IKT-Norges høringsinnspill til transport- og kommunikasjonskomiteen, statsbudsjettet 2024
Under følger IKT-Norges innspill til transport- og kommunikasjonskomiteens behandling av kapitlene 541, 542 og 543 i Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettproposisjon.
Post 541.60 Bredbåndsutbygging
Regjeringen foreslår en bevilgning på 400 mill. kroner til bredbåndsutbygging i 2024. Det er 12,3 mill. kroner mindre enn tilsvarende forslag for 2023 (i et statsbudsjett med en oljepengebruk som var 93 mrd. kroner lavere enn forslaget i 2024), men en marginal økning justert for prisstigning som følge av budsjettforliket med SV for 2023, hvor bevilgningen til bredbånd ble redusert med 50 mill. kroner.
IKT-Norge ber ikke nødvendigvis om mer penger til bredbånd i 2024, men vil samtidig påpeke at det er ingen logikk mellom denne bevilgningen og regjeringens mål om full dekning innen 2025. Det er et mål som er umulig å nå, og som regjering og Storting må innrømme jo før jo heller. Dels skyldes det en altfor lav bevilgning på post 541.60 både for inneværende år og i forslaget for 2024 og dels at det ikke er regulatorisk og fysisk mulig å få til en utbygging til de vel 115.000 husstander og næringsbygg som fortsatt mangler bredbånd eller planer om kommersiell utbygging av bredbånd på minimum 100Mbit/s (tall fra Nkoms kartlegging, 31.1.23)
Mange av de gjenstående husstander og næringsbygg har en utbyggingskostnad på mellom 50.000 og 100.000 kroner per enhet, og som det står rett ut i budsjettprp.en til KKD “skjer utbygginga basert på statlege tilskot i stadig meir spreiddbygde område. Kostnadane per tilknytt husstand har derfor auka over tid og vil truleg auke òg framover … For 2022-prosjekta var utbyggingskostnaden per husstand estimert til om lag 104 500 kroner, mot 61 000 kroner i 2021. Denne auken er større enn tidlegare år, og kan truleg i stor grad forklarast med bakgrunn i den nye dekningsinformasjonen sin påverknad på prosjekta som blir gjennomført.”
IKT-Norge forventer derfor at regjeringen legger fram en forpliktende plan for hvordan, og når målet om full bredbåndsdekning skal nås. IKT-Norge forventer videre at SV og regjeringspartiene denne gangen ikke kutter i bevilgningene til bredbånd gjennom budsjettforhandlingene og at regjeringen endelig følger opp Stortingets vedtak om mobil og internettdekning langs riksveier og jernbane ved behandlingen av “Vår felles digitale grunnmur.” (Vedtak 1065 og 1066).
Vi viser i den sammenheng til at dette er noe som skulle ha vært gjort for lengst og at regjeringen fortsatt ikke har fulgt opp Stortingets enstemmige vedtak nummer 1064 fra behandlingen av Innst. 511 S (2020-2021) Vår felles digitale grunnmur: Mobil-, bredbånds- og internettjenester:
“Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en plan for hvordan man på egnet vis kan nå målet om 100 pst. internettdekning i hele Norge i løpet av 2025 med minst 100 megabit i sekundet gjennom en sammensetning av fiber- og mobilteknologi".
IKT-Norge ber derfor Stortinget om å gjøre følgende anmodningsvedtak:
“Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med RNB 2024 legge fram en forpliktende plan med tidsrammer og finansiering for å nå målet om at “100 pst. av husstandane og verksemdene har tilbod om breiband med minst 100 Mbit/s nedlastingshastigheit og minst 10 Mbit/s opplastingshastigheit”
Postene 541.21 (og 61) og 541.50 Cybersikkerhet i kommunesektoren mm
IKT-Norge er fortsatt bekymret for Norges evne til å stå mot cybersikkerhet, bl.a. begrunnet med at cybersikkerhet ikke er prioritert høyt nok de siste årene og at det både utdannes og rekrutteres for få med spisskompetanse knyttet til cybersikkerhet.
IKT-Norge er særlig bekymret for den digitale sikkerheten i kommunene. Bare ca. 60 prosent av norske kommuner mener at de har sikret sine egne data godt nok. Rapporten «IT i praksis» (Rambøll 2022) viser at kun 38 prosent av kommunene mener at de selv har tilstrekkelig kompetanse på informasjonssikkerhet.
Dessuten er datainnbrudd i kommunesektoren svært dyrt. Datainnbruddet i Østre Toten kommune i januar 2021 kostet kommunen minst 32 millioner kroner, i tillegg til bot fra Datatilsynet på 4 millioner kroner. Av dette har igjen staten kompensert Østre Toten med 16 millioner kroner.
Vi etterlyser derfor igjen resultater av de 50 millioner kroner som ble bevilget til økt sikkerhet i kommunesektoren i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 270 S (2021-2022) “økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina” i fjor vår og viser bl.a. til Dokument nr. 15:1726 (2022-2023) hvor det fremgår at regjeringen fortsatt ikke har en plan for hvordan disse midlene skal brukes og hvor det framgår at “Regjeringa vil komme tilbake seinare i år og orientere Stortinget om bruken av pengane på eigna måte”. Vi har ikke registrert at regjeringen har gjort dette, og det er heller ikke redegjort for bruken i budsjettproposisjonen fra KDD.
Vi er videre kjent med at Simula i innspill til KDD har tatt initiativ til å starte et arbeid for å utarbeide og vedlikeholde en oversikt over Norges digitale avhengigheter mot fremmede makter. Dette er etter vårt syn både et viktig og helt nødvendig arbeid. Vi ber derfor Stortinget sette av nødvendige midler til et slikt forskningsarbeid i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.
Konkret ber IKT-Norge Stortinget om å gjøre følgende vedtak:
“Stortinget ber regjeringen snarest redegjøre for bruk av 50 mill. kroner som ble bevilget til økt sikkerhet i kommunesektoren i forbindelse med Stortingets vedtak av Innst. 270 S (2021-2022) “økonomiske tiltak som følge av krigen i Ukraina””
“Stortinget ber regjeringen innenfor de samlede bevilgningen på post 500.51 (eventuelt 541.40) iverksette et arbeid for å utarbeide og vedlikeholde en oversikt over Norges digitale avhengigheter mot fremmede makter.”
Post 543.70 Telesikkerhet og beredskap
Regjeringen foreslår, korrigert for prisstigning, i realiteten et (lite) kutt i bevilgningene til telesikkerhet og beredskap. Det finner IKT-Norge svært merkelig all den tid kommunal- og distriktsdepartementet selv slår fast at “Det er behov for å styrkje beredskapsevna og gjere ekomnetta meir robuste, mellom anna på grunn av meir ekstremvêr, endra trusselbilete og auka avhengnad av elektronisk kommunikasjon og digitale tenester på tvers av alle sektorar.”
Dette er en analyse IKT-Norge deler, men det rimer dårlig med forslaget til bevilgninger for 2024. Når departementet i tillegg skriver at “Nasjonal kommunikasjonsmyndigheit skal setje i verk forsterka ekom i nye kommunar i 2024. Det langsiktige målet er å etablere eitt område i alle sårbare kommunar i landet med forsterka mobilkommunikasjon” og “I tillegg kan det bli aktuelt å gjennomføre andre tiltak på kort varsel i lys av den sikkerheitspolitiske situasjonen eller som følgje av ny kunnskap eller konkrete hendingar, inkludert til dømes ytterlegare tiltak knytt til infrastruktur på sokkelen.”, rimer dette svært dårlig med bevilgningsforslaget. IKT-Norge mener at regjeringen enten må redusere ambisjonene for Nkoms virksomhet eller øke bevilgningene. Det siste er klart å foretrekke.
IKT-Norge anmoder derfor Stortinget om å øke bevilgningene med minst 20 mill. kroner til telesikkerhet og beredskap under Nkom, kapittel 543. 70
Vi vil også påpeke at minst like viktig som å opprette et beredskapslager for korn, er det å opprette et beredskapslager for sentrale IKT-komponenter slik det bl.a. var gjort i Ukraina i forkant av den russiske invasjonen.
Vi ber derfor Stortinget gjøre følgende anmodningsvedtak:
“Stortinget ber regjeringen utrede, event. gi et utredningsoppdrag til Nkom, om hvordan det kan etableres et beredskapslager for sentrale IKT-komponenter i samarbeid med private leverandører, og orientere Stortinget om arbeidet på egnet måte”