Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot og vold i nære relasjoner

1. Opptrapping må bety en reell opptrapping

Opptrapping må bety en reell oppskalering av innsatsen for å forebygge overgrep og å styrke beskyttelsen mot vold og seksuelle overgrep. Redd Barna vil minne om at Stortinget nå har muligheten til å lage en ambisiøs, finansiert og forpliktende opptrappingsplan i denne behandlingen på Stortinget.

• I planen er det helt nødvendig å konkretisere mål med fremdrift med tidspunkter på når tiltak skal gjennomføres og hvem som har ansvaret.
• Arbeid med vold i nære relasjoner drives ofte av ildsjeler, og det er store kommunale forskjeller. Arbeidet må settes i system og forpliktes. Kommunene må ha en lovfestet plikt til å ha en kommunal handlingsplan.
• Redd Barna mener det er behov for årlig melding til Stortinget om vold og seksuelle overgrep i nære relasjoner.

2. Krav om kommunal handlingsplan må lovfestes

Kommunene må forpliktes til å ha oppdaterte handlingsplaner om vold i nære relasjoner. Betydningen av de kommunale handlingsplanene fremgår både fra NKVTS sin forskning og fra Riksrevisjonens undersøkelse fra 2022^.[1][2] Strategien for forebygging av nettrelaterte overgrep beskriver også at det er behov for at kommunale tjenester har kjennskap til internettrelaterte overgrep som en del av risikobildet og deler kunnskap på tvers av sektorene.

Mange kommuner har ikke handlingsplaner for vold i nære relasjoner. Myndighetene har siden 2007 oppfordret kommunene til å ha slike planer. Dette er ikke tilstrekkelig. Riksrevisjonen fant i 2022 at kommuner uten en slik handlingsplan i mindre grad har skriftlige rutiner for å avdekke og varsle om vold og for å samordne tjenestene. Kommuner uten handlingsplaner har også i mindre grad kompetansetiltak for de ansatte.

3. Forebygging må trappes opp:

Alle barn må få kunnskap om seksualitet, grenser, vold og seksuelle overgrep.

Når barn har kunnskap om grenser, seksualitet og vold og seksuelle overgrep og om hva som er greit og ikke kan det være lettere å si ifra om man blir utsatt.

I dag er det ofte tilfeldig hvilke barn og unge som får god og alderstilpasset kunnskap om grenser, kropp, kjønn, seksualitet og vold og overgrep. Undervisningen må være alderstilpasset, starte tidligere og gis hyppigere enn den gjør i dag og gjenspeile mangfoldet i samfunnet med tanke på blant annet kjønn og seksualitet.

Redd Barna mener myndighetene i for liten grad har gått inn for å styrke barns kunnskap om kropp seksualitet, grenser, vold og overgrep og ber myndighetene benytte de styringsverktøyene som er tilgjengelig for å sikre dette. Både lærere, lærerstudenter og elever selv etterspør mer og mer systematisk kunnskap om temaene.

I planen har representanter for ungdomsorganisasjoner også gitt innspill på at dette bør styrkes, for å bedre beskytte barn mot krenkelser og overgrep. Likevel er det fulgt opp i liten grad.

Ny forskning viser at OsloMet viser at én av fire ungdommer rapporterer om seksuell vold i løpet av oppveksten og at omfanget øker også kraftig over tid.^[3] Redd Barnas egne rapporter om digitale krenkelser viser hvor viktig det er å styrke barn og unges kunnskap om grenser, samtykke og hva som er lov og ikke lov. Likevel er styrket helhetlig seksualitetsundervisning ikke gitt prioritet i opptrappingsplanen.

• Alle som jobber med barn og unge må ha kunnskap om vold og seksuelle overgrep i sine utdanninger og handlingskompetanse på feltet. Her er særlig lærerne sentrale.
• Opptrappingsplanen fastslår at det går mot mindre detaljstyring i lærerutdanningen, noe som vi anser som en barriere for kvalifisering til å gi helhetlig seksualitetsundervisning, og noe som vil bidra til mindre likeverdig utdanningstilbud.
• Regjeringen må igangsette et løft for å styrke den helhetlige seksualitetsundervisningen til barn og unge i Norge. Arbeidet bør forankres i Kunnskapsdepartementet og strekke seg fra barnehage til høyere utdanningsinstitusjoner.
• Det er behov for et løft for utdanningene av de som jobber med barn, og handlingskompetansen til de som allerede er utdannet, spesielt rettet mot barnehager og skoler.

Helsestasjon og skolehelsetjenesten må styrkes:

Mange kommuner strever i dag med å få tak i helsesykepleiere. Stillinger står ubesatte eller det brukes ansatte som mangler den kompetansen de skal ha.

Det mangler, ifølge Sintef, over 2000 helsesykepleiere i tjenestene.^[4] Helsepersonellkommisjonen understreker at helsesykepleiere er nøkkelpersonell i de tjenestene de er utdannet for å jobbe i. Selv små underskudd av disse vil derfor kunne føre til en utfordrende situasjon for tjenestene.

• Det er behov for en flerårig plan for å styrke skolehelsetjenesten og helsestasjonstilbudet som omfatter både budsjettet til kommunene gjennom konkrete midler og mer ressurser til utdanningsinstitusjonene.  
• Det er et stort behov for flere utdanningsplasser for helsesykepleiere og det er en stor oversøkning til studiene.
• Det er viktig å få på plass kandidatmåltall for utdanning av helsesykepleiere.
• Det er avgjørende å tilføre utdanningsinstitusjonene tilstrekkelig midler.  
• Den tidlige innsatsen mot de minste barna er svært viktig. Redd Barna mener det bør utvikles en forebyggingspakke rettet mot de minste barna og deres familier (ref Stine Sofies Stiftelse innspill).

4. Barns rettssikkerhet: Rask og koordinert hjelp, med barnet i sentrum:

Forskning viser at jo mer vold barn opplever i oppveksten, jo større blir konsekvensene, og at barn som opplever vold og overgrep blir sårbare for nye krenkelser. Det er avgjørende at barn får god hjelp tidlig og at barn blir hørt.  

• Alle familier hvor barn har blitt utsatt for vold eller overgrep må raskt få ett kontaktpunkt til hjelpeapparatet.
• Det må sikres at barn som bor på krisesenter blir prioritert i NAV og at familien får en fast kontaktperson. Det må gis hjelp som forhindrer at foreldre må flytte tilbake til voldsutøver på grunn av økonomi.

Statens Barnehus: Nedgangen i antall tilrettelagte avhør med barn er svært alvorlig og har vært kjent lenge. Redd Barna mener det haster for å iverksette nødvendige tiltak for at barn skal bli hørt om det de blir utsatt for. Redd Barna kan ikke se at evalueringen^[5] av barnehusene er fulgt opp tilstrekkelig i opptrappingsplanen:

• Oppfølgingsarbeidet hos barnehusene må reguleres tydeligere i et tydelig lovverk. Det helhetlige oppfølgingsarbeidet må styrkes og få klarere rammer.  
• Ingen anmeldelser av vold og seksuelle overgrep mot barn bør henlegges før det er vurdert om barnet skal bli avhørt og fulgt opp på et barnehus.
• Adgangen for barn for å få tilrettelagte avhør svært snever. Redd Barna mener alle barn, også de mellom 16 og 18 år, skal kunne få tilgang til barnehusene med både tilrettelagt avhør og oppfølging her.
• Opptrappingsplanen beskriver at regjeringen vil legge til rette for barn som er mistenkte i seksuallovbrudd kan avhøres på barnehus. Det er avgjørende at blir en reell rettighet for alle barn som er mistenkte i alle typer saker som gjelder for fornærmede og vitner.

Vi ønsker komiteen lykke til med viktig arbeid med denne saken. 

Vennlig hilsen,

Redd Barna

Thale Skybak                                                  Ane Lindholt

Seksjonsleder Redd Barna                            Rådgiver

 

[1] Sandmoe, A., & Nymoen, R. C. (2019). Kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner: Hvordan brukes de og til hvilken nytte?. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2019)

[2] Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner Dokument 3:8 (2021−2022)

[3] Frøyland, L.R, Lid, S., Schwencke, E.O. & Stefansen, K. (2023). Vold og overgrep mot barn og unge. Omfang og utviklingstrekk 2007–2023. NOVA Rapport 11/23 (oda.oslomet.no)

[4] Sintef (2020) Helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten Status, utvikling og behov.

[5] Bakketeig, E., Stefansen, K., Andersen, L.C. & Gundersen, T. (2021). Evaluering av Statens barnehus 2021. NOVA Rapport 12/21. Oslo: NOVA, OsloMet (oda.oslomet.no)