7 grunner til at lovforslaget om konverteringsterapi bør avvises

Høringsinnspill til Prop. 132 L fra Stiftelsen MorFarBarn,
v/ daglig leder Øivind Benestad

Høringsmøte 29. sept 2023 

1. Oppsiktsvekkende tendensiøs framstilling.
Stortingsproposisjon om forbud mot konverteringsterapi er preget av en usedvanlig ensidig, tendensiøs og endimensjonal framstilling. Absolutt alt i lovproposisjonen ser ut til å være skrevet for å underbygge en forutbestemt konklusjon: ikke om konverteringsterapi skal kriminaliseres, men hvordan, og på strengest mulig måte. Nyanser finnes nesten ikke. Det meste er svart/hvitt.

I proposisjonen er framstillingen gjennomsyret av ord som signaliserer tvang, psykiske og emosjonelle overgrep, maktmisbruk, utilbørlig press, manipulering, ufrivillig påvirkning, trusler, alvorlig skade og vold. To eksempler på dette er at begrepet «utsette for konverteringsterapi» eller «utsatt for konverteringsterapi» blir brukt ca 180 ganger, mens begrepet «utføre» konverteringsterapi overfor noen er brukt over 100 ganger.

Det er også påfallende at proposisjonen over 400 ganger bruker ordet «handlinger» om hva som skal forbys, mens lovforbudet i realiteten for det meste vil ramme seriøse og respektfulle samtaler og ytringer.

Mange vil tenke at lovforslaget primært dreier seg om budskapet i den tendensiøse og propaganda-liknende serien på VGTV høsten 2019: «Homoterapi». Dette er imidlertid langt fra sannheten. Lovforslaget handler om mye mer, nemlig bi-terapi, trans-terapi og mange former for kjønnsidentitets-terapi.

2. Er frivillighet utenkelig?
At noen av egen fri vilje og med et oppriktig ønske om endring i livet sitt, oppsøker en terapeut, veileder eller sjelesørger for å jobbe med seksuelle utfordringer relatert til seksuell orientering eller kjønnsidentitet, synes nesten utenkelig for departementet. Avgåtte statsråd Anette Trettebergstuen avslørte denne holdningen i et avisintervju: «Vi legger til grunn i dette lovforslaget at det egentlig ikke er noe som kan kalles for frivillig konverteringsterapi. Hvis du går inn i en situasjon og ønsker å endre på deg selv, er det en betinget frivillighet. Den er betinget på at du føler et press fra samfunnet rundt på at du ikke er bra nok. Derfor anerkjenner vi ikke den frivilligheten.»

3. Hvorfor bryte vanlige prosedyrer?
På samme måte som Lov om endring av juridisk kjønn, vedtatt i 2016, mangler lovprosessen en forsvarlig og grundig behandling slik departementenes instrukser forutsetter i viktige lovsaker: (a) En offentlig utredning – en NOU, (b) En seriøs og upartisk konsekvensanalyse, og (c) En stortingsmelding. Alt mangler. Alt forarbeid og all utredning ser ut til å være foretatt av personer som støtter den forhåndsbestemte konklusjonen.

4. Omskolering av befolkningen?
Lovforslaget føyer seg sømløst inn i rekken av politiske initiativ som har til hensikt å omskolere den norske befolkning til å omfavne og tilpasse seg en postmoderne, relativistisk og kjønnsradikal virkelighetsforståelse. Mange kjønn («kjønnsmangfold»), dusinvis av subjektive kjønnsidentiteter, «kjønnsskifte», skolebøker gjennomsyret av skeiv teori, flytende kjønn, undervisning om at barn kan velge hvilket kjønn de vil være, osv. står sentralt i denne ideologien.

Hva vil skje med foreldre og alle andre som er kritiske til dette prosjektet? Vil forsøket på omskolering bidra til et mer harmonisk samfunn, eller vil politikerforakten, polariseringen og parallellsamfunn i samfunnet øke? – Det er tankevekkende at ingen muslimsk enhet har avgitt høringssvar i de to høringsrundene, selv om proposisjonen nevner at det er i muslimske miljøer utfordringene er størst (s. 17-18 i pdf-utgaven).

5. Hva sier forskningen?
Kvaliteten på forskningen og studiene som lovforbudet henviser til og bygger på, er ikke blitt kvalitetsvurdert. Hvis loven blir vedtatt, innfører man altså en lov basert på ikke-vurdert forskning – på et område der svært mye av forskningen og studiene har store metodiske svakheter og dessuten er befengt med en til dels sterk ideologisk slagside. Det finnes mange studier og mye forskning som viser det motsatte av konklusjonene som departementet bygger på. Men disse blir ikke nevnt med et eneste ord. Se grundig dokumentasjon på www.morfarbarn.no/konverteringsterapi om forskning og studier som proposisjonen fortier og ignorerer. (Blir lagt ut på nettet 27/9-2023).

6. Er endring mulig?
Lovforslaget og stortingsproposisjonen forutsetter at seksuell orientering og kjønnsidentitet er fastlagte størrelser som ikke kan endres. Derfor skal det bli straffbart å hjelpe noen som ønsker endring. Dette er både uvitenskapelig, totalitært og uten evidens. At proposisjonen framstiller barn nærmest som «miniatyr-voksne», og ikke som barn i kontinuerlig utvikling, er uforståelig. Det siste som utvikles i kroppen vår, er frontal-lappen i hjernen, der bl.a. senteret for risikovurdering ligger. Frontal-lappen er ikke ferdig utviklet før 23-årsalderen for jenter, og ved 25-årsalderen for gutter.

Anette Trettebergstuen skriver i boka "HOMO. For deg som er, lurer på om du er eller har lyst til å bli homo": «Det er stor uenighet blant forskere om hvorvidt man er født sånn eller blitt sånn. Veldig mange homofile og lesbiske har en tydelig fornemmelse av hva som er tilfellet for dem, og her er også uenigheten stor. Noen mener de er født homofile, og sier at de ‘oppdaget’ at de var det veldig tidlig. Andre mener at deres seksuelle orientering er noe som har blitt til på veien, og at den er i konstant utvikling og endring.» (s. 147)

«Folk skifter selvsagt også fil. Og selv om det du leser og hører mest om, er historien om at folk går fra å definere seg som heterofile til å definere seg som bifile eller homofile, så går folk andre veien også. Noen mennesker veksler flere ganger i løpet av livet.» (s. 108)

«En viktig del av den tidlige strategien til den organiserte homobevegelsen var å kommunisere at homofili var medfødt. (…) Strategien var vellykket, og selv om man ikke 100% kunne bevise påstanden om medfødt homofili, så festet det inntrykket seg hos politikere og andre. (…) Strategien var svært vellykket.» (s. 146)

Foreningen FRI sier i sin Politiske plattform: «Kjønnsidentitet og seksuell orientering, og språket man bruker for å beskrive disse, kan forandres over tid.» (Kap 1.1.2)

7. Hvorfor er ikke kroppsendrende behandling konverteringsterapi?
Forsøk på å hjelpe noen til å bli tilfreds i egen kropp kalles “konverteringsterapi”, mens det å endre noens kropp gjennom hormoner og fjerning av kjønnsorganer blir kalt for “kjønnsbekreftende behandling”. Dette er dypt selvmotsigende. Å forsøke å endre på kroppen til mennesker som er fysisk friske gjennom pubertetsblokkere, hormoner og/eller kirurgi, innebærer radikale og oftest irreversible endringer. Er ikke dette en graverende form for konverteringsterapi?

8. Konklusjon: Lovforslaget bør avvises i sin nåværende form.

Linker og dokumentasjon

* Konverteringsterapi bør fordømmes. Det samme bør forslaget om å forby det.
https://subjekt.no/2022/11/16/konverteringsterapi-bor-fordommes-det-samme-bor-forslaget-om-a-forby-det/

* Homoterapi? Skadelig og ulovlig. Heteroterapi? Frigjørende og gøy! https://subjekt.no/2022/11/23/homoterapi-skadelig-og-ulovlig-heteroterapi-frigjorende-og-goy/

* Har politikerne tenkt over konsekvensene av postmoderne kjønnsteori i lovverk og læreplan?
https://subjekt.no/2022/09/06/har-politikerne-tenkt-over-konsekvensene-av-postmoderne-kjonnsteori-i-lovverk-og-laereplan/

* Kjønn og identitet – biologi og ideologi, av biologiprofessor på UIO, Glenn-Peter Sætre
https://www.minerva.no/biologi-fra-papirutgaven-identitet/kjonn-og-identitet-biologi-og-ideologi/396356

* Absence of Behavioral Harm
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/35185738/

* We left LGBT because we wanted to
www.changedmovement.com og www.xoutloud.com