Prop. 126 L Lov om universiteter og høyskoler
Unio har innspill til følgende kapitler i utkast til ny lov om universiteter og høyskoler:
Kapittel 7.7 Gradssystemet
Dagens gradssystem i høyere utdanning ble innført med Kvalitetsreformen i 2002. Dette var en nødvendig opprydning, som også gjorde at det norske gradssystemet samsvarer bedre med internasjonale systemer. Norge har gjennom Bolognaprosessen forpliktet seg til å ha en slik gradsstruktur med lavere og høyere grad, pluss doktorgrad.
I utkastet til ny lov foreslår departementet å innføre en ny paragraf om gradssystemet (§3-7). Unio støtter at det å ta hovedstrukturen inn i loven vil synliggjøre Norges oppfyllelse av denne forpliktelsen bedre enn i dag, og mener at dette er en hensiktsmessig måte å beskytte gradene og gradsstrukturen i høyere utdanning.
Kapittel 8.2.4.2 Nedleggelse av studiested
I universitets – og høyskoleloven er det lagt tydelig til grunn at universiteter og høyskoler skal ha stor grad av selvstyre og selvstendig ansvar. Til tross for dette foreslår regjeringen at institusjonene ikke lenger skal kunne vedta å legge ned studiesteder, men at dette må gjøres av regjeringen, ref. forslag til § 4-1 femte ledd andre punktum.
Unio støtter ikke dette forslaget, og mener dette reduserer institusjonenes selvstyre. De statlige universitetene og høyskolene har særskilte fullmakter og institusjonell autonomi, noe som blant annet innebærer at de har ansvar for beslutninger om opprettelse og avvikling av studiesteder. Ønsket politisk utvikling for særlig viktige utdanninger må sikres i dialog med universitetene og høyskolene, ikke ved å frata dem sentrale deler av den institusjonelle autonomien.
Kapittel 11.6 Vikar for valgt eller åremålsansatt leder ved statlige universiteter og høyskoler
Departementet foreslår å videreføre reglene i loves § 6-5 fjerde ledd, men å begrense perioden vikaren kan vær midlertidig ansatt til fire år. Dersom arbeidsgiver ønsker å beholde samme vikar i en forlenget åremålsperiode, må vikaren ansettes i fast stilling.
Forslaget innebærer at vikaren må fratre stillingen uten oppsigelsen etter fire år, og at arbeidsgiver avgjør om det er ønskelig å beholde vedkommende i fast stilling.
Unio mener at stillingsvernet til vikaren bør styrkes, og at departementets forslag ikke er tilstrekkelig. For å sikre forutsigbarhet for vikaren, bør stillingsvernet styrkes ved følgende formulering: «Dersom stillingens faste innehaver ikke gjeninntrer, men fortsetter som valgt eller åremålsansatt leder ut over den første perioden, skal vikaren anses som fast ansatt om vikariatet har vart i mer enn tre år.»
Kapittel 15.2 Studiepoeng og studieår
Departementet viser til at begrepet «studiepoeng» i dag ikke er definert i loven, til tross for at begrepet brukes til å fastsette lengden på et fullt studieår (normert til 60 studiepoeng).
Departementet foreslår i Prop. 126 L å definere studiepoeng i loven i form av både arbeidsomfang og læringsutbytte, i tråd med retningslinjene for European Credit Transfer System (ECTS), ref. forslag til § 11-2 første ledd.
Begrunnelsen for forslaget er at en klar definisjon av begrepet er viktig både for å legge til rette for studentmobilitet mellom norske og utenlandske universiteter og høyskoler, og for godkjenning av norsk høyere utdanning i utlandet. Departementet presiserer at definisjonen av begrepet bør formuleres slik at sammenhengen mellom norske studiepoeng fra universiteter og høyskoler og ECTS blir tydelig.
Unio støtter at ECTS er et viktig redskap for å kunne «oversette» studiepoeng fra høyere utdanning mellom land. Vi mener begrepet i dag er uklart, fordi det brukes av både høyere utdanning og om utdanning som gis ved fagskoler. Dette bidrar til å tilsløre forskjellene i læringsutbytte mellom de to høyere utdanningssystemene. I lys av dette mener vi en presisering av dette i loven er riktig og viktig.