Norsk Reiseliv – høringsuttalelse - Reiseliv, profilering og kompetanse

Regjeringen foreslår i statsbudsjett for 2024 å bevilge 195 mill kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører. Dette er en økning på 11 millioner kroner fra 2023.

Økningen skal, i tillegg til en justering i forhold til pris- og lønnsvekst blant annet brukes til en styrking av klynge- og bedriftsnettverksatsingen i reiselivet. Dette er viktig, men det er vel så viktig å styrke det internasjonale markedsarbeidet i en stadig tøffere internasjonal konkurransesituasjon, styrke rekrutteringen til bransjen og komme med tiltak for å redusere det økte kostnadsnivået for reiselivsbedriftene.  

Situasjonen for reiselivet

De fleste reiselivsbedriftene har hatt god pågang av norske og utenlandske besøkende etter at Norge åpnet opp etter Korona-pandemien i 2022. Bookingtallene for vår, sommer og høst 2023 har vært bra, spesielt for Oslo, Vestlandet og Nord-Norge, men det har også vært betydelige utfordringer for reiselivsbedriftene med mangel på kompetent arbeidskraft, økte kostander og renteøkninger. 

Selv med gode utviklingstrekk er det større usikkerhet i bransjen nå enn på mange år. Vi forventer tøff internasjonal konkurranse i lang tid fremover, både i forhold til utlendinger som skal velge Norge, nordmenns valg av reisemål og Norge som destinasjon for kurs, konferanser og events.

Norge har til tross for større usikkerhet gode forutsetninger for å hevde seg i den internasjonale konkurransen med målrettet markedsføring, produkt- og destinasjonsutvikling, samtidig som det må jobbes for at reiselivet skal nå klimamålene.

Konsulentselskapet McKinsey Norge lanserte i februar 2022 rapporten «Norge i morgen». Her uttaler de at reiseliv er en av ti mulighetsnæringer for Norge. 

Veksten i reiselivet må i følge McKinsey skje gjennom flere høyt betalingsvillige og klimabevisste turister. Dette målet må være utgangspunkt for utvikling av næringen og markedsføringen av Norge mot utlandet, slik at Norges omdømme som bærekraftig destinasjon styrkes internasjonalt. Gjennom et grønt industriløft og grønne transportløsninger kan reiselivet være med på å skape jobber, øke eksporten og bidra til å kutte klimagassutslipp.

Reiseliv ble i 2023 pekt ut som den femte strategiske eksportsatsinger i regjeringens eksportreform «Hele Norge eksporterer». Satsingen skal bidra til økt eksport og bidra til en mer konkurransedyktig reiselivsnæring som både er mer bærekraftig og lønnsom.

Skal vi lykkes med dette er vi avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser, ettertraktede reiselivsprodukter, målrettet markedsføring, tilgjengelighet og infrastruktur. En fremtidig vekst i reiselivet vil i stor grad komme fra utlandet og vi har her gode muligheter til å ta internasjonale markedsandeler. Dette skyldes økende etterspørsel etter natur- og kulturbasert opplevelsesturisme som tilbys i Norge, og fordi norsk reiseliv har jobbet målrettet for å øke kvalitetsnivået.

Vi vil peke på tre viktige områder som spesielt må ivaretas i budsjettbehandlingene for å sikre bærekraftig vekst i reiselivet:  

1. Internasjonal reiselivsmarkedsføring gjennom Innovasjon Norge må styrkes
2. Konkurransedyktige rammebetingelser
3. Styrke rekrutteringen til bransjen

Internasjonal reiselivsmarkedsføring (Kap 2421, post 74)

Regjeringen foreslår 195 mill. kroner til Innovasjon Norges ordinære arbeid med å styrke markedsmulighetene for norske reiselivsaktører i 2024. 

For å stimulere til økt verdiskaping i reiselivsnæringen innenfor bærekraftige rammer fremheves det i budsjettet at Innovasjon Norge skal bidra til å profilere Norge som helårlig reisemål.

Det trengs offentlige midler og ikke minst bedre samarbeid både innen utvikling og gjennomføring av markedsaktiviteter mellom Innovasjon Norge og reiselivet, for at en slik målsetting skal kunne realiseres. Med den situasjonen reiselivsnæringen nå står i er det samfinansierte markedskampanjer mellom Innovasjon Norge og reiselivet som skaper best reiselyst. Budsjettforslaget muliggjør ikke dette, både i forhold til størrelsen på budsjettet og mangel på føringer i budsjetteksten om krav til samarbeid og delfinansiering mellom Innovasjon Norge og reiselivsnæringen.

Skal Norge lykkes i et stadig tøffere internasjonalt reiselivsmarked må det satses nå. Næringen klarer ikke å være like synlig selv og i hvert fall ikke nå hvor det ikke finnes penger i reiselivsbedriftene, selv om de er smarte og jobber digitalt. Her må både det offentlige og reiselivet stille opp med markedsmidler for at vi skal lykkes.

Det er av vesentlig betydning at midlene til markedsarbeidet både går til ferie- og fritidsrelaterte markedsaktiviteter og til forretningsreisemarkedet med fokus på kurs, konferanser og events. Mens ferie- og fritidsmarkedet har fokus på feriesesongene i Norge og utlandet, er det forretningsbaserte reiselivet spesielt avgjørende for at reiselivsnæringen skal sikre virksomheten både nasjonalt og internasjonalt, høst, vinter og vår.

Vi mener det er behov for å styrke denne budsjettrammen med 50 mill kroner i 2024, ut over den foreslåtte økningen.

Konkurransedyktige rammebetingelser

I forslaget til statsbudsjett for 2024 foreslås det å opprettholde lav sats, 12. pst. for reiselivstjenester som persontransport, overnatting, skiheiser og fornøyelsesparker. Serveringsmomsen foreslås videreført på 25. pst.

Dette svekker konkurranseevnen i et tøft marked. Norge har i dag den høyeste momssatsen i Europa på servering og vi ligger i toppsjiktet på momssatsen for reiselivstjenester.

Flypassasjeravgiften ble etter et midlertidig opphold under Korona-pandemien, gjeninført fra 1. januar 2022. I budsjettavtalen for 2023 mellom regjeringen og SV, ble den lave satsen økt til 82 kroner og den høye satsen ble økt til 320 kroner.

Det er små marginer i nasjonal og internasjonal luftfart. Flyselskapene har hatt store tap under pandemien og som en følge av dette pådratt seg stor gjeld. De har nå behov for styrke konkurranseevnen både nasjonalt og internasjonalt, og ikke minst bedre lønnsomheten og gjenoppbygge likviditeten i selskapene.

Luftfarten er en sentral del av det norske reiselivsproduktet. Den er spesielt viktig for internasjonal turisme til Norge og for tilgjengelighet til reiselivsbedriftene i distriktene, spesielt i Nord-Norge og på Vestlandet.

NOU 2023: 10 Leve og oppleve – "Reisemål for en bærekraftig fremtid" foreslår en nasjonal ordning for turistskatt. Norsk Reiseliv advarer mot en slik løsning, og støtter regjeringens signaler på at de vil sette i gang kommunale pilotprosjekter i løpet av 2024.

Det er viktig at Norge har konkurransedyktige rammebetingelser og at skatter og avgifter harmoniseres i forhold til våre viktigste konkurrentland.

Rekruttering til bransjen

Reiselivet i Norge har siden Korona-pandemien slitt med å få tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Dette svekker næringen og kvaliteten på reiselivsproduktet.

Vi må få en mer effektiv rekruttering til utdanningsinstitusjonene og økt satsing på kompetanse og tilgang på kvalifisert personale til reiselivsbedriftene.  Dette er avgjørende for at vi skal kunne konkurrere i et internasjonalt marked.

Norge har gode muligheter for å skape fremtidige verdier i reiselivet i form av verdiskaping og sysselsetting ved riktig satsing og samarbeid mellom myndigheter, utdanningsinstitusjoner, virkemiddelapparatet og reiselivsnæringen.

Om Norsk Reiseliv

Norsk Reiseliv/Norwegian Tourism Partners er en uavhengig bransjeforening for reiselivet i Norge. Foreningen ble opprettet i 2004 og har som formål å styrke norsk reiselivsnærings globale konkurransekraft og Norge som et ledende bærekraftig reisemål.

Foreningen jobber for en samlet norsk reiselivsnæring og representerer hele bredden av norsk reiseliv, dvs overnatting, servering, transport (luft, sjø og land), formidling, opplevelsesbedrifter og landsdels- og destinasjonsselskap. Norsk Reiseliv finansieres gjennom medlemsavgift innbetalt av de 15 største aktørene i reiselivet.