Mangel på helhetlig plan og forvaltningsstrategier for tverrfaglig, overordnet integrering .

Havforskningsinstituttet har med interesse lest den fremlagte Melding til Storting 21 (2023-2024) Helhetlige forvaltningsplaner for de norske havområdene - Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten, Norskehavet, og Nordsjøen og Skagerrak.

Vi ser at det store og grundige arbeidet som Havforskningsinstituttet har ledet og gjennomført i stor grad er overført til meldingen, da særlig i kapitlene 3 «Miljøtilstand og påvirkning på miljøet i de norske havområdene – status og utvikling» og 4 «Forvaltning av marin natur og økosystemer». Meldingen er ryddig satt opp og gir mye ny og god deskriptiv informasjon, samt at det nå er en bedre samordnet framstilling av de tre havområdene. Vi registrerer også at grensene for SVO-ene forslås beholdt i henhold til anbefalinger fra forskerpanel. Det er gitt en rekke gode intensjoner for hva forvaltningen skal oppnå. Det er imidlertid nå mer enn 20 år siden den første forvaltningsplanen for Barentshavet, og det er generert omfattende kunnskap fra både forskere og direktoratene. Vi mener at dette gir grunnlag for en mer ambisiøs helhetlig og integrert forvaltning enn det som er presentert i denne meldingen til Stortinget.

Det er mangel på en helhetlig plan og forvaltningsstrategier som integrerer tverrfaglig mellom sektorer innen hvert havområde og overordnet mellom alle områdene. Hvordan intensjonene skal oppnås og miljømål nåes er det lite eller ingen spesifikke forslag til tiltak for. Samtidig registrerer vi at ordvalg brukt i beskrivelse av SVO-ene og betydning av ‘særlig aktsomhet’ (kap. 4.1) synes å svekke SVO-enes rolle i helhetlig havforvaltning i forhold til tidligere meldinger.

Vi mener derfor at det er en gjennomgående svakhet i den framlagte forvaltningsplanen at den ikke er mer tverrsektoriell og helhetlig i intensjon, prioriteringer og i foreslåtte tiltak.

I kap. 4 «Forvaltning av marin natur og økosystemer», skrives det at Norge har vært ledende i helhetlig forvaltning, fordi vi har forvaltningsplanene. Forvaltningen er likevel fremdeles i stor grad sektorbasert, og dette legger denne stortingsmeldingen videre opp til. Da faller helheten lett bort.

Mangelen på en overordnet plan er også tydelig i målformuleringene (Kap. 9 og 10), som det her er uttalt ønske om å forbedre. Dette arbeidet burde vært knyttet til en klar plan med tverrsektorielle prioriteringer knyttet til formålet med en helhetlig forvaltningsplan. Den nye målstrukturen vil kunne tilpasses slike prioriteringer og nye formuleringer som er ønsket i kap. 10 vil være lettere å få klare og entydige.

Det er behov for, men også grunnlag til stede for, å ta steget fra helhetlig forvaltningsplan for hav til helhetlig havforvaltning.

Kapitlene 4.2 til og med 4.4 tar for seg en rekke tema som bevaring, forvaltning og restaurering. med fokus på lokale og spesielle problemstillinger, uten at det er gitt en samlet plan, samt at det pekes på en egen melding om vern og beskyttelse og oppfølging av naturavtalen.  Vi mener det er svært uheldig at viktige prosesser knyttet til vern, beskyttelse og bærekraftig havforvaltning tas utenom forvaltningsplanene. Dette gjelder oppfølging av naturavtalen, men også arealforvaltning av nye næringer som havvind og gruvedrift. Mange parallelle, sektordrevne prosesser uthuler betydningen av de tverrsektorille forvaltningsplanene. Med et sterkere helhetlig, tverrsektorielt havforvaltning gjennom forvaltningsplanene ville det gitt  Havforskningsinstituttet en mulighet til å se samlet på problemstillinger vi leverer kunnskap og råd om.  og og dermed samordne overvåking og forskning på f.eks. biologisk mangfold, økologi, klimautvikling og effekter av samlet påvirkning, med fokus på  ulike områder og romlige skalaer fra havvindområder, SVO-er, områder relevant for vern og beskyttelse, til havområdene. Vi ville også kunne jobbe mer målrettet mot mål og målevalueringer for de ulike sektorene i et samlet, integrert perspektiv.  

I kap. 10.2.1 er det et ønske fra Regjeringen om økt kunnskap. Det tar tid å bygge kunnskap, og realistiske tidsrammer må på plass i samråd med forskningsinstitusjonene. Det må også legges til rette for riktig kompetanseoppbygging innen forskningsmiljøene.

Som i foregående planer er det i den foreliggende melding spesifiserte rammer for petroleumsaktivitet i definerte områder.  Dette er ikke tilfelle for havvind, bortsett fra der det åpnes for etablering av anlegg i 2025. Dette er ikke gitt tilstrekkelig tid for å oppnå kunnskap nok til å gi råd eller vurdere konsekvenser i disse områdene. Også for andre næringsaktører er det gitt lite konkrete rammer i havforvaltningsplanene, noe som igjen viser at det helhetlige perspektivet i havforvaltningsplanene gir få konsekvenser for sektoraktivitet i våre havområder.

Kapittel 7 «Tilrettelegging for bærekraftig bruk og bevaring av arealer i en helhetlig havforvaltning» er et særlig sentralt kapittel i meldingen og berører de største utfordringene innen bruk av marine økosystemer og marine ressurser; gjensidig påvirkning mellom havnæringer samt påvirkning på marine økosystem, som samtidig er under endring på grunn av klimaendringer. Med en overordnet, samlet forvaltning vil en bærekraftig bruk på tvers av sektorer bli enklere å administrere og utføre. Arbeidet med pilotvurdering av samlet påvirkning i SVO-ene ville da vært forankret i forvaltningsplanen på en bedre måte enn det var da det ble gjennomført i perioden 2021-2023.

Slik som meldingen er skrevet og ønskene som er beskrevet, er det utfordrende å se helhetlig på tiltak og effekter av disse. Det vil dessuten ikke være anledning til å vurdere de kommende arealkonfliktene i dette oppsettet. Arealbehov for sektorene er nevnt i bare en setning (7.1.11), og gir ingen retningslinjer for hvordan slike skal behandles. Havforskningsinstituttet har også tidligere trukket fram arealkonflikter mellom næringer og næringer og marine økosystem som den største utfordringen framover, både i hav og ikke minst, langs kysten.

Likevel er det i kap. 10 ikke gitt forslag til å utvikle samlete forvaltningstiltak, bare ønskete tiltak og handlinger for hver sektor.

Det er i det hele tatt utfordrende å se sammenheng mellom kunnskapsgrunnlaget, vurdering av forvaltningsmål og de tiltak som foreslås i meldingen. Overordnet sett nås typisk forvaltningsmål knyttet til næringsutvikling og økonomi. Mål knyttet til påvirkning på økosystem og biologisk mangfold nås derimot ikke, delvis på grunn av menneskelig påvirkning på økosystemene, delvis fordi disse målene ikke er operasjonelle og utfordrende å evaluere. Det er ikke tydeliggjort i meldingen hvordan mål som ikke nås gir konsekvens i form av tiltak. Havforskningsinstituttet ønsker strammere rammer rundt havforvaltningsplanene. Det bør utvikles operasjonelle og målbare mål knyttet til også økosystempåvirkning og ivaretaking av biologisk mangfold, og økosystemenes struktur, dynamikk og produktivitet, som til sammen operasjonaliserer økologisk bærekraft i bruk av marine økosystem og ressurser. Sammenheng mellom kunnskap, målevaluering og tiltak må styrkes og samtidig gi transparens i beslutningsprosesser. En slik struktur vil støtte målrettet utvikling av forvaltningsrelevant kunnskap og styrke integrasjon av kunnskap i beslutningsprosessene, noe som er kritisk nødvendig for å sikre en bærekraftig blå-grønn vekst. 

Forslag til merknader:

• For å effektivisere innsats og aktivitet hos kunnskapsleverandørene må samlede, overordnede og tverrsektorielle prioriteringer i henhold til forvaltningsplanens overordnede intensjon og mål utvikles og fastsettes. Realistiske tids- og økonomiske rammer må legges til grunn.
• For å kunne formulere entydige og spesifikke operasjonelle miljømål, må det foreligge en helhetlig og tverrsektoriell plan for havforvaltningen.
• For å være proaktiv til arealkonflikten mellom natur og næringer, og mellom næringssektorene, vil en tverrsektoriell og helhetlig forvaltningsplan være nødvendig, gjerne sett i forhold til en marin arealplan.