Høringsinnspill fra NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR)

NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2025. 

Kapittel 765

SPoR ser det som positivt at regjeringen viderefører sin satsing i Opptrappingsplan for psykisk helse med 400 millioner kroner, men mener satsingen burde vært langt større. Vi er bekymret for at både svak kommuneøkonomi og trange sykehusbudsjetter vil gjøre det vanskelig å prioritere psykisk helse og rus i tråd med kravene.

SPoR savner en sterkere satsning innenfor psykisk helse, rus og avhengighet. Hva som er klare føringer for prioritering av barn og unge fremkommer uklart. Både innen rus og innen psykisk helse, hvor er de tydelige forebyggende satsingene? Vi mener at veksten i de frie inntektene til kommunene og de økonomiske rammene for sykehusene må styrkes ytterligere. Det er en forutsetning for å møte befolkningens behov, for forsvarlige og omsorgsfulle tjenester innen psykisk helse, rus og avhengighet.

SPoR mener et felles mål må være å utvikle gode tjenester som bidrar til bedre psykisk helse og levekår for pasienter, brukere og deres pårørende. Alle skal ha tilgang til tjenester av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor og levekår. Bedre samordning, tilstrekkelig kapasitet og god kompetanse vil være avgjørende for å lykkes.   

Reel opptrapping må sikres

Til tross for politiske prioritering og at regjeringen fremmer en storsatsning på psykisk helse, rus og avhengighet fremkommer ikke dette i budsjettprioriteringene i kapittel 765. 400 millioner knyttes til innsats innen opptrappingsplan for psykisk helse, samtidig er 300 millioner av disse allerede varslet i 10-års planen. SPoR er bekymret for at en svak sykehusøkonomi vil gjøre det vanskelig å prioritere psykisk helse og rus i tråd med kravene i oppdragsdokumentet til RHFene. Det er flott med egne midler til avklaringsteam jmf ventetidsløftet lansert av helseministeren, her må vi forutsette at teamene er tverrfaglige sammensatt med god kompetanse på samarbeid med kommunehelsetjenesten, og tydelig bruk av spesialsykepleierkompetansen - om dette grepet skal gi resultater med å få ned ventetiden. En satsing innen sikkerhetspsykiatri er nødvendig, det er et klart behov for å styrke omsorgstiltakene for denne gruppen mennesker, og døgnkapasiteten i spesialisthelsetjenesten må sikres. Det er knyttet en usikkerhet til hva og hvordan sikkerhetshjem skal innrettes, så dette må følges nøye. Her må det forutsettes en tverrfaglig sammensatt tjeneste, med god kompetanse og det er helt vesentlig med et tett samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt tilstrekkelig finansiering. 

Truet døgnkapasitet og økt sentralisering

Det foreslås ifølge statsbudsjettet å øke sykehusenes driftsbevilgninger med 5,5 milliarder, hvor mye av dette som er friske midler er uklart.  Samtidig som det meldes om nedleggelse av døgnplasser innen rusbehandling, nedleggelser av DPS døgn over hele landet og sentralisering av tjenestetilbudene.  Forskning viser bl.a. at bruk av tvang reduseres ved tilgang på lokale senger. I tillegg er reduksjon i døgnbehandling innen rusbehandling betydelig. I tillegg er vi kjent med forslag om nedleggelse av medikamentfri behandlingspost i Møre og Romsdal.

Rusreformen må være konkret

SPoR hadde forventet noe mer klart innen forebygging og behandlingsreformen innen rusfeltet, dette er en viktig reform, som skal gi retning for feltet og som et samlet bruker- og fagmiljø har ventet lenge på. Vi støtter signalene om at reformen skal ha et tydelig rettighetsperspektiv og en tydelig helseprofil. Personer med rusmiddellidelser lever betydelig kortere liv enn den øvrige befolkningen og opplever stigmatisering og diskriminering.

Ivaretakelse av internasjonale forpliktelser

SPoR mener det er vesentlige mangler som vi understreket på høringen om opptrappingsplanen når det gjelder internasjonale forpliktelser og føringer. Blant annet for å stimulere til en psykisk helsetjeneste som jobber personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert. En slik retning fremmes av den internasjonale sykepleieorganisasjonen International Council of Nurses (ICN), FN, WHO og Europarådet, og er i tråd med konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonshemminger (CRPD). Dette innebærer også en comunity-based tjeneste, hvor vi må styrke lokalbaserte tjenester.

Styrke lokalbaserte tjenester – Styrket investering er nødvendig  

Mange steder prioriteres ikke FACT - team pga dårlige rammer i kommuneøkonomien, og i spesialisthelsetjenesten legges døgntilbud ned og sentraliseres. Det er tilfeldig i hvilken kommune du har tilgang på lavterskel psykisk helsehjelp, det er også stor variasjon i hvordan tjenestene innen psykisk helse og rus prioriteres i en trang kommuneøkonomi. Refusjoner til tjenestene må oppjusteres for å kunne ivareta mennesker med omfattende hjelpebehov.

Styrke sykepleiernes kompetanse, rolle og ansvar

Våre medlemmer rapporterer om trange rammevilkår i tjenesten. Mange sykepleiere får blant å annet ikke fri og midler til å oppdatere egen kompetanse.  Samtidig vet vi at oppdatering, og utvikling av kompetanse er noe av det viktigste redskapet innen fagområdet.

Sykepleiernes kompetanse må anerkjennes og tydeliggjøres i tjenestene. Sykepleiere tar et stort ansvar i sektoren, i dag er det få signaler som bidrar til å utvikle sykepleierollen for å nettopp nå regjeringens og stortingets ambisjoner for disse tjenestene. Ny master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet ble fastsatt av KD i mars 2022 og gir en kompetanse som sikrer helhetlig oppfølging av mennesker med mer langvarige og sammensatte behov. Dette vil kunne bidra til å sikre befolkningen nødvendig og effektiv behandling og oppfølging for utfordringer relatert til psykisk helse og rusproblemer på begge nivåer og være sentralt i arbeidet med å modernisere hele tjenestetilbudet til å matche behovene i befolkningen bedre enn i dag, i hele landet. Utdanningen har flere læringsutbyttebeskrivelser omkring menneskerettigheter, aktuelle politiske føringer, relevant lovverk og nasjonale faglige retningslinjer som rammer for sykepleiefaglig yrkesutøvelse samt sikre rettigheter og likeverdige tjenester til mennesker med psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer og deres pårørende. I tillegg bidra til å utvikle pasientbehandlingen, omsorgstilbudet og helsetjenestetilbudet gjennom fagutvikling og forskning. Og vil gi en kompetanse som sikrer helhetlig oppfølging av mennesker med langvarige og sammensatte behov. Vi mener en utvikling sykepleierollen i disse tjenestene er avgjørende for å sikre kvalitet, koordinerte forløp og kontinuitet i oppfølging og behandling av mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. 

 

SPoR ber om at de økonomiske rammevilkår som sikrer at tjenestene utvikles i tråd med befolkningens behov i årene som kommer på begge forvaltningsnivåer gjennom:

• Veksten i de frie inntektene til kommunene og de økonomiske rammene for sykehusene må styrkes ytterligere for å sikre en reell prioritering av psykisk helse og rustjenestene. SPoR mener det må legges særlig vekt på tilbud til barn og unge, og mennesker med alvorlige funksjonsfall, og helsesvikt.

• De økonomiske rammene i opptrappingsplanen styrkes for å videreutvikle konkrete virkemidler for å utvikle samhandlingsteam ala FACT og en tverrfaglig allmennhelsetjeneste over hele landet.
• Sikre finansiering av samt lovfeste kommunal lavterskel psykisk helsehjelp.
• Nye virkemidler som sikrer at man opprettholder nødvendig og lokalt forankret døgnkapasitet, og stimulerer parallelt til videreutvikling av ambulant virksomhet og etablering av samhandlingsmodeller, både for voksne og barn og unge.
• Det bør etableres øremerke studieplasser og lønnstilskudd knyttet til ny mastergradsutdanning i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet, samt spesialistgodkjenning for denne gruppen sykepleiere i henhold til internasjonale føringer.

Oslo 10.10.24

Espen Gade Rolland

Leder

NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus