Nasjonal helse- og samhandlingsplan – høringsinnspill til Stortingets helse- og omsorgskomite
Samhandling og helsefellesskap: KS deler regjeringens ønske om en ny samarbeidsavtale mellom KS og regjeringen for å sikre at helsefellesskapene blir en drivkraft for lokalt samarbeid om planlegging og tjenesteutvikling.
De fire pasientgruppene med store og sammensatte behov, barn og unge, personer med flere kroniske tilstander, personer med alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelproblemer og eldre med skrøpelighet, trenger bistand fra mange aktører på tvers av helsetjenestenivå. KS mener at behovet for å prioritere disse fire gruppene i helsefellesskapenes planlegging må framkomme tydelig i en ny samarbeidsavtale, slik tilfellet har vært i avtalen som utløp ved siste årsskifte. I meldingen peker regjeringen på kvinner gjennom svangerskap-, fødsel- og barseltid som en femte gruppe som har behov for gode, sammenhengende tjenester fra både kommuner og sykehus. KS er enig i behovet for gode, sammenhengende tjenester også for denne gruppen. Men utgangspunktet for denne gruppen er ikke de samme som for de fire tidligere nevnte prioriterte gruppene. Samhandlingsbehovet har først og fremst sitt utgangspunkt i personellknapphet, ikke i alvorlige helseutfordringer som krever vedvarende og koordinert innsats fra alle helsetjenester. KS mener derfor at tidlig identifisering, forebygging, rehabilitering og tilrettelegging for mestring bør være gjennomgående i helsefellesskapenes arbeid for de fire prioriterte gruppene, samtidig som helsefellesskapene i en avtale mellom regjeringen og KS kan oppfordres til å vurdere hvordan samarbeid om personell kan fremme et godt tilbud samlet sett til den femte gruppen nevnt i samhandlingsplanen.
Finansiering: Regjeringen foreslår å innføre et varig rekrutterings- og samhandlingstilskudd på tvers av nivåene i helse- og omsorgstjenesten. Det skal støtte tjenesteutvikling og gode pasientforløp gjennom å styrke samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. KS støtter at dette prøves ut og evalueres. Samtidig vil KS påpeke at styrings- og rapporteringshensyn tilsier at det kan bli krevende å implementere et slikt tilskudd i praksis.
Samarbeid om strategisk planlegging: Både kommuner og helseforetak har behov for bedre styringsdata, analyser og fremskrivingsverktøy. Samarbeid om strategisk planlegging bør basere seg på framskrivinger og analyser som ser den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten i sammenheng. Det er også behov for styringsinformasjon som går på tvers av forvaltningsnivå. Etableringen av kommunalt pasientregister (KPR) legger til rette for å lage styringsinformasjon om forløp på tvers av kommuner og sykehus. Det går svært sakte med utviklingen av KPR. Vi ber om at komiteen i merknad påpeker behovet for en prioritert satsing på utvikling av KPR som fremmer bedre styringsdata også for kommunal sektor.
Rehabilitering: Ansvars- og oppgavefordelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet er uklar. Det har lenge vært et mål om at kommunene over tid skal overta et større ansvar for rehabiliteringstjenestene, som tidligere har blitt levert av spesialisthelsetjenesten, men ressursene er ikke overført. KS har over lengre tid vært bekymret for at spesialisthelsetjenesten bygger ned sin kapasitet uten at kommunene kan bygge opp et like godt eller bedre tilbud.
Evaluering av feltet har pekt på at dette skyldes vide definisjoner av rehabilitering, og dermed også utfordringer med å dokumentere effekt og ha gode indikatorer for utviklingen av rehabiliteringsområdet. KS har pekt på at det her bør utvikles bedre styringsinformasjon og legges ressurser i å utvikle systemer for dette.
Det har vært en nedgang i rehabilitering i sykehus i perioden 2017 til 2022. Det er en av flere viktige grunner til økte utgifter i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, hvor veksten har vært 9 % de to siste årene. Vi kan ikke se at det er konkrete forslag i meldingen om at ansvarsfordelingen mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten blir avklart på rehabiliteringsområdet. Vi ber komiteen etterlyse en slik avklaring i merknadsform.
Psykisk helse og rus: Det er positivt med enighet på Stortinget knyttet til hvor mye feltet skal øke, men i realiteten vil det avhenge av den totale økonomien til sykehusene. KS spilte inn i departementets meldingsarbeid at: «Det må prøves ut tiltak i en 1,5-linjetjeneste på områder hvor det ikke er hensiktsmessig eller mulig for kommunene å etablere tiltak alene.» jfr psykisk helse og rus. I tillegg foreslo KS å utrede alternativer til enetilbud for personer med voldsrisiko. Det er positivt at regjeringen i planen varsler at forslagene fra samtykkeutvalget og tvangsregelverket skal følges opp, men det er også viktig å se på oppbygging av alternative tilbud.
Utskrivningsklare pasienter: KS forventer at betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern avvikles, og at det i stedet settes inn ressurser på å utvikle sammenhengende tjenestetilbud til dem som er avhengige av tjenester fra begge nivåer over tid. En ytterligere reduksjon i liggetid mener vi, vil være avhengig av kunnskapsbasert forbedring av medisinsk behandling som gjør pasientene mindre syke ved utskrivning enn det de er i dag. Det er ikke realistisk at kommunal sektor kan demme opp for en ytterligere reduksjon i liggetider samtidig som de skal møte økte behov som følge av demografiendringene. Vi ber komiteen påpeke dette i merknadsform.
Akuttmedisinske tjenester: KS har flere ganger meldt at en felles planlegging av akuttmedisinske tjenester må ta utgangspunkt i allerede inngåtte samarbeidsavtaler og videreutvikling av disse. KS forventer at den nye meldingen ivaretar hele kjeden, legevakt, prehospitaler tjenester og akuttfunksjoner i sykehus.
Dokumentasjon og rapportering: KS har en rekke ganger påpekt at krav til dokumentasjon og rapportering må reduseres. Det er gledelig at regjeringen i denne meldingen sier at helsepersonell skal bruke mindre av arbeidstiden på rapportering og mer på pasientnært arbeid.
Ansvar og roller i arbeidet med digitalisering: KS er glad for at regjeringen ser viktigheten av og ønsker å understøtte det lokale ansvaret for å anskaffe og innføre digitale løsninger. I tillegg vil regjeringen prioritere samordning av eksisterende nettverk. En kommune er ansvarlig for å utføre tjenester i sin kommune, men er ikke ansvarlig for å rigge det nasjonale fellesarbeidet. Dette må staten sørge for, og innføre tilstrekkelige virkemidler slik at dette understøtter KS sin rolle, og som bidrar til samordning og samstyring i kommunal sektor.
Helseteknologiordningen: Er en god start og må videreutvikles til også å understøtte kommunal sektors felles prioriterte innsatsområder og arbeid samtidig som det understøtte det lokale ansvaret, med tilstrekkelige midler. Det er vist til områder HTO støtter opp om i dag, inklusive nettverksarbeid i regi av KS, men ikke til retningen den skal utvikles i over tid. KS har forventinger til en varig og forutsigbarstøtte til HTO, som utløser handling lokalt, regionalt og nasjonalt over tid. En helt sentral barriere for kommunene er økonomi. Det er en kjensgjerning at midlene som tilgodesees gjennom ordningen er mindre enn pålagte merkostnader for drift og forvaltning av nasjonale e-helseløsninger.
Finansieringsmodeller som bidrar til bærekraftig forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene: KS er glad for regjeringens fokus på finansieringsmodeller og forventer at det kommer statlig støtte som utløser handling lokalt, regionalt og støtter kommunal sektors felles tiltak over tid, og at det er varig og forutsigbart. Et førende prinsipp må være at kommunene kompenseres fullt ut for statlige utgifter ved nasjonale e-helseløsninger. KS mener det er viktig at Stortinget i sin behandling av Helse og samhandlingsplanen legger vekt på utvikling av finansieringsmodeller som gir bærekraftig drift og forvaltning for kommunene, og som gjør det mulig å ta ut og beholde gevinster