Skattesvake kommuner må styrkes ytterligere

Ordføreroppropet “Et inntektssystem for likeverdige tjenester”, samler rundt 50 av kommunene i Norge, og representerer ca 1,3 mill innbyggere. Kommunene er bekymret for at grunnleggende velferdstjenester kan kollapse i de skattesvake kommunene, slik at innbyggerne ikke lenger får likeverdige tjenester med innbyggere i andre kommuner. Selv om forslag til nytt inntektssystem for kommunene er et første steg i riktig retning, er det langt fra nok til å utjevne forskjellene i dagens system i tilstrekkelig grad. 

Utgangspunktet for det norske velferdssystemet er at innbyggerne skal få likeverdige tjenester uavhengig av hvor de bor og hvor mye de tjener. Dette hovedprinsippet ligger til grunn for finansieringen av de fleste viktige velferdstjenester på statlig nivå, mens kommunenes inntekter i stor grad er bestemt ut fra innbyggernes skatteevne.

Alle kommuner har de samme kravene om å gi lovpålagte tjenester til sine innbyggere, men de har svært ulike forutsetninger for hvilken velferd de kan tilby. Skillelinjene går mellom skattesvake og skattesterke kommuner, uavhengig av geografi, kommunestørrelse og politikk. De skattesvake kommunene blir dobbelt rammet, da de både har et stort utgiftsbehov og lave inntekter. 46% av kommunene hadde negativt driftsresultat i 2023.

I 2023 var det gjennomsnittlige avviket mellom skattesterke og skattesvake kommuner på kr 7140 per innbygger (etter inntektsutjevning). Samme år var den totale omfordelingen av skatteinntektene mellom kommunene på ca 12,9 milliarder kroner. Regjeringens forslag om å øke omfordelingen med 2 milliarder tilsvarer da en økning på ca 15%. 

Dette er et steg i riktig retning, men det er langt fra nok i forhold til å utjevne forskjellene i tilstrekkelig grad. Beregninger viser at for å oppnå full inntektsutjevning måtte omfordelingen vært økt med rundt 7 milliarder, eller nærmere 55%. Den symmetriske utjevningen øker fra 60 til 64%, men dette er ikke nok til å motvirke at forskjellene i kommune-Norge øker.

Slik vi ser det anerkjenner forslaget til nytt inntektssystem for kommunene at mange kommuner har vært systematisk underfinansiert over mange år. Det er positivt at regjeringen har innsett at dette setter mange kommuner  i fare for å ikke kunne levere grunnleggende velferdstjenester i framtida.

Regjeringen tar et viktig første steg ved å omfordele mer midler mellom skattesterke og skattesvake kommuner, og det er også positivt at forslaget inneholder tiltak for å løfte spesielt skattesvake kommuner. Som allerede nevnt er dette likevel ikke nok til å utjevne forskjellene i kommunenes muligheter til å tilby likeverdige tjenester både nå og i en stadig mer krevende fremtid. Forskjellene mellom skattesterke og skattesvake kommuner vil fortsette å øke. Det er særlig bekymringsfullt at tjenester til sårbare grupper vil bli rammet av forskjeller mellom kommunene.

Derfor mener vi at dette systemet må reformeres, og at et nytt utvalg som skal gå gjennom inntektssystemet, må nedsettes umiddelbart.

Forslag til merknad:

Komiteen er fornøyd med at regjeringen foreslår endringer i inntektssystemet med mål om å utjevne noe av forskjellene mellom skattesterke og skattesvake kommuner. Likevel mener komiteen at det er nødvendig med en ny gjennomgang av inntektssystemet, fordi de foreslåtte endringene ikke er tilstrekkelige for å redusere forskjellen mellom kommunene. 

Målet med gjennomgangen er at kommunene skal sikres en langsiktig og forutsigbar finansiering for at alle innbyggere skal være trygge på å kunne få likeverdige tjenester uansett hvilken kommune de bor i.

Komiteen ber regjeringen å nedsette et nytt utvalg, som får i mandat å vurdere hvordan behovet for likeverdige velferdstjenester varierer mellom kommunene både i omfang og innhold, gjøre en analyse av hvordan kostnadene knyttet til likeverdige tjenester varierer mellom kommunene og legge fram forslag som gir kommunene økonomiske muligheter til å gi sine innbyggere likeverdige tjenester.

For å ivareta dette mandatet bør utvalget være tverrfaglig sammensatt av samfunnsøkonomer, tjenesteforskere og folkehelseforskere. Komiteen mener at utvalget også må ha representanter fra kommunene.