IKT-Norges høringsinnspill til statsbudsjettet 2024. Skatte- og avgiftsopplegget.
Stabile og gode rammevilkår er helt avgjørende for det digitale næringslivet. Våre medlemsbedrifter investerer store summer hvert år i løsninger som skal stå seg over tid. Disse investeringene er samfunnsøkonomisk svært lønnsomme og bidrar til å nå viktige politiske mål som grønn omstilling, bosetting og næringsutvikling i hele landet og en mer effektiv offentlig sektor.
IKT-Norge vil også peke på at Norge har store dokumenterte behov knyttet til digital kompetanse, digital infrastruktur og et nødvendig grønt skifte. Dette er områder hvor regjeringen selv har skapt store forventninger om økt satsing, men hvor leveransen i beste fall er utsatt. Konsekvensene av en manglende satsing på disse områdene er at regjeringen både skyver egne ambisjoner og Norges utfordringer foran seg.
Vi vil i dette høringsinnspillet imidlertid avgrense oss til å komme med forslag til skatte- og avgiftsopplegget.
AVVIKLE DEN MIDLERTIDIGE ORDNINGEN MED EKSTRA ARBEIDSGIVERAVGIFT
Den “situasjonsbestemte” og midlertidig ekstra arbeidsgiveravgiften med 5 prosent er etter IKT-Norges syn særdeles uklok, og må avvikles fra og med 1.1.2024.
For det første undergraver det en av Norges store relative konkurransefortrinn. Tilgang på høykompetent arbeidskraft til en relativt sett lav kostnad.
For det andre er det en merbelastning som rammer de arbeidsplassene og den kompetansen som regjeringen er helt avhengig av for å få gjennomført det grønne industriløftet.
For det tredje var tiltaket “situasjonstilpasset” til en situasjon som ikke lenger er gjeldende.
Vi vil peke på at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2024 legger opp til en oljepengebruk som er 93 milliarder kroner, eller nesten 30 prosent, høyere enn da den økte avgiften ble “situasjonsbestemt” innført. Vi har også merket oss at Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen har lovet at den økte arbeidsgiveravgiften “skal bort så fort som mulig” (Aftenposten 13.6.23). “Så fort som mulig” er avgjort fra 1.1.2024.
Dersom Stortinget mot formodning skal videreføre en form for økt arbeidsgiveravgift i 2024 må den også gjelde for offentlig sektor (ingen kompensasjon av merutgifter). Dagens praksis fører til en direkte styrking av den offentlige konkurransekraften på bekostning av det private næringslivet.
SIKRE KONKURRANSEKRAFTEN TIL NORSKE EIERE OG INVESTORER I HELE LANDET
IKT-Norge er bekymret for konkurransekraften til norske eiere og investorer. De samlede og uforutsigbare skatteendringene under denne regjering har medført at det er vanskeligere å få risikovillig kapital til viktige og riktige næringsetableringer eller utvidelser, og planlagte investeringer i egne virksomheter er i beste fall satt på vent mange steder.
Det paradoksale i denne situasjonen er at regjeringen i veikartet for det grønne industriløftet vil “mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet blant annet gjennom internasjonalt konkurransedyktige ordninger for risikoavlastning.”
Det samme gjelder for den nylig framlagte mineralstrategien hvor det gjentas at “god tilgang til privat kapital for utvikling og realisering av lønnsomme og bærekraftige mineralprosjekter”.
IKT-Norge ber derfor stortinget primært redusere formuesskatten for såkalt “arbeidende kapital” tilbake til 2021-nivå. Om nødvendig kan deler av dette finansieres gjennom å droppe regjeringens forslag til lettelser i formuesskatten for næringsbygg.
Sekundært ber vi stortinget be regjeringen legge fram en plan om hvordan norske investorer og eiere skal sikres konkurransekraft og likebehandling med utenlandske eiere.
SKATTEENDRINGER SOM BIDRAR TIL ØKT DIGITALISERING OG REDUSERER KOMPETANSEGAPET
IKT-Norge mener at skattesystemet skal brukes til å stimulere det vi vil ha mer av, herunder økt digitalisering, økt kompetanse, økt privat investeringvilje i nye arbeidsplasser. Vi foreslår følgende målrettede skatte- og avgiftsendringer:
Fjerne den skattepliktige fordelen av telefon og bredbånd betalt av arbeidsgiver
Dagens regler er laget for en annen tid og et annet arbeidsmønster. I en tid med en sterk økning av bruk av hjemmekontor er det urimelig at arbeidstakere skal skattlegges for om lag 4 500 kroner (4 392 kroner i 2023) for en fordel som i liten grad kan hevdes å være en fordel. Snarere fremstår det som en ekstra belastning for mange. I tillegg bør skattereglene knyttet til hjemmekontor generelt gjennomgås og forenkles. I 2024 bør grensen reduseres til 2 500 kroner for så å avvikles helt i 2025.
Gjeninnføre og forbedre ordningen med skatteincentiver for medeierskap
IKT-Norge beklager at regjeringen avviklet ordningen med skatteincentiver for medeierskap i statsbudsjettet for 2022, selv om denne ikke var optimalt utformet. Medeierskap virker positivt på innovasjon og omstilling, reduserer ulikhet og øker samtidig produktivitet og lønnsomhet i bedriftene. IKT-Norge viser til rapporten «Skatteincentiver for medeierskap» utført av KPMG på vegne av Finansforbundet og Abelia, hvor det er flere modeller for hvordan en slik ordning kan utformes.
Utvide opsjonsskatteordningen til også å gjelde Fintech-selskaper.
IKT-Norge har forståelse for at den nye opsjonsskatteordningen bør ha enkelte avgrensninger, men mener at dagens avgrensninger er for generelle og utelukker en rekke selskaper som naturlig bør omfattes av ordningen og ordningens intensjoner.
Dagens avgrensninger, når det f.eks. gjelder Fintech-selskaper, er et hinder for digital omstilling, svakt begrunnet og bør enkelt kunne endres.
Gjennomgå og forbedre skattereglene for etter- og videreutdanning for ansatte
IKT-Norge mener at det er behov for å gjennomgå skattereglene for etter- og videreutdanning for ansatte for å sikre økt kompetanse i norske bedrifter. Spesielt innen teknologiutvikling og digitalisering skjer utviklingen så raskt at dagens regelverk framstår som utdatert. Fradragsretten for kostnader til utdanning bør derfor utvides til også å gjelde for videreutdanning og omstilling, ikke kun for å «vedlikeholde oppnådd grad/kompetanse» slik dagens regelverk er utformet.
Fradrag for driftsmidler knyttet til teknologi og digitalisering
Utviklingen innen teknologi og digitalisering skjer raskt. Driftsmidler må oppdateres jevnlig eller blir raskt utdatert. Dagens avskrivningsregler er ikke tilpasset dette, og mange investeringer avskrives lenge etter at de er tatt ut av bruk. Ideelt sett mener IKT-Norge at det bør innføres direkte fradrag for kostnader knyttet til driftsmidler innenfor teknologi og digitalisering, sekundært at det opprettes en egen saldogruppe med avskrivningssats på 30 prosent. IKT-Norge er innforstått med at det vil være enkelte avgrensningsutfordringer knyttet til definisjonen “teknologi og digitalisering” og ber Stortinget gi et oppdrag til Finansdepartementet om å utrede dette nærmere.
Endrede SkatteFUNN-grenser for FOU-prosjekter knyttet til KI
Implementering av kunstig intelligens vil medføre store endringer, men ikke minst store muligheter for norsk næringsliv. For å stimulere utviklingen av kunstig intelligens mener IKT-Norge at beløps- og prosentgrensen i SkatteFUNN-ordningen til FOU-prosjekter knyttet til kunstig intelligens må økes. Det samlede beløp bør økes fra 25 til 50 millioner kroner og prosentsatsen økes fra 19 til 22 prosent = generell prosentsats.
Gjeninnføre redusert sats i el-avgift for “vanlige” datasenter
IKT-Norge har forståelse for at Stortinget - i en tid med knapphet på elektrisk kraft - ikke ønsker å subsidiere utvinning/mining av kryptovaluta. Vi mener likevel det er gode argumenter for å gjeninnføre redusert sats i el-avgiften for datasenter som ikke kan omtales som “kryptovalutadatasenter”.
Begrunnelsen om at det ikke er avgiftsteknisk mulig å avgrense redusert sats til “vanlige datasenter” er ikke riktig. Regjeringen har nylig hatt på høring forslag til ny regulering av datasenter gjennom ekomforskriften, der datasenter bl.a. blir pålagt nytt rapporteringsregime, og det vil være en smal sak å skille “vanlige” samfunnsnyttige datasenter fra “kryptovalutadatasenter”.