Norsk Fjernvarmes innspill til statsbudsjett for 2025
Avgift på avfallsforbrenningsanlegg
Viser til Kap 5546, post 70
Norsk Fjernvarme er svært skuffet over at avgiften ikke fjernes i 2025, men i stedet får en kritisk økning fra 2026 med opptrapping til 2030, samtidig som den norske beregningsfaktoren økes.
Klimaavgifter må virke, ikke gi økte utslipp. Avgiften svekker anleggenes muligheter til å investere i miljøvennlige tiltak, fører til økt eksport av avfall, svekket beredskap, tapte arbeidsplasser, og samfunnet får redusert effektbidrag til elektrifiseringen. Dette er også kritisk for behandling av økte mengder smitteavfall, som må destrueres lokalt.
Dersom Norge ønsker å opprettholde egne forbrenningsanlegg, så må avgiften fjernes, reduseres eller endres. Nedleggelser er aktuelt allerede fra 2025, flere anlegg går i minus i 2024.
Vi ber om at avgiften for 2025 settes tilbake til tidligere nivå med 476,- kr per tonn, og på sikt fjernes. Provenyet i 2024 er 630 millioner kroner, og redusert proveny blir ca. 300 millioner kroner. En avgift på alt avfall til forbrenning, også eksport, vil dekke opp tapet.
Regjeringens forslag i statsbudsjettet er at forbrenningsavgiften for avfall prisjusteres i 2025 til 908 kr/tonn, for så å trappes opp med 45% til 2030, til 2000 2020 kroner.
Vi minner om at det gjeldende avgiftsnivået (882,- kr/tonn) i Norge per 2024 er svært høyt i forhold til det reelle svenske nivået. I praksis vil de fleste norske anlegg i 2025 ha en dobbel så høy CO2-beskatning som svenske anlegg. Dette er problematisk da nesten 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt, og har i det siste medført røde tall for å beholde restavfall til forbrenning på norsk jord og sikre energiforsyning til byene.
Vi mener også at det er uheldig og uriktig at den norske beregningsfaktoren for fossil CO2 justeres til 0,592 uten at det oppgis en grunn. Dette gjør at differansen til den svenske faktoren øker ytterligere i norsk disfavør. Den svenske beregningsfaktoren er basert på snittet av en rekke pålitelige C14-målinger, mens den norske faktoren er basert på langt mer usikre plukkanalyser, i hovedsak kun på husholdningsavfall. I sum gjør disse forholdene at den svært krevende økonomiske situasjonen for norske forbrenningsanlegg fortsetter i 2025.
Hadde finansdepartementet involvert anleggene selv i utredningen som er anmodet av en samlet finanskomite, mars 2024 i forbindelse med behandlingen av representantforslag 34 S (2023 -2024) så kunne misforståelser og feilberegninger vært unngått.
Dersom Norge skal opprettholde driften av sine avfallsforbrenningsanlegg, og videre utnytte overskuddsvarmen, så må avgiften fjernes, reduseres eller endres. Vi vil be om at Regjeringen skiller mellom avfallssektoren, hvor forbrenningsanleggene er pålagt avfallshåndtering av restavfall, og fjernvarmesektoren, som produserer energi og effekt fra overskuddsvarme fra alle sektorer, og som er underlagt en helt annen regulering. Noen fjernvarmeselskap eier i dag forbrenningsanlegg, og har dermed to ulike roller i sitt område.
Avgiften lar seg i liten grad sende videre til forbrukere. Det blir mer lønnsomt for kommuner og andre avfallsbesittere å sende avfallet til Sverige, hvor de fjernet avgiften i januar 2023 med bakgrunn i at den ikke ga noe klimaeffekt.
Bransjen er pålagt en viktig samfunnsoppgave: å håndtere det restavfallet som ikke kan eller bør gjenvinnes og videre utnytte overskuddsvarmen. Anleggene selv er verken årsaken til at restavfallet oppstår eller at det må forbrennes. Avgiften slik den nå er innrettet gir mer globale klimautslipp, mindre lokal energi og effekt og svekker beredskapen.
På sikt vil anleggene etablere karbonfangst, men det er umulig med dagens økonomi. Uten endring av avgiften vil vi verken få karbonfangst eller økt energiproduksjon, men tvert imot mindre produksjon, mer klimautslipp og tap av arbeidsplasser.
Deltagelse i ETS er en mulighet, men bransjen må kunne omstille seg inntil dette faller på plass i 2028/2030. Det krever at avgiften fjernes eller reduseres.
Bransjen ønsker ikke avkortet forbruksavgiften i Q1.
Lavere alminnelig sats i Q1 blir 9,79 øre/kWh i 2025. For fjernvarmebransjen betyr det 7,14 øre/kWh rabatt til både husholding og næring i Q1. Et kvartal hvor en fjernvarmeleverandør leverer om lag 40% av årsvolumet. Gir dette en inntektsavkorting på om lag 27 MNOK.
Dette er urimelig og unødvendig da vi har strømstøtteordning. Dette er rabatt på rabatt og reduserer ytterligere mulighetene for fjernvarmebransjen til å gjøre investeringer i fjernvarme som avlaster kraftnettet. I en tid der vi trenger mer fjernvarme for å få mer kraft. Det generelle avgiftstrykket bransjen nå møter setter kjepper i hjulene for en energikilde Norge sårt trenger nå og i tiden framover.
Med vennlig hilsen Med vennlig hilsen
Oda T. Gipling Heidi Mathilde Juhler
Daglig leder Seniorrådgiver