Innspill til Næringskomiteen fra Norsk Hydrogenforum

 Mangelfull hydrogensatsing i Grønt industriløft

Grønt industriløft og grønn omstilling i næringslivet er Nærings- og fiskeridepartementets hovedsatsing. Hydrogen omtales i Veikart 2.0 som én av flere nye næringer som regjeringen satser på, men veikartet inneholder dessverre få konkrete tiltak.

Stortingets ba i vedtak nr. 920 fra juni 2023 om at regjeringens arbeid ses i lys av andre lands satsing på grønn omstilling og grønn industri, som USAs Inflation Reduction Act og EUs Net Zero Industry Act. I begge disse satsingene er hydrogen helt sentrale elementer. NHF mener at differansekontrakter for hydrogen og støtte til hydrogenteknologi bør inngå i regjeringens grønne industriløft.

Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak om en plan for differansekontrakter

Regjeringen følger ikke opp anmodningsvedtak nr. 106 fra 1. desember 2022 der «Stortinget ber regjeringen komme med en plan om å innføre et system for differansekontrakter for hydrogen i løpet av 2023.»

Differansekontrakter innebærer at staten dekker prisforskjellen mellom fossil energi og klimavennlig hydrogen frem til dette blir konkurransedyktig. Differansekontrakter vil redusere risikoen for investorene og sørge for at vi raskere klarer å etablere en sammenhengende verdikjede for hydrogen. Det vil bidra til økt verdiskapning og at vi når klimamålene i 2030.  Så snart hydrogen er konkurransedyktig på pris, trenger vi ikke lenger differansekontrakter.

NHF har foreslått for regjeringen at det gjennomføres en første utlysning av differansekontrakter for produksjon og bruk av hydrogen i Norge med en produksjonskapasitet på 25 000 tonn. Hydrogenet kan brukes til industri, maritim transport og tungtransport. For å gi tilstrekkelig forutsigbarhet, bør kontraktene ha en varighet på minimum 10 år. Dette vil bidra til store utslippsreduksjoner hvert år. Vi estimerer at den første utlysningen vil ha en kostnad for staten på ca. 3 milliarder i 10-årsperioden. Det innebærer at det settes av 300 millioner på budsjettet for 2024 til dette.

^{Det er behov for nye virkemidler for å nå klimamålene}

IEAs siste globale hydrogenrapport viser at det er kun 4 % av de annonserte prosjektene i verden som har tatt endelig investeringsbeslutning, dette på grunn av økte kostnader, manglende støtte og treg oppstart. 

Miljødirektoratets kunnskapsgrunnlag «Klimatiltak i Norge mot 2030» peker på at klimapolitikken må styrkes. Forutsigbarhet og flere utrullingsvirkemidler er nødvendig. Hydrogen- og ammoniakkbransjen er avhengig av risikoavlastende kapital for å sikre tidlige investeringer. CO₂-prisen og kvoteprisen øker ikke raskt nok til å utløse investeringer i dagens marked.

Utredningen “Sammenhengende verdikjeder for hydrogen” fra Oslo Economics, Sintef og Greensight konkluderer med at "Dersom myndighetene legger stor vekt på oppnåelse av mål om hydrogenverdikjeder, er vår vurdering at differansekontrakter rettet spesifikt mot grønn hydrogenproduksjon vil være et effektivt virkemiddel." LO, NHO, Zero, Norges Rederiforbund, Grønt Skipsfartsprogram og NHF konkluderer også med at differansekontrakter må innføres raskt.

Danmark, Storbritannia, Nederland og Italia er blant landene som har innført nasjonale støtteordninger for å få fart på hydrogenproduksjon og -bruk.

• Italia fikk 3. april notifisert til EU en ordning med 450 millioner euro i støtte til produksjon av fornybart hydrogen.
• Danske myndigheter utlyste den 19. april en støtteordning for produksjon av fornybart hydrogen på 1,25 milliarder danske kroner.
• Nederland fikk i juli notifisert en ordning med 246 millioner euro i støtte til produksjon av fornybart hydrogen.
• Storbritannia har gjennomført en første auksjonsrunde med forventet kontraktstildeling i Q4 2023.

^{Norsk hydrogensatsing kan ikke overlates til EU}

Regjeringen forsøker å kvittere ut anmodningsvedtaket ved å vise til at de «tar sikte på at norske aktører så tidlig som mulig skal kunne delta i utlysninger i den europeiske hydrogenbanken.» Det er viktig og riktig at norske virksomheter kan delta i den første pilotauksjonen i EU, men dette alene vil ikke bidra til at vi får en storstilt hydrogensatsing i Norge. Selv om det er 800 millioner euro i potten, vil det bli prosjekter fra mange land med i konkurransen. Vi kan ikke forvente at en stor del av midlene vil komme norske prosjekter til gode. Regjeringen har heller ikke benyttet seg av muligheten for avsetning av midler til norske prosjekt som ikke når opp i konkurransen i den europeiske hydrogenbanken, slik man har mulighet til gjennom “Auction as a service”.

Hydrogenteknologi er en viktig del av Manufacturing

NHF mener det er positivt at manufacturing kommer inn som nytt innsatsområde i Veikart 2.0. Det kan imidlertid se ut til at viktig hydrogenteknologi ikke inngår i regjeringens ambisjoner. Elektrolysører, brenselceller og lagertanker er områder som er prioritert i EUs Net Zero Industry Act. Her har Norge ledende bedrifter og stadig nye etableres. EU har mål om 10 millioner tonn egenprodusert hydrogen innen 2030, noe som innebærer behov for å en betydelig oppskalering av produksjonen av hydrogenteknologi. Blant annet må produksjonskapasiteten for elektrolysører øke fra dagens 3 GW til 100 GW.

Norge har veldig gode forutsetninger for å ta en stor andel av dette markedet, og norske bedrifter kan bidra til betydelig verdiskaping og eksportinntekter i årene som kommer. Bransjen har imidlertid behov for støtte for oppskalering av hydrogenteknologi. I Frankrike har myndighetene støttet hydrogenselskapet McPhy med over 1,2 milliarder kroner for å bygge en fabrikk for storskalaproduksjon av elektrolysører. Italia vil bruke 100 millioner euro på støtte til produksjon av elektrolysører og har nylig fått godkjennelse fra EU-kommisjonen. Denne typen virkemidler trenger også norske produsenter av hydrogenteknologi, og satsingen bør etter vårt syn være en naturlig del av regjeringens grønne industriløft.

Innspill til merknader

• Komiteen ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en støtteordning til oppskalering av hydrogenteknologi.
• Komiteen anmoder regjeringen om å følge opp stortingets vedtak å innføre differansekontrakter på statsbudsjettet for 2024. Det bør settes av en total ramme på 3 milliarder kroner fordelt over 10 år, med 300 millioner på budsjettet for 2024.

Vennlig hilsen

Norsk Hydrogenforum