Ledernes høringsinnspill: CO2-kompensasjonsordning for industrien
Høring om Statsbudsjettet 2024 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen) Prop. 1 S (2023-2024)
Kap. 1420, Post 74 CO2-kompensasjonsordning for industrien
Forslag: Kvoteprisgulvet bør holdes på 2023-nivå. Økning bør ikke vedtas.
Lederne mener den foreslåtte endringen i CO2-kompensasjonsordningen svekker forutsigbarheten og troverdigheten til norsk industripolitikk. Norsk prosessindustri vil få redusert sin konkurranseevne og industriinvesteringer kan forsvinne fra Norge.
Våre medlemmer og tillitsvalgte frykter for egne arbeidsplasser, forstår ikke på hvilken måte dette vil styrke klimakampen, og etterlyser den varslende dialogen om CO2-kompensasjonsordningen (Annmodningsvedtak 98 2022–2023, Gå i dialog med industrien om CO2-kompensasjonsordninga).
Begrunnelse for Ledernes innspill
I Hurdalsplattformen fastslår regjeringen at den ønsker å «videreføre og styrke CO2-kompensasjonsordningen, eller tilsvarende ordninger så lenge det er behov, for å sikre industriens konkurranseevne og hindre karbonlekkasje.»
Regjeringen velger gjennom sitt budsjett forslag å forlate et kompensasjonsnivå som kulle ligge fast frem mot 2030. CO2-kvoteprisgulvet nær dobles fra 200 kroner per tonn som ble innført i 2022 til 375 kroner per tonn for 2023. Våre tillitsvalgte oppfatter dette som svært uheldig både for egen virksomhet, men også for sine lokalsamfunn og den generelle tilliten til politiske vedtak.
Norsk industri- og næringspolitikk må baseres på rammer som ivaretar klimamål og norske arbeidsplasser. 100 års investering, utvikling og kompetansebygging må videreføres på norsk jord. Økningen i kvoteprisgulvet vil ensidig skade norsk næringsaktivitet. Konsekvensen kan fort bli industridød eller utflagging av kraftkrevende industri fra Norge.
Global konkurranse
Hensikten med CO2-kompensasjonsordningen er å skape like konkurransevilkår med andre land og å forhindre at kraftforedlende industri flytter produksjonen til land som har lavere eller ingen CO2-kostnad, men høyere CO2-utslipp. Norsk industri bruker i hovedsak ren energi og produserer bl.a. derfor verdens reneste aluminium. Den produksjonen bør ikke erstattes av produksjon i land der klimakvoter og CO2-avgifter er fraværende med produksjon basert på gass- og kullkraft.
Nedstengning av innenlands produksjon på grunn av økte produksjonskostnader og uklare politiske signaler, kan komme på et ugunstig tidspunkt, der det er stor politisk bevegelse internasjonalt. Det er grunn til å tro at både IRA (Inflation reduction act) og CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) vil ha betydelig effekt på hvordan det globale markedet utvikler seg, og om kvoter og CO2-kompensasjonsordninger erstattes av andre mekanismer. Inntil dette er klart, bør Norge ikke gjennomføre reduksjon i kompenserende ordninger.
Norsk kraftforedlende industri konkurrerer globalt, men har strenge miljøstandarder og bruker ren energi. CO2-kompensasjonsordningen er avgjørende for å opprettholde konkurransedyktige vilkår og støtte grønn industri.
Regjeringens regnestykke der budsjettmessigs bærekraft i perioden frem mot 2030 vektlegges gir ikke gjenklang blant Lederes tillitsvalgte. Som Oslo Economics har vist på vegne av IE, så vil offentlig sektor trolig direkte og indirekte tjene 632 mrd nkr på salg av CO2-kvoter og økte inntekter forårsaket av kvotemarkedet i perioden 2021-2030. Beregninger for statens kostnader, eller utbetalinger i samme periode, vil beløpe seg til rundt 100 mrd. Selv om beregningene har en del usikkerhet knyttet til seg, så utgjør statens kostnader for ordningen kun 16 % av inntektene offentlig sektor har i samme periode.
Lederne krever at CO2-kompensasjonsordningen legges på et nivå der den faktisk kompenserer for de ulempene norsk industri påføres gjennom CO2-kvoteordningen, og ikke påføres særskilte kostnader som svekker deres konkurranseevne, og ikke minst, norske arbeidsplasser.
Om Lederne
- Lederne er en medlemsstyrt, partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon for ledere, fagspesialister og andre tekniske og administrative stillinger i norsk arbeidsliv.
- Vi jobber for å skape trygghet og verdi for våre over 17 000 medlemmer.