthelsetjenesten har vært underfinansiert gjennom flere år. NSF er bekymret for at en fortsatt trang sykehusøkonomi vil øke etterslepet og presset på ansatte. Det vil også ramme tjenester med høy andel beredskap (f.eks fødetilbud ved mindre akuttsykehus), eller tjenester som er helt avgjørende for vår beredskap (intensivkapasitet) (SE FOTNOTE 1) 

Hva må til:

• Sykehusøkonomien må styrkes. Realveksten i bevilgningene må ligge godt over demografikostnaden for å gi rom for å redusere ventetider og investere i beredskap, kompetanse, bygg, utstyr og teknologi. Sektoren må sikres forutsigbare rammer over tid.
• Investeringstakten i bygg, utstyr og teknologi må økes betydelig. Det må settes fart på arbeidet med å utrede gode løsninger for å håndtere rente- og avskrivningskostnader.
• Det må tas tilstrekkelig høyde for beredskapskostnader, og det må også inkludere kriseberedskap ( f.eks pandemi) som både vil kreve intensivkapasitet, personell og utstyr.
• Siden 2023 er det bevilget øremerkede midler til oppbygging av barnepalliative team i helseforetakene. Det må sikres fortsatt øremerking og en videre opptrapping av tilskuddet til 60 millioner årlig i tråd med kartlagte behov.

2. Gjennomføre en reell opptrapping av tilbudet til psykisk syke og rusavhengige

Det er positivt at regjeringen viderefører sin satsing i Opptrappingsplan for psykisk helse med 400 millioner kroner, men mener satsingen burde vært større. 150 millioner til å styrke lavterskel tjenester blir lite når det fordeles på 357 kommuner. NSF er bekymret for at både svak kommuneøkonomi og trange sykehusbudsjetter vil gjøre det vanskelig å prioritere psykisk helse og rus i tråd med kravene (SE FOTNOTE 2)

Hva må til:

• Veksten i de frie inntektene til kommunene og de økonomiske rammene for sykehusene må styrkes ytterligere for å sikre en reell prioritering av psykisk helse og rustjenestene. NSF mener det må legges særlig vekt på tilbud til barn og unge, og de alvorlig syke.
• Plasser til dømte må finansieres særskilt. Sikkerhetspsykiatrien må styrkes i tråd med RHFenes overordnede plan og kostnadsanslag (SE FOTNOTE 3).
• Det bør etableres øremerke studieplasser og lønnstilskudd knyttet til ny mastergradsutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet. 

3. Iverksette tiltak for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleier- og jordmorkompetanse

NSF etterlyser tiltak for å rekruttere, mobilisere, beholde og utvikle sykepleier- og jordmorkompetanse. I møte med en økende personellmangel er det viktig å øke kompetansen hos hver enkelt helsearbeider. Det er også en forutsetning for en forsvarlig ansvar- og oppgavedeling.

Det mangler allerede 4300 sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, og mangelen på helsepersonell ventes å øke. Høyt arbeidspress påvirker både pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og fører til frafall fra disse yrkene. Helsefremmende arbeidstidsordninger med en bemanning i tråd med de faktiske behovene, og som tar høyde for fravær, er en forutsetning for at sykepleiere skal makte å arbeide heltid og for at turnuser i større grad kan baseres på hele stillinger. 

Hva må til:

• Ta i bruk økonomiske insentiver for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre, med vekt på rekrutteringssvake distriktskommuner og helseforetak.
• Det må sikres at antall utdanningsstillinger i spesialisthelsetjenesten for spesialsykepleiere og jordmødre er tilstrekkelig til å møte behovene på kort, mellomlang og lang sikt. NSF er bekymret for at dette blir en salderingspost i trange sykehusbudsjetter.
• Tiltakene i Kompetanseløft 2025 og Opptrappingsplan for heltid og god bemanning må gjenspeile utfordringsbildet i kommunene med mangel på sykepleierkompetanse, mange ufaglærte, høyt sykefravær, turnover, deltidsandel og vikarbruk. Tiltak som bør prioriteres:

1. Lønnstilskuddet til avansert klinisk allmennsykepleier må økes til 50 mill. Det er stor oversøking fra kommuner til denne tilskuddsordningen.
2. Kompetanse- og innovasjonstilskuddet gjennom statsforvalterne.
3. TØRN - Det må settes av midler til å ivareta partssamarbeidet.

4. Styrke kommuneøkonomien for å sikre god eldreomsorg og tilgjengelige tilbud for barn, unge og gravide

KS har varslet et underskudd i kommunene på omtrent 10 milliarder kroner i 2024. Det fremlagte budsjettforslaget vil gi dramatiske kutt i velferdstjenestene i 2025. Det vil også ramme helse- og omsorgstjenestene og kunne resultere i økt press på sykehusene med flere henvisninger, innleggelser og utskrivningsklare pasienter.

Hva må til:

• Kommunene må sikres en økonomi som gjør det mulig å møte innbyggernes behov for helse- og omsorgstjenester nå og i fremtiden. Ventetidsløftet i sykehusene er avhengig av velfungerende tilbud i kommunene.
• Et sterkt tilbud innenfor helsestasjons- og skolehelsetjenesten er avhengig av at det utdannes nok helsesykepleiere og jordmødre, og at midlene som bevilges når frem til formålet. Fra 2024 ble tilskuddsordningen for styrking av helsestasjon- og skolehelsetjeneste endret fra å være tre-årig til å bli ett-årig. Dette rammer forutsigbarhet og kontinuitet i tilbudet til barn, unge og gravide. Det er heller ikke god arbeidsgiverpolitikk.
• Helseteknologiordningen som skal bidra til å få kommuner til å investere i teknologi økes kun med 12,3 millioner kroner til totalt 175,8 millioner kroner. Av disse midlene er det bare 71,2 millioner kroner som er søkbare for kommunene. I 2024 kom det inn søknader på 332 millioner kroner. NSF mener at det haster å komme videre med dette arbeidet og at satsingen bør dobles.

Fotnoter:

1 - Årsrapporten fra Norsk Intensivregister viser at intensivkapasiteten er uendret på 4,6 senger per 100 000 innbyggere: https://www.helse-bergen.no/4a76b1/contentassets/fe391f9ad7924b0888c87cc53ce043ce/nir_kortversjon-arsrapport-2023.pdf

2 - Jf Oppdragsdokumentet til RHFene og krav om at realveksten innen PHV og TSB skal være høyere enn realveksten i RHFenes ordinære, frie driftsbevilgninger.

3 - Dvs ca 800 millioner kroner årlige driftskostnader fra 2030 (2022-kroner) og en total investeringskostnad på 1800 kroner.