Innspill til Opptrappingsplan for psykisk helse Meld. St. 23 (2022-2023)
Innspill til Opptrappingsplan for psykisk helse Meld. St. 23 (2022-2023)
Dato: 10.10.2023.
Høringsnotat fra de Regionale Brukerstyrte Sentrene (RBS) i Norge; Bikuben, Vårres, KBT, Sagatun og ROM-Agder.
Vi i de Regionale Brukerstyrte Sentrene (RBS) takker for muligheten til å komme med innspill til Opptrappingsplanen for psykisk helse.
Det er 5 Regionale Brukerstyrte Senter i Norge. Sentrene ble opprettet under den forrige «Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998-2008)». RBS’ene er en kompetansebank for bruker- og pårørendes erfaringsbaserte kunnskap i regionene og et kompetansenettverk nasjonalt. De regionale brukerstyrte sentrenes formål er å gi alle mennesker med utfordringer innen psykisk helse og rus og deres pårørende, mulighet for bedring, mestring og en verdig livssituasjon. De fem sentrene er ideelle kompetanseaktører som jobber på individ-, tjeneste og samfunnsnivå, og bidrar til innovasjon og nytekning utfra brukere og pårørendes kunnskap. De fem sentrene er spredt utover hele Norge, noe som sikrer kommuner, organisasjoner og andre relevante aktører over hele landet, direkte tilgang til verdifull kunnskap. Dette vil det være sentralt å styrke og utnytte i årene fremover.
Opptrappingsplanen for psykisk helse er et steg i riktig retning etter mange år med manglende vilje til prioritering. OTP tar til orde for at man må tenke nytt, men vi ser ikke så mye nytt i tiltakene som foreslås. Veldig mye av ansvaret blir lagt på kommunene – som allerede har en presset økonomi og begrensede ressurser. I tillegg slo helsepersonellkommisjonen fast det samme som perspektivmeldingen, nemlig at vi kommer til ha en stor mangel på menneskelige ressurser med kompetanse innen helse.
RBS’ene erfarer at informasjon om og forståelse av brukermedvirkning og brukerkunnskap er varierende. I mange tilfeller har ikke brukere og pårørende hørt om sine rettigheter til medvirkning og det er store ulikheter i hva kommunene legger i begrepet på individ, men også på systemnivå. For å lykkes må familieperspektivet og hele situasjonen rundt brukeren vektlegges. Pårørende og familie er både en støtte for brukeren og en kunnskapskilde for tjenestene, samtidig som pårørende ofte har behov for støtte for sin egen del. Brukere og pårørende må ha en framtredende rolle i arbeidet med utvikling av tjenestetilbud. Dette har en stor verdi som kunnskapskilde for kunnskaps- og tjenesteutvikling i tillegg til at bruker- og pårørendemedvirkning har en avgjørende betydning i den enkeltes bedringsprosess. Dette utnyttes ikke godt nok i dag.
Det er behov for nytenkning innen psykisk helse og rusfeltet, der man i større grad tar tak i sosial ulikhet og utenforskap. I arbeidet med ny OTP må det legges større vekt på Recoveryperspektivet som et virkemiddel for å maksimere de viktigste forebyggende faktorene som tilhørighet og mestringsopplevelse, for å forebygge skjevutvikling og bidra til livsmestring og god livskvalitet. Recovery baseres på erfaringskunnskap og gir den enkelte nødvendige verktøy for livsmestring og tillit til egen mestringsevne. Recovery innebærer at hver enkelt får støtte og mulighet til å leve et liv med mening og innhold i sitt lokalmiljø, på tross av symptomer og psykososiale utfordringer.
Det må også legges større vekt på menneskerettighetene generelt og rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) spesielt, i utvikling og utøvelse av tjenestetilbud innen psykisk helse- og rusfeltet. Dette er en global målsetting for utvikling av fremtidens psykiske helsetjenester som er vedtatt av WHO, og som Norge har forpliktet seg til å følge. Dette vil ifølge WHO innebære at helsetjenestene i større grad forankres i en personsentrert, rettighetsbasert og recovery-orientert tilnærming og at sykdomsmodellen får en mindre dominerende posisjon. Vi viser her til artikkelen «Opptrappingsplanen for psykisk helse forholder seg ikke til internasjonale forpliktelser», skrevet av Norsk sykepleieforbund og publisert i Dagens Medisin den 31.08.2023.
Mulighet til å gi flere en bedre og mindre ressurskrevende hjelp vil bli svært viktig i tiden fremover. Som både Kjøsutvalget påpekte etter sin gjennomgang av befolkningens psykiske helse etter korona, helsepersonellkommisjonen bekrefter og Opptrappingsplanen for psykisk helse legger opp til – er en styrking av lavterskeltilbud innen psykisk helse noe av det viktigste vi kan gjøre. Vi må bygge tjenestene nedenfra, i nært samarbeid med de som skal bruke tjenestene. Senterne er opptatt av å fremme at mennesker med hjelpebehov også er mennesker med ressurser, som kan og vil bidra i samfunnet.
For å fremme god helse og livskvalitet i befolkningen er det behov for et systematisk samarbeid mellom det offentlige, sivilsamfunnet og ideell og frivillig sektor. Her ligger det et stort potensial som ikke blir utnyttet godt nok i dag, men som kan bidra til å løse mange av utfordringene vi står i, både for å redusere ensomhet, øke livskvaliteten og redusere presset på helsepersonell. Hjelp til tilfriskning er ikke bare noe som skjer i helsetjenestene. God helse bygges først og fremst utenfor helsesektoren og det er i lokalsamfunnet at man skal leve sine liv. Det må derfor jobbes på tvers i samfunnet for å skape gode levekår for alle. En styrking av lavterskeltilbud og basistjenestene i kommunene, flere brukerstyrte tilbud, tettere samarbeid med frivilligheten og lokalsamfunnet, samt økt bruk av erfaringskompetanse og erfaringskonsulenter vil være viktige verktøy for å oppnå dette.
I RBSene ligger det svært mye kompetanse som vil være viktige bidrag til både opplærings- og støttefunksjoner. For å klare dette må også frivillig og ideell sektor gis forutsigbarhet og trygghet for økonomi og drift. Det mangler i stor grad i dag.
På vegne av Bikuben, Vårres, KBT, ROM-Agder og Sagatun regionale brukerstyrte sentre,
Kårhild Husom Løken,
Daglig leder på Sagatun Brukerstyrt Senter.
Tlf. 97978456.
E-post: karhild@sagatun.no.
www.recoveryknutepunkt.no