Finanskomiteen må be Finansdepartementet utrede en klimajustert referanseindeks for SPU

Innspill til Meld. St. 22 (2023-24) Statens Pensjonsfond  

WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å komme med innspill til behandling av Meld. St. 22 (2023-24).

SPU er i ferd med å falle akterut sammenlignet med mange andre pensjonsfond i sin håndtering av klimarisiko. Dette skyldes at Finansdepartementet, gjennom strategien som er valgt for SPU, i praksis har delegert tillitsmannsoppgaven som tilligger Finansdepartementet og NBIM til markedet. Dette fungerer ikke av minst tre grunner som hver for seg burde være nok til å revurdere denne strategien. 

1. Markedet tar ikke hensyn til selvforsterkende endringer i komplekse natursystemer, men forholder seg til lineære økonomiske risikomodeller, a la NBIMs egen klimarisikomodell[i]. Det internasjonale Network for Greening the Financial System (NGFS), et nettverk av 87 sentralbanker og tilsynsmyndigheter der Norge er medlem, har konkludert med at «there is a strong risk that climate-related financial risks are not fully reflected in asset valuations».[ii]
2. Når NBIM og markedet beregner klimarisiko, diskonteres den fra et fremtidig tidspunkt og tilbake til i dag. Jo lengre frem i tid konsekvensene av klimaendringene befinner seg, desto mer krymper de gjennom diskonteringspraksisen. Sagt på en annen måte sørger den samme rentes rente-effekten som gjør at våre sparepenger vokser seg store over tid for at de fremtidige konsekvensene av klimaendringene blir marginalisert, målt i dagens penger.
3. Markedet er ikke selvregulerende. Dette ble tydelig under finanskrisen for 15 år siden, da kortsiktig orienterte banker eid av passive fond satte eiernes egenkapital over styr.[iii]

I sin klimarisikorapport fra februar 2024, anslo NBIM det maksimale tapet for porteføljen ved en 4-graders temperaturøkning til 12 % av fondet.[iv] Utregningen er basert på MSCIs metode og diskonterer klimarisiko frem til 2080 tilbake til i dag. Resultatet er ikke signifikant verre enn det forventede maksimumstapet ved en 1,5-graders oppvarming, og ikke stort mer enn om fondet midt i et normalår skulle falt tilbake til der det begynte året. Vi mener  dette gir et dårlig bilde av klimarisikoen i SPU og klimarisikoen som fremtidige generasjoner står overfor.

I rapporten «Climate scorpion - the sting is in the tail», kommer forsikringsmatematikerne i britiske Institute and Faculty of Actuaries (IFA) til at en 4-graders oppvarming kan utradere 80% av verdens BNP og derigjennom sivilisasjonen slik vi kjenner den.[v] Et slikt scenario er heller ingen fjern hypotetisk situasjon, men en reell, 20% sannsynlighet ifølge FNs klimapanel, IPCC. IFA betrakter følgelig et “business as usual” som å spille russisk rulett. 

Forskere fra tyske Potsdam Institute anslår at inntektstapene som følge av klimaendringene er seks ganger større enn hva det ville kostet å nøytralisere dem. [vi] Tapene kan enten “ta av” etter 2050 eller begrenses, avhengig av innsatsen som legges ned i mellomtiden. Dette går til kjernen av hva oljefondet og pensjonskasser som universelle langsiktige eiere er opptatt av og hva som må operasjonaliseres bedre: å investere kapitalen slik at tapet for porteføljen blir lavest mulig over tid.  

Den britiske lovkomiteen for finansmarkedet (Financial Market Law Committee, FMLC), rykket i februar i år ut med nye guidelines for tillitsmenn tilknyttet pensjonskasser.[vii] Lovkomiteen betegner bærekraft som en finansiell faktor og skriver at pensjonskassene må investere kapitalen slik at dette er hensyntatt både på selskapsnivå, på porteføljenivå, og i forhold til økonomiene de er eksponert mot. FMLC legger vekt på at pensjonskassene ikke kan forvente å diversifisere seg bort fra systemrisiko og minner om at pensjonskassenes investeringshorisont er 80+ år. Oljefondets tidshorisont er som kjent enda mye lenger enn dette. 

Vi mener dette viser at klimarisiko må håndteres mer systematisk av Finansdepartementet enn det som er departementets nåværende tilnærming.

Fondets referanseindeks må revurderes  

SPU er bundet av en referanseindeks som gjenspeiler verdien av selskapene på verdens børser. Problemet er at referanseindeksen gjenspeiler et marked som er på vei mot en global oppvarming som langt overstiger 1,5 grader. Hovedscenariet fra Carbon Tracker og IPCC er på hhv 2,7 og 3 grader (30% BNP-tap ifølge IFA), der det meste av risikoen for avvik ligger på oppsiden (asymmetrisk risikobilde).[viii]

I juni 2021, året før SPU fikk sitt nettonullmål, konkluderte NBIM med at dersom et nettonullmål ble vedtatt, «bør dette i så fall gjenspeiles i sammensetningen av referanseindeksen».[ix] NBIM pekte som Skancke-utvalget samme høst på at eksisterende Paris-justerte indekser ikke er egnet for en så stor investor som SPU. Siden den gang har både indeksleverandører, akademia, finansaktører som Bank for International Settlements, og til og med WWF, utviklet referanseindekser som passer større fond. Selv om dette arbeidet må videreutvikles, mener vi at Finansdepartementet og NBIM må ta en aktiv rolle i å få en slik indeks på plass.[x]

Et premiss for at Finansdepartementet skal kunne velge en klimajustert referanseindeks, er at NBIM stiller krav om utslippsbaner fra selskapene SPU er investert i. I dag gir NBIM selskapene helt til 2040 med å oppgi forventede utslipp av klimagasser. Dette er underlig, med tanke på at mer enn 4000 selskaper allerede har fått sine utslippsbaner validert av SBTi.[xi] 

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan en klimajustert referanseindeks skal se ut. Her må Finansdepartementet være pragmatisk og gjøre som tillitsmenn for andre pensjonsfond: utøve sitt beste skjønn. I dag trekker NBIMs tiltak for å tilpasse seg klimamålene på bankens ramme for avvik fra referanseindeksen. Dette er en gal tilnærming. Stortinget og Finansdepartementet må, som oppdragsgiver, sørge for at håndtering av klimarisiko er forankret i den strategiske porteføljen slik den defineres av referanseindeksen. En nettonull-tilpasset referanseindeks kan gradvis integreres i fondets forvaltning og vil forsterke fondets eierskapsstrategi.  

Med vennlig hilsen  

WWF Verdens naturfond

[i] Climate risk disclosures 2023 (nbim.no)

[ii] https://www.ngfs.net/en/first-comprehensive-report-call-action

[iii] https://www.nytimes.com/2008/10/24/business/economy/24panel.html, Gillian Tett, “Crisis of faith for high priests of rational markets”, Financial Times, June 15, 2009

[iv] Climate risk disclosures 2023 (nbim.no)

[v] https://actuaries.org.uk/media/g1qevrfa/climate-scorpion.pdf

[vi] file:///C:/Users/tfurnes/Downloads/s41586-024-07219-0.pdf

[vii] https://fmlc.org/wp-content/uploads/2024/02/Paper-Pension-Fund-Trustees-and-Fiduciary-Duties-Decision-making-in-the-context-of-Sustainability-and-the-subject-of-Climate-Change-6-February-2024.pdf

[viii] Home | Climate Action Tracker, https://actuaries.org.uk/media/g1qevrfa/climate-scorpion.pdf

[ix] Klimarisiko i Statens pensjonsfond utland | Norges Bank Investment Management (nbim.no)

[x] https://media.wwf.no/assets/attachments/WWF-Pathway-to-Net-Zero-WP-220519.pdf, https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3922686, https://www.bis.org/publ/work985.pdf

[xi] https://sciencebasedtargets.org/about-us