Privat eierskap er avgjørende for levende bygder og byer over hele landet

Alliansen for norsk privat eierskap representerer bredden i norsk næringsliv og består av 11 næringsorganisasjoner: Næringslivets Hovedorganisasjon, Hovedorganisasjonen Virke, Norges Rederiforbund, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Skogeierforbund, NORSKOG, Maskinentreprenørenes Forbund, SMB-Norge og Regnskap Norge. Alliansen representerer ca. 1 million arbeidsplasser.

Alliansen ber Stortinget legge til rette for private eiere i norske bedrifter over hele landet. Et viktig tiltak er å trappe ned formuesskatt på arbeidende kapital gjennom økt verdsettelsesrabatt, og at denne skatten fases ut på sikt. Sammen med utbytteskatten er skatten på eierskap høy i Norge, og nivået må derfor trappes ned.

 Private eiere som investerer sin egen kapital i en bedrift skaper økonomisk verdi gjennom bedriften. Bedriften kan skattlegges for sitt overskudd, og kundene betaler merverdiavgift for de varer og tjenester bedriftene produserer. Bedriftene er folks arbeidsplasser, og bedrifter og eiere bidrar til sitt lokalsamfunn og til storsamfunnet gjennom innkjøp av innsatsfaktorer, leveranse av varer og tjenester, og liv og røre i samfunnene over hele landet. Slik sett gir kapitalen som investeres ringvirkninger som har stor verdi for mange.

 Vi bør heie på alle som bidrar til vellykkede bedrifter, både eierne som stiller kapital, de ansatte som legger inn sin arbeidsinnsats, og på samfunnet rundt som legger til rette for gode rammebetingelser for å drive næring.

 Høy formuesskatt på toppen av selskapsskatt og utbytteskatt bidrar til at den samlede norske eierbeskatningen blir høy. Det er positivt at næringseiendommer utenfor storbyene nå får en riktigere verdsettelse. Samlet skatt kan likevel utgjøre over 100 prosent av realavkastningen for enkelte investeringer. De fleste av våre handelspartnere har ikke formuesskatt. De land som har formuesskatt, har en mer moderat beskatning av den arbeidende kapitalen enn det vi har i Norge.

Formuesskatten er formelt en skatt på personer, men for eiere som har en stor del av sin kapital i maskiner, bygninger, varelager og utstyr i bedriften sin, blir det i praksis en skatt som påvirker bedriftens økonomi og tilgang på kapital.

Formueskatten fastsettes uavhengig av bedriftenes lønnsomhet og likviditet. Økt formuesskatt på arbeidende kapital forsterker en allerede krevende økonomisk situasjon for mange bedrifter. Dette påvirker bedriftenes evne til å fornye og omstille seg i tiden etter krisen.

Mange bedrifter er inne i en omstillingsperiode med investeringer i ny teknologi, digitale og mer bærekraftige løsninger. Alliansen for privat, norsk eierskap mener det er helt nødvendig at norske bedriftseiere får beholde mest mulig egenkapital for å klare omstillingene, styrke konkurranseevnen og ansette flere.

Formuesskatt på den arbeidende kapitalen rammer særlig små og mellomstore bedrifter, og særlig bedrifter i distriktene, der kapitaltilgangen er svakere og bedriftene i stor grad er avhengige av eiernes egenkapital. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018: 5) pekte på at formuesskatten virker negativt på næringslivets tilgang på kapital. Vi har behov for mer kunnskap om hvordan det står til med norskeide bedrifters egenkapital og kapitaltilgang etter pandemien, og knyttet til bedriftenes omstillingsbehov.

Arbeidende kapital er ikke midler som benyttes til privat forbruk, boliger eller hytter, men til å omstille og utvikle virksomhetene. Med økt formuesskatt på arbeidende kapital vil norske eiere måtte tappe bedriftene for kapital for å dekke eiernes formuesskatt.

Flere norske eiere har flyttet ut av landet i det siste. En utredning fra NHH (Belsvik og Ramberg 2023) viser at eierbeskatning, usikkerhet om fremtidig skatt og økt politisk risiko er viktige drivere. 60 prosent av eierne som flytter sier at hensynet til bedriften og behov for investeringer er et avgjørende motiv for å flytte. Hard politisk retorikk om eiere spiller også en rolle. Utflytting betyr ikke at eierskap i Norge opphører, men det blir mer krevende å være aktiv eier på avstand. Studien viser at de som flytter over tid investerer mindre i Norge og mer i andre land.

En annen strategi for å håndtere formuesskatt kan være å selge virksomheten man er aktiv i til utenlandske eiere, og sitte med en mer likvid formue der det er lettere å hente ut midler til skatt. Det er grunn til å se nærmere på hva konsekvensen for lokalsamfunnene vil være dersom lokalt eierskap erstattes av eiere uten relasjon til stedet bedriften ligger. En rapport fra Menon (2021) viser at utelandske eiere dette året for første gang hadde større eierskap i Norge enn norske private eiere, målt i andel av verdiskapingen.