Prop 1 S (2024-2025) del 1. kap. 3.1 Oppfølging av anmodningsvedtak 522
På vegne av alle medieorganisasjonene takker Norsk Presseforbund for muligheten til å fremføre synspunkter om statsbudsjettet 2025 Prop 1 S fra Finansdepartementet: Vår knagg i statsbudsjettet er del 1. kap. 3.1 Oppfølging av anmodningsvedtak 522, 14 mars 2023 om register over reelle rettighetshavere der Finansdepartementet skriver at vedtaket er fulgt opp ved at «Register over reelle rettshavarar blir opna for registrering av opplysningar 1. oktober 2024.». I Prop 1 S (2024-2025) fra NFD kap. 904 post 01 er det satt av 15,7 millioner kroner til Register over reelle rettighetshavere.
Vi foreslår at komiteen avgir en merknad til dette, og har følgende forslag:
“Komiteen viser til del 1 kap. 3.1 Oppfølging av anmodningsvedtak 522. Dette vedtaket må sees i sammenheng med vedtak 602 (2014-2015), og videre oppfølging av dette, Innst. 143 L (2018–2019) der Stortinget slutter seg til prop. 109 L (2017–2018), og senest Stortingets behandling av prop. 74 LS (2023-2024). I disse tidligere behandlingene understreker Stortinget flere ganger at registeret bør ha mulighet til kryssøk og søk på person (reell rettighetshaver), at det gis tilgang til historiske data og rådata og at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder.
Registeret som åpnet for registrering 1. oktober i år, oppfyller ikke disse føringene fra Stortinget. I forskriften som ble sendt på høring i september med forslag til hvordan tilgangen kan operasjonaliseres i praksis, vil ikke redaksjonelle medier og andre med legitim interesse, ha mulighet for å søke på person, laste ned data eller gjennomføre kryssøk (søk på navn i kombinasjon med andre attributter e.l.). Registeret mangler brukergrensesnitt og inneholder ikke historiske data. Mangel på søke- og nedlastingsmulighet gjør at registeret blir et mye dårligere verktøy til undersøkende journalistikk.
Derfor kan komiteen heller ikke stille seg bak at vedtak 522 er fulgt opp med det registeret som nå er på plass. Komiteen ber regjeringen prioritere arbeid med å gjøre nødvendige rettslige og tekniske avklaringer for å få på plass et register i tråd med det Stortinget har bedt om.”
Begrunnelse:
Vedtaket fra 2024 som departementet nå avkvitterer, kan ikke leses alene. I representantforslaget (dok 8-11 S (2023-2024)) som er grunnlaget for vedtak 522, vises det også til Stortingets tidligere behandling av etablering av et slikt register.
Arbeid med å få på plass et norsk offentlig eierskapsregister, startet juni 2015 med krav fra EU (EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv) og Stortingsvedtak 602 (2015): «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et norsk offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskap og styrke innsatsen mot skattekriminalitet, korrupsjon og hvitvasking. Et slikt register må følge opp Financial Action Task Forces anbefalinger fra 2012 om internasjonale standarder for bekjempelse av hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering og spredning, og registeret må også følge opp EU-reguleringen på dette området.»
I Innst. 298 S (2014–2015) fremhever komiteen hvilken betydning dette vil ha for demokratisk innsyn og for finansmarkedets funksjonsmåte, og at registeret bør være av en kvalitet som gjør at Norge fortsatt fremstår som et foregangsland når det gjelder åpenhet om eierskapsspørsmål.
Første gang finanskomiteen behandlet lov om register over reelle rettighetshavere, 31. januar 2019, skriver komiteen i sin innstilling (Innst. 143 L (2018–2019)) at det forutsettes at allmennheten til enhver tid skal kunne ha innsyn i et slikt register og at det er viktig at “allmennheten skal kunne ha innsyn i registeret over reelle eiere og tilgang til lagrede historiske data og rådata.»
I ny behandling av loven mai 2024 (Innst. 365 L (2023-2024)) påpeker finanskomiteen enstemmig igjen hvor viktig et slikt register vil være, og at det vil ivareta flere viktige samfunnshensyn, som fungerende demokrati og tillit i samfunnet. Tilgang for medier, organisasjoner og varslere nevnes spesielt. I denne behandlingen forutsetter komiteen at regjeringen jobber videre med løsning i forskrift, for å sikre mest mulig åpenhet og ber om en enkelt og funksjonell løsning, med informasjon tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, med mulighet med kryssøsk, søk på personnavn og med tilgang til historiske data. Komiteen påpeker også, med henvisning til da Stortinget behandlet loven om register over reelle rettighetshavere i Innst. 143 L (2018–2019), at Norge bør være på nivå med foregangsland i åpenhet om eierskapsspørsmål og ha lavest mulig terskelverdi. Disse føringene er ikke fulgt opp i dagens løsning. Arbeidet med å få på plass et fullverdig register over reelle rettighetshavere, kan ikke avsluttes.