Innspill til statsbudsjettet 2024 fra NSFs Faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR)

NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR) takker for muligheten til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024. SPoR representerer sykepleiere og spesialsykepleiere innen fagfeltet psykisk helse, rus og avhengighet, som strekker seg fra barn og unge til voksne og eldre innen både spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Sykepleiere og spesialsykepleiere er den største faggruppen i både psykisk helsevern og i kommunale psykisk helse- og rustjenester

Kapittel 765

SPoR savner en sterkere satsning innenfor psykisk helse, rus og avhengighet. Vi mener at veksten i de frie inntektene til kommunene og de økonomiske rammene for sykehusene må styrkes ytterligere. Det er en forutsetning for å møte befolkningens behov, for forsvarlige og omsorgsfulle tjenester innen psykisk helse, rus og avhengighet.

SPoR mener et felles mål må være å utvikle gode tjenester som bidrar til bedre psykisk helse og levekår for pasienter, brukere og deres pårørende. Alle skal ha tilgang til tjenester av høy kvalitet, uavhengig av hvor de bor og levekår. Bedre samordning, tilstrekkelig kapasitet og god kompetanse vil være avgjørende for å lykkes.   

Politiske prioriteringer

Til tross for politiske prioritering og at regjeringen fremmer en storsatsning på psykisk helse, rus og avhengighet fremkommer ikke dette i budsjettprioriteringene i kapittel 765.  Over lang tid er psykisk helse, rus og avhengighet fremdeles et tjenestefelt som står overfor store utfordringer. Utredninger og tilsynsrapporter viser til dels alvorlig svikt i tjenestetilbudet. Svikten berører tilgjengelighet, kvalitet, pasientsikkerhet, organisering og prioritering. Altfor mange pasienter med sammensatte utfordringer avvises i spesialisthelsetjenesten, og tjenester i kommunene er ikke bygget ut godt nok til å hjelpe disse menneskene. Det er en tydelig trend at flere blir dømt til psykisk helsevern og vil trenge oppfølging i sikkerhetspsykiatrien. Det meldes om kapasitetsproblemer og problemer knyttet til kommunal finansiering. Av hensyn til de det gjelder og samfunnsvernet vil det være svært viktig å imøtekomme med tilstrekkelig kapasitet og finansiering av i tjenestene på tvers av forvaltnings- og tjenestenivå.

Opptrappingsplan – Styrket investering er nødvendig      

SPoR støtter at det er behov for en langsiktig plan for å styrke psykisk helse, både forebyggende og hjelp som ytes til mennesker som er i behov av det. Opptrappingsplanen fra regjeringen har mange gode intensjoner, men også noen vesentlige mangler. Opptrappingsplanen setter av kun 150 millioner til å styrke det kommunale rammetilskuddet for inneværende år, og derved er det en stor risiko for om dette virkelig innebærer en reell styrking. Mange steder legges FACT - team ned pga dårlige rammer i kommuneøkonomien, og i spesialisthelsetjenesten legges døgntilbud ned og sentraliseres. Det er også tilfeldig i hvilken kommune du har tilgang på lavterskel psykisk helsehjelp.

I tillegg er det vesentlige mangler som vi understreket på høringen om opptrappingsplanen når det gjelder internasjonale forpliktelser og føringer, for å stimulere til en psykisk helsetjeneste som jobber personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert. En slik retning fremmes av den internasjonale sykepleieorganisasjonen International Council of Nurses (ICN), FN, WHO og Europarådet, og er i tråd med konvensjonen for rettighetene til mennesker med funksjonshemminger (CRPD).

Sykepleietjenesten trenger gode rammevilkår

SPoR etterspør en gjennomgang og styrking av virkemidlene i kapittel 765, da særlig med tanke på opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi mener en utvikling sykepleierollen i disse tjenestene er avgjørende for å sikre kvalitet, koordinerte forløp og kontinuitet i oppfølging og behandling av mennesker med psykiske og/eller rusrelaterte lidelser. Sykepleiere tar et stort ansvar i sektoren, og potensialet i å utvikle sykepleierollen og kompetansen i tråd med behovene og de politiske ambisjonene som har vært og er betydelige.I dag er det lite av disse utviklingsmidlene som bidrar til å utvikle sykepleierollen som verktøy for å nå regjeringens egne ambisjoner for tjenestene. Ny master i sykepleie innen psykisk helse, rus og avhengighet ble fastsatt i mars 2022 og gir en kompetanse som sikrer helhetlig oppfølging av mennesker med mer langvarige og sammensatte behov. Dette vil kunne bidra til å sikre befolkningen nødvendig og effektiv behandling og oppfølging for utfordringer relatert til psykisk helse og rusproblemer på begge nivåer og være sentralt i arbeidet med å modernisere hele tjenestetilbudet til å matche behovene i befolkningen bedre enn i dag, i hele landet. Utdanningen har flere læringsutbyttebeskrivelser om hvordan menneskerettigheter, aktuelle politiske føringer, relevant lovverk og nasjonale faglige retningslinjer gir rammer for sykepleiefaglig yrkesutøvelse samt sikre rettigheter og likeverdige tjenester til mennesker med psykisk helse-, rus- og avhengighetsproblemer og deres pårørende. I tillegg vil denne kompetansen bidra til å utvikle pasientbehandlingen, omsorgstilbudet og helsetjenestetilbudet gjennom fagutvikling og forskning.

Oppsummert

De kommunale helse- og omsorgstjenestene trenger nye økonomiske, organisatoriske, pedagogiske og juridiske virkemidler for å utvikles. 

Regjeringen har tydelige mål innen psykisk helse, rus og avhengighet, med blant annet ny opptrappingsplan innen psykisk helse, ny behandlings- og forebyggingsreform innen rusfeltet samt flere ekspertutvalg innen fagområdet. Det er særlig behov for bedre koordinering av forløp og tjenester til brukere med langvarige og sammensatte behov. Ved å stimulere til utdanning av spesialsykepleiere innen psykisk helse, rus og avhengighet, vil dette kunne sikre befolkningen tjenester av høy faglig kvalitet i både i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjenesten.

SPoR ber om at de økonomiske rammevilkår som sikrer at tjenestene utvikles i tråd med befolkningens behov i årene som kommer på begge forvaltningsnivåer gjennom:

• De økonomiske rammene i opptrappingsplanen styrkes for å videreutvikle konkrete virkemidler for å utvikle samhandlingsteam ala FACT, lavterskel rask psykisk helsehjelp og en tverrfaglig allmennhelsetjeneste over hele landet. Sykepleierrollen, herunder den nye masteren i disse tjenestene bør konkretiseres i veiledningsmateriell. Bruk av øremerkede midler bør vurderes.

• Nye virkemidler som sikrer at man opprettholder nødvendig døgnkapasitet, og stimulerer parallelt til videreutvikling av ambulant virksomhet og etablering av samhandlingsmodeller, både for voksne og barn og unge. I utviklingen av nye finansieringsformer og samhandlingsløsninger må psykisk helse, rus og avhengighet sees i sammenheng med ny Helse- og samhandlingsplan fra starten av.

 

• Bruk av øremerkede midler og en statlig, helhetlig finansiering av tilbud til mennesker som idømmes psykisk helsevern. Både av hensyn til samfunnsvernet og for at ikke denne gruppen skal fortrenge andre som har behov for langtidsoppfølging i psykisk helsevern.

 

• Øremerkede midler til studieplasser og rekrutteringstilskudd til sykepleiere med master i psykisk helse, rus og avhengighet. Spesialistgodkjenning for denne gruppen sykepleiere på plass for å sikre god ressursbruk og pasienters tilgang til rett kompetanse til rett tid.

 

• Nye finansieringsformer og samhandlingsløsninger innen psykisk helse, rus og avhengighet som en del av utvikling og implementering av ny helse- og samhandlingsplan.