UiTs innspill til utenriks- og forsvarskomiteen på Meld. St. 26 (2023-2024) Svalbard

UiT takker Stortingets utenriks- og forsvarskomite for muligheten til å gi innspill på Meld. St. 26 (2023-2024) Svalbard, heretter kalt Svalbardmeldinga. UiT og universitetets forløpere, Tromsø museum og Geofysisk institutt, har mer enn 100 års historie for forskning og utdanning på Svalbard og er i dag verdens største leverandør av forskning om og fra øygruppen.

UNIS, Norsk Polarinstitutt og UiT er tre sentrale institusjoner som gjennom forskning og høyere utdanning bidrar til norsk aktivitet og nærvær på Svalbard og til målet om at Norge skal ta en faglig ledende rolle i forskning om og på Svalbard. UiT støtter rollen som Svalbardmeldinga beskriver for UNIS på Svalbard, og samarbeider om å styrke rekrutteringen og øke andelen av norske studenter til UNIS. På forskning og forskningsinfrastruktur på Svalbard er UNIS og Norsk Polarinstitutt de viktigste samarbeidspartnerne for UiT.

Kapittel 4.5.3 Romvirksomhet på Svalbard

UiT vil understreke at romvirksomheten på Svalbard er en forutsetning for samfunnsutvikling på fastlandet og har stor betydning for en rekke tjenester i Europa og resten av verden. UiT har bygd opp infrastruktur flere steder på øygruppa for å samle data fra den øvre atmosfæren. Disse målingene er svært sentrale for å forstå romvær, som oppstår når solvinden treffer jordas magnetfelt. Romværet er en naturbasert trussel for sivil og militær bruk av droner, satellitt- og radiobasert beredskap og for satellittbasert forvaltning og situasjonsforståelse i nord.

Norge bør derfor bruke sin romværforskning til å bygge en operativ romværvarslingstjeneste. UiT, Meteorologisk institutt og Kartverket ønsker å bygge opp en permanent, nasjonal romværvarslingstjeneste som til enhver tid skal ha full situasjonsforståelse og varsle ved større romværhendelser.

UiT peker på at Norge er verdensledende på romværforskning og understreker at denne av hensyn til nasjonale interesser i nordområdene bør anvendes til å bygge opp en nasjonal romværvarslingstjeneste.

Kapittel 4.6.2 Energiforsyning

En vellykket energiomstilling er avgjørende for Longyearbyen som et livskraftig familiesamfunn, og for norsk tilstedeværelse og beredskap på Svalbard. Gjennom tverrfaglig forskning har UiT kompetanse på energiomstilling i små, sårbare arktiske samfunn, som Berlevåg og kystsamfunn på Senja. Basert på erfaringer herfra understreker UiT at vellykket energiomstilling avhenger av mer enn ny teknologi. Involvering av samfunnet rundt teknologien bidrar til tillit og aksept blant lokalbefolkning og næringsliv. Kunnskap om tillitsbyggende prosesser for Svalbards energiomstilling bør være med i grunnlaget for valgene i energiomstillingen.

UiT understreker behovet for et bredt og tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for energiomstillingen i Longyearbyen.

Kapittel 5.4.3 Omfang og kvalitet på svalbardrelatert forskning

Som prosjektleder i Arven etter Nansen og deltaker i GoNorth kjenner UiT betydningen av store tverrfaglige satsinger i polhavsforskningen, og vi ønsker å konkretisere Svalbardmeldingas omtale av en videreføring. I forskningsinitiativet Polhavet 2050 er GoNorth og Framtidens Polhav slått sammen til ett prosjekt, som samler 18 norske forskningsinstitusjoner. Polhavet 2050 skal forberede Norge og verden på et isfritt polhav og de konsekvensene denne store naturendringen vil få for klima, økosystem, næringsliv, økonomi og sikkerhet og geopolitikk i nordområdene. Polhavet 2050 vil bruke Svalbard som knutepunktet inn mot Polhavet, og dermed sikre langsiktig og aktiv tilstedeværelse på Svalbard og i Arktis fra et stort antall norske institusjoner. Prosjektet vil også sikre at Norge de neste 15 årene utnytter kapasiteten og mulighetene som som isbryteren FF Kronprins Haakon har til å befeste Norges posisjon som ledende polarforskningsnasjon.

UiT understreker at klimaendringene i Polhavet og konsekvensene av dem, miljømessig, økonomisk og politisk, best kartlegges tverrfaglig og gjennom større, nasjonale initiativ.  

Særlig om forskningsfartøy

Omfanget og kvaliteten på forskningsaktiviteten i Barentshavet og i Polhavet er avhengig av moderne og tilgjengelige forskningsfartøy. Svalbardmeldinga nevner forskningsfartøyet FF Kronprins Haakon og KV Svalbard. Forskningsfartøyet FF Helmer Hanssen hører til på lista over Norges marine forskningsfartøy. Minst 140 døgn i året er dette skipet brukt til forskning, de aller fleste av dem i havområdene rundt Svalbard og i Barentshavet.

Norge er også avhengig av FF Helmer Hanssen til rekrutteringen av neste generasjon kunnskapsbærere og forskere, ettersom de øvrige skipene er lite tilgjengelige til undervisning og utdanning. Gjennom en samarbeidsavtale med UiT leier UNIS dette skipet minst 30 døgn i året, i tillegg til at FF Helmer Hanssen er arena for undervisning for UiTs studenter med studiested Tromsø.

Stortinget bør være kjent med at FF Helmer Hanssen har passert normert levetid. Nødvendige reparasjoner og utbedringer forlenger levetiden, men på lengre sikt kan ikke FF Helmer Hanssen fylle rollen som en del av den norske infrastrukturen for forskning og utdanning i arktiske, marine miljø. Derfor planlegger UiT, sammen med UNIS og NTNU, en ny flytende arktisk campus. Med hjemmehavn i Longyearbyen vil den flytende campusen bidra til sentrale mål i Svalbardmeldinga. For det første blir dette et viktig bidrag for norsk tilstedeværelse. For det andre vil den nye flytende campusen være et fossilfritt fartøy, som øker etterspørselen etter og fremmer karbonfrie energiløsninger på Svalbard.  

UiT peker på at omfanget og kvaliteten på den norske polhavsforskningen er avhengig av moderne og tilgjengelige marine forskningsfartøy. Videre anbefaler vi at komiteen bemerker at FF Helmer Hanssen er en viktig del av den norske infrastrukturen for forskning i arktiske, marine miljø, men at dette fartøyet må fornyes og på sikt erstattes.

Kapittel 5.6 Særlig om Ny-Ålesund forskningsstasjon

Ny-Ålesund forskningsstasjon er viktig i den norske svalbardpolitikken og ber komiteen merke seg at universitetet nå jobber fram en plan for permanent tilstedeværelse ved forskningsstasjonen Ny-Ålesund. Denne vil vi utvikle i tett dialog med Norsk Polarinstitutt, som har ansvar for koordinering av forskningen og oppfølgingen av forskningsstrategien for Ny-Ålesund.

UiT har i snart 50 år samlet data fra marine observatorier i Kongsfjorden, og enda lengre gjort geofysiske målinger fra området rundt Ny-Ålesund. Dette har gitt lange og verdifulle tidsserier av data om nordområdene. Uten permanent tilstedeværelse i Ny-Ålesund bruker vi hovedsakelig forskningsskipet FF Helmer Hanssen som base og til overnatting i Kongsfjorden. Dette kommer ikke fram i oversikten over den norske andelen gjestedøgn fra forskere i Ny-Ålesund.

Med fast tilstedeværelse i Ny-Ålesund vil UiT bidra til å øke andelen norske gjestedøgn, fordi det vil stimulere UiTs forskningsproduksjon og legge til rette for at norske studenter fra UiT i større grad bruker utdanningstilbud i regi av UNIS. Med permanent tilstedeværelse i Ny-Ålesund vil UiT også effektivisere lagring og logistikk av forskningsutstyr som brukes på de forskningsskipene vi i dag opererer med utgangspunkt i Svalbard og farvannene rundt, og som i dag må transporteres opp og ned fra fastlandet.

Slik blir det også enklere for UiT å gi andre norske forskningsinstitusjoner tilgang på utstyr og fartøy, i tråd med prinsippet om samordning og gjensidig tilgang til infrastruktur i departementenes Strategi for forskning og høyere utdanning på Svalbard.  

UiT understreker betydningen som norske forskningsinstitusjoner har for norsk aktivitet og nærvær på Svalbard og at UNIS, Norsk Polarinstitutt og UiT er tre sentrale institusjoner som bidrar til dette. For å bidra ytterligere planlegger UiT fast tilstedeværelse ved forskningsstasjonen i Ny-Ålesund. Dette vil styrke Norge som en sentral aktør innenfor kunnskapsutvikling på og om Svalbard.

 

Vennlig hilsen

Dag Rune Olsen
Rektor