Høringsnotat fra Nasjonal rassikringsgruppe
Høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomité den 12. april 2024.
Meld.St.14 (2022-2023) – Nasjonal transportplan 2025-36.
Dersom Norge skal nå Nasjonal transportplans målsetting om «Et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem i 2050», er en satsing på skredsikring en forutsetning. Skredsikring treffer alle delmålene i NTP og bør være en sentral politisk prioritet.
Nasjonal rassikringsgruppe er glad for at man i ny NTP endelig kan se konturene av en nasjonal gjennomføringsplan for rassikring. I utredningen til ny NTP har Statens Vegvesen i samarbeid med fylkene for første gang sett på alternative kostnadsnivåer for skredsikring og laget en oversikt som viser at vi kan spare over 20 milliarder kroner på dette. Det fordrer at vi sikrer med rimeligere tiltak enn svært kostbare tunneler og skredoverbygg der hvor det sikkerhetsmessig ligger til rette for det.
Men, i Stortingsmeldingen vises det ikke til noe av innsparingspotensialet og alternativkostnaden som Statens vegvesen og fylkene har avdekket – til tross for at Regjeringen har dedikert et helt kapittel til «mer for pengene» . Det framstår utrolig merkelig - i en tid hvor ny NTP ble forsert – bl.a. fordi rammene skulle ned.
Til tross for at Stortingsmeldingen om Nasjonal transportplan 2025-36 foreslår å bruke noe mer til rassikring av fylkesvegene og prioriterer flere rasfarlige riksvegstrekninger så blir NTP-forslaget en altfor liten innsats på rassikring når vi ser klimaendringer og sikringsbehovene rundt om i lande. Forslaget gir kun en marginal økning på rassikringsrammen til fylkesveg når prisstigningen på innsatsfaktorer i prosjekt har vokst så mye. For riksvegene ser det ikke bedre ut. Det haster å sikre riks- og fylkesvegene våre og vi håper at Stortinget ser alvoret og vil øke rammene.
Stortinget må sikre flertall for en satsing på rassikring som monner og som tar i bruk teknologi og innovative løsninger. Stortingsvedtak[1] omkring innovasjonsprogram og incentivordning for å stimulere til bruk av alternative sikringstiltak og teknologi har ikke blitt klargjort og fulgt opp gjennom NTP-forslaget.
Beredskap og klimatilpasning blir viktigere enn noen gang
Behovet for rassikring av riks- og fylkesveger er kartlagt til 96 milliarder kroner på høy/middels faregrad. Nærmere 70 % av summen gjelder fylkesveger.
I enkelte fylker vil det dessverre ta 100 år å rassikre bare de farligste vegstrekningene dersom man legger Stortingsmeldingen til grunn. Det er rett og slett ikke akseptabelt. Beredskapen vår er avhengig av at vegene er fremkommelige, sikre og åpne. Naturfarer truer våre fremføringslinjer og livsnerver for samfunnet sør-nord, øst-vest. Klimaendringene vil gi mer rasproblematikk framover. Skredsikring er klimatilpasning i praksis. Dette er for viktig til ikke prioriteres høyere.
Nasjonal rassikringsgruppe gjentar kravet om en opptrappingsplan for rassikring og 2 milliarder kroner mer per år til rassikring av fylkesvegene i hele transportplanperioden og at samme satsing blir synliggjort for riksveiene. Gjeninnfør derfor post 31, Skredsikring, i budsjettene slik at innsatsen er sporbar.
Innovasjon og incentivordning for teknologi – Utvikling og anerkjennelse
Vi ser det som avgjørende at et innovasjonsprogram og incentivordning etableres i tillegg til de ordinære skredsikringsbevilgningene dersom vi skal få tatt ny teknologi som skredkontroll, varsling mv. i bruk og være i nærheten av å klare å sikre smartere og få mer rassikring for pengene.
Nasjonal rassikringsgruppe har foreslått at en statlig incentivordning må innebære at Staten minimum dekker 50 % av grunninvesteringen for tiltaket, og 50 % av driftskostnadene de første 10-15 årene. Det bør settes av en årlig pott på 500 mill. kr til formålet, som kommer i tillegg til de ordinære skredsikringsmidlene.
Dette gir Stortinget en gylden mulighet til å selv ordne opp og for å styrke målet om å få mer sikring for pengene på en mer bærekraftig måte. Ny teknologi gir mer trygghet for pengene og kan gi besparelser i mangemilliardklassen. En anerkjennelse fra Stortinget til vegeierne for å ta teknologi og alternative sikringstiltak i bruk vil sende et svært viktig signal til disse.
Leder av Nasjonal rassikringsgruppe, Randi Walderhaug Frisvoll
[1] Dokument 8:91 S (2021-2022) og Innst. 225 S (2021-2022)