En motstandsdyktig helseberedskap - fra pandemi til krig i Europa

Helseberedskapsmeldingen underslår alvoret i bemanningssituasjonen og risikoen den utgjør for beredskapsevnen, befolkningens tilgang på en likeverdig helsetjeneste og å beholde og rekruttere helsepersonell. Sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre utgjør en stor og viktig del av grunnmuren i helse- og omsorgstjenestene. Denne ressursen er avgjørende for å kunne tilby helse- og omsorgstjenester i hele landet samt opprettholde bosetting og næringsliv. De er avgjørende for helseberedskapen og vår totalberedskap. Denne grunnmuren slår nå alvorlige sprekker. Styrket helseberedskap krever tiltak for å beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere i kommuner og sykehus i hele landet.

 NSF mener det er positivt at regjeringen legger frem en egen stortingsmelding om helseberedskap. Pandemien har vist oss at den norske helse- og omsorgstjenesten er kompetent, fleksibel og omstillingsdyktig. Den har også avslørt alvorlige mangler i vår beredskap, både med hensyn til kapasitet, kompetanse, beredskapslager og forsyningslinjer mv. Noen av områdene følges opp med tiltak i meldingen (f.eks. tydeligere beslutningsstrukturer, sikring av forsyningslinjer), mens andre forblir uløst (bemanningsutfordringer, behov for økt intensivkapasitet, oversikt over nøkkelpersonell).

 Regjeringen slår fast at helse- og omsorgstjenestene er Norges største beredskapsorganisasjon med over 430 000 ansatte. Sektoren er en avgjørende del av totalberedskapen og en nødvendig innsatsfaktor i ulike typer kriser og krig. NSF mener meldingen underslår risikoen i at sykepleiermangelen nå nærmest er et universelt problem i norske kommuner, og i økende grad også i sykehusene. Riksrevisjonen har nylig dokumentert at bemanningsutfordringene i helseforetakene når det gjelder sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre er en vedvarende utfordring, på tross av tiltak. Situasjonen er særlig krevende i helseforetak i og kommuner knyttet til Helse Nord. Det har alvorlige konsekvenser for tilbudet til befolkningen og helseberedskapen i en region av stor strategisk betydning for Norge.

 NSF er enig i at det ikke er mulig å ha en stående kapasitet som tar høyde for alle scenarioer. Fleksibilitet og omstillingsdyktighet blir da viktig. Nok bemanning og riktig kompetansesammensetning – det vil si en god grunnkapasitet – er imidlertid en forutsetning for en slik strategi. Det er knyttet høy risiko til sykepleiermangelen i sykehus og kommuner over hele landet.. Koronanautvalget[1] påpeker at tilgang til nok helsepersonell med riktig kompetanse, og særlig sykepleiere, er en strukturell utfordring som har påvirket beredskapskapasiteten i helse- og omsorgstjenesten. Utvalget slår fast at det er behov for økt grunnkapasitet, eksempelvis innenfor intensivbehandling. Virksomheter som forsøker å løse den daglige mangelen på sykepleiere ved å sette inn personell med lavere kompetanse, vil sitte igjen med en svekket beredskap. Gjennom NATO har Norge forpliktet seg til å styrke egen motstandsdyktighet, bl.a. med hensyn til å håndtere masseskader

Holden-IV peker på at en økning i variabel kapasitet gjennom et system med mobiliserbare ressurser, vil innebære økt tid til øving, heving og vedlikehold av kompetanse, også i en normalsituasjon. Det vil kreve en økning i ressurstilgangen til sektoren. Helse- og omsorgstjeneste har i dag lite til ingen restkapasitet. En ny rapport fra Fafo[2] viser at bemanningsplanene ikke tar høyde for naturlig fravær. Når det dimensjoneres med en lav fast bemanning, fører det til omfattende bruk av vikarer og overtid. Kommuner og foretak brukte 3,6 mrd. kr på sykepleiervikarer i 2022[3]. Det er ikke et godt utgangspunkt for en robust helseberedskap.

 Det er et stort behov for å arbeide helhetlig og systematisk med beredskap i helsesektoren. Det må utvikles og øves på ulike beredskapsscenarioer. Det må legges økonomisk og praktisk til rette for jevnlige øvelser hvor sykehus og kommuner deltar, også sammen med andre nødetater. NSF mener det er positivt at det foreslåtte beredskapsrådet og sekretariatet skal bidra til en løpende systematikk og klarere rammer for beredskapsarbeidet i sektoren. 

 NSF mener Norge må knytte seg til EUs helsesamarbeid, samt utvikle et sterkere nordisk samarbeid slik meldingen foreslår. Regjeringen vil ta initiativ til et nordisk samarbeid om å fastsette prinsipper for innleie av helsepersonell mellom de nordiske landene i kriser. NSF mener det kan være et godt tiltak, men vil påpeke at alle de nordiske landene opplever sykepleiermangel. Forutsetningen for et slikt samarbeid må derfor være at alle land i utgangspunktet er selvforsynt med helsepersonell. 

 NSF anbefaler komiteen å bidra til en styrket helseberedskap gjennom følgende tiltak:

• Grunnkapasiteten i helsesektoren må økes gjennom å sikre tilgang til nok sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre. Bemanningsplanene må ta høyde for forventet fravær og legge til rette for øving og vedlikehold av kompetanse. Helseberedskapsrådet må sikre nødvendig oversikt over den reelle grunnkapasiteten og beredskapsevnen i tjenestene som grunnlag for tiltak.
• Intensivkapasiteten må økes i tråd med kartlagte behov og tidligere oppdrag til de regionale helseforetakene. Bevilgningene til spesialisthelsetjenesten må legge til rette for dette. Økningen må skje i samsvar med definisjoner og krav til utstyr og kompetanse gitt i anbefalingene fra den interregionale arbeidsgruppen[4]. Tilgangen til intensivsykepleiere må sikres.
• Det må på plass en nasjonal kriseavtale mellom arbeidslivets parter for å oppnå rask mobilisering av personell, og samtidig sikre ansattes rettigheter. Koronakommisjonen anbefalte dette. Det er ikke fulgt opp i helseberedskapsmeldingen.
• Det må etableres en nasjonal oversikt over spesialsykepleiere av kritisk betydning i kriser, i tråd med Koronautvalgets anbefaling. Innføring av spesialistgodkjenning vil bidra til en slik nasjonal oversikt.
• Medbestemmelse og partssamarbeid er en nødvendig del av beredskapsarbeidet og krisehåndteringen. Det må sikres involvering av de ansattes organisasjoner på alle nivå – også nasjonalt innenfor rammen av ny helseberedskapsmodell.

 

[1] NOU 2023: 16 - Evaluering av pandemihåndteringen.

[2] https://www.nsf.no/artikkel/lav-fast-bemanning-darlige-tjenester

[3] https://www.nsf.no/artikkel/sykepleiervikarer-36-milliarder

[4] https://www.helse-sorost.no/siteassets/documents/Om-oss/Hva-gjor-vi/Utredning-av-fremtidig-behov-for-intensivkapasitet-i-spesialisthelsetjenesten/rapport-interregional-arbeidsgruppe-intensivkapasitet_endelig_06_05_22.pdf