Aktivitetsalliansens høringsinnspill - økt bruk av grønn resept

Aktivitetsalliansen avgir herved vårt høringsinnspill til Statsbudsjettet for 2024, med fokus på Økt bruk av grønn resept (anmodnings- og utredningsvedtak nr 746, 5. juni 2023), samt fokuset på til fysisk aktivitet som forebyggende, helsefremmende og behandlende helsetiltak.

 

Kort om Aktivitetsalliansen

Aktivitetsalliansen består av Den Norske Turistforening, Skiforeningen, Syklistenes Landsforening, VIRKE aktiv helse, Norsk Sportsbransjeforening, Roede og Gjensidigestiftelsen. Til sammen representerer vi nesten 1 million medlemskap.

Vårt mål er å fjerne hindringer og legge til rette for mer fysisk aktivitet.

Aktivitetsalliansen står bak kampanjene «Heia deg!», «Aktiv kropp, sterk hjerne» og «Aktivitet som medisin». Se våre politiske fokusområder på aktivitetsalliansen.no («Til politikere»).

 

Fysisk aktivitet som medisin - og som forebyggende og helsefremmende tiltak

Forskning viser at moderat fysisk aktive er friskere og mer robuste overfor sykdom, motgang og kriser i livet. En inaktiv person som blir fysisk aktiv kan leve drøyt åtte år ekstra med god helse, og fysisk aktivitet anbefales i forebygging og behandling av mer enn 33 sykdommer og lidelser, inkludert hjernehelse og ikke minst psykisk helse.

 

Fysisk aktivitet kan i mange tilfeller supplere eller erstatte medikamenter, i behandlingen av for eksempel høyt blodtrykk eller depresjon. Aktivitet som medisin er nesten kostnadsfri og nærmest uten bivirkninger, og 9 av 10 pasienter ville ifølge Legeforeningens tidsskrift ha valgt trening fremfor medikamenter hvis de kunne velge.

 

Nesten åtti prosent ser fastlegen sin minst en gang i året, og en bedre anledning til å motivere til livsstilsendringer finnes neppe. Ti ganger så mange av oss (60 %) hører på og innretter oss etter det legen vår sier, som en kampanje fra myndighetene (6 %)

 

Vedtak 746: Økt bruk av grønn resept

Vedtaket lyder slik: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for økt bruk av grønn resept og ber regjeringen utrede nye oppfølgingsmodeller til grønn resept, for eksempel med mer veiledet aktivitet og kosthold. Stortinget ber regjeringen komme tilbake på egnet måte.»

 

I statsbudsjettet står det videre at «Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp vedtaket gjennom Nasjonal helse- og samhandlingsplan.»

 

Aktivitetsalliansen lurer på hva det betyr? Er det en tilstrekkelig god måte til å få utredet nye oppfølgingsmodeller til grønn resept? Når vil det i så fall foreligge konkrete modeller som kan utgjøre en forskjell?

 

Bruk av «livsstilsintervensjon»
I statsbudsjettet beskrives ordningen med grønn resept videre som at fastlegene i dag i de fleste kommuner henviser pasienter til frisklivssentralene for å iverksette resepten. Det henvises også til at den nye taksten for livsstilsintervensjon som kom i 2022, skal stimulere fastlegene til forebyggende og helsefremmende fokus.

 

 

I Folkehelsemeldingen anerkjennes allmennlegenes viktige rolle og utfordringer knyttet til å skulle ta i bruk den nye taksten for livsstilsintervensjoner, men peker samtidig på at manglende kompetanse hos allmennlegene begrenser bruken av livsstilsintervensjoner og ikke-medikamentelle tiltak.

Det samme gjelder manglende oversikt over tilbud i kommunen som legen kan samarbeide med; i praksis steder med stabile tilbud om fysisk aktivitet som legen trygt kan sende pasienten til og vite at han eller hun blir ivaretatt og får tatt medisinen sin, ved å være fysisk aktiv sammen med andre.

 

Løsningen på dette synes å være en kombinasjon av:

1) Bedre opplæring om aktivitet som medisin i utdanningen, som f eks et tre timers kurs

2) Tilgjengelig oppslagsverk og kunnskapsverktøy som Aktivitetshåndboken

3) Opplæring i bruk av taksten livsstilsintervensjon og motivasjon til å bruke den

4) Oversikt over lokale knutepunkter for veiledning eller lokale tilbud av fysisk aktivitet legen kan henvise til direkte.

 

Vi savner ambisjoner og konkrete tiltak knyttet til dette i statsbudsjettet, og har derfor en positiv forventning om at dette vil bli utarbeidet i oppfølgingsmodellene for grønn resept, som departementet skal levere på.

 

Nærmere om de aktuelle tiltakene

Basert på vårt engasjement og arbeid med aktivitet som medisin siden 2015 anbefaler Aktivitetsalliansen at følgende tiltak inkluderes i oppfølgingsmodellene for økt bruk av grønn resept:

 

Økt kunnskap:

Dagenes medisinstudenter har ved sentrale læresteder 140 timer farmakologi i løpet av sine seks år på studiet, og kun 45 min om fysisk aktivitet som medisin. Denne slagsiden bør motvirkes, og det finnes bl a beskrivelse av et kurs i aktivitet som medisin på tre timer, utarbeidet av medisinstudentene selv. Kan dette inkluderes i oppfølgingsmodellen for grønn resept?

 

Tilgjengelige verktøy:

Aktivitetsalliansen stiller seg bak helsekomiteens merknad til forrige revidert statsbudsjett, der komiteen uttaler at «…det er viktig at Aktivitetshåndboken gjøres mer tilgjengelig, og at den sendes ut til fastlegene. Det er også viktig at det gis kurs i bruken av Aktivitetshåndboken til helsepersonell.»

 

Kurs i bruk av takst for livsstilsintervensjon:

Effektive måter å bruke taksten på bør inkluderes i et kurs for bruk av Aktivitetshåndboken.

 

Taksten bør omfatte mer:

I Helsebarometeret for 2023 stiller 78 % av befolkningen seg positive til at personer med høyt blodtrykk, diabetes 2 og sykelig overvekt kan få refundert utgifter til trening og livsstilsrefusjon fra fastlegen, slik den nye taksten for livstilsintervensjon nå legger opp til.

Vi tror imidlertid at maksgrensen på inntil tre gangers veiledning i året bør heves til fem for å skape kontinuitet, og at taksten vil kunne fungere godt i behandling av flere tilstander som f eks depresjon, der fysisk trening har dokumentert effekt og svært få bivirkninger. Her vil Aktivitetsalliansen henvise til dokumentasjon fremlagt på Nasjonal fagkonferanse om trening som medisin, arrangert av Rådet for psykisk helse 10. oktober i år.

 

Oversikt over det lokale tilbudet av fysisk aktivitet:

Det må etableres samarbeidsstrukturer og konkrete løsninger mellom allmennlegene som henviser pasienten og de gode, stabile tilbud av fysisk aktivitet pasientene skal kunne henvises til og gå til for «å ta medisinen sin» ved å være fysisk aktiv. Her er det viktig at terskelen er lav for å anerkjenne tilbudet som relevant til forebygging, helsefremming og behandling. I mange tilfeller kan det å gå fem turer med en inkluderende nærturleder fra DNT eller trene styrke i en park med en trener fra det lokale treningssenteret være mer relevant og bedre ressursbruk enn mer tradisjonelle henvisninger til fysioterapeut eller psykolog.  

 

Oppsummert

Økt kunnskap om aktivitet som medisin, motivasjon og informasjon til å benytte taksten for livsstilsintervensjon, bedre oversikter over det lokale «apoteket» av tilbydere av fysisk aktivitet – og målrettet og forbedret samhandling mellom aktørene er nøkkelen til en oppfølgingsmodell for økt bruk av grønn resept. Potensielt er enormt!

 

Til ettertanke

I Vistas rapport fra 27. februar 2023, «Vurdering av barrierer og tiltak for et mer aktivitetsvennlig samfunn», som er den noe nedslående konklusjonen at «Ambisjonsnivået og ressursinnsatsen henger ikke sammen. Sosial utjevning i helseforskjeller og adferdsendringer krever en større innsats og mer ressurser enn det som i dag brukes for å få inaktive grupper opp på et helsemessig tilfredsstillende aktivitetsnivå».

 

I lys av dette blir det ekstra viktig å gjøre noe i forhold til økt bruk av grønn resept som kan bryte med denne tendensen og bidra til å utgjøre en forskjell. Aktivitetsalliansen vil gjerne være med å bidra til at det skjer.

Se også:

https://aktivitetsalliansen.no/til-politikere/

 

 

(innspill slutt)