Høringsinnspill fra Til Helhet. Lovforslaget er ikke i takt med virkeligheten.

Vi har tidligere levert høringssvar til begge regjeringers lovforslag.

I begge blir det henvist til forskning om temaet. Vi har påvist hvor svak og usikker den er. Det foreligger ikke vitenskapelig bevis for endringsforsøk av seksuelle følelser eller identitet er verken skadelig, virkningsløs eller virksomt. Dette konkluderer også fagforeninger (jfr. APA) til tross for ”affirmative” politiske uttalelser.

VI kan også dokumentere: Det er nyttig med terapi. Det reduserer selvmordsfare. Etter en artikkel der forfatterne ønsket å påvise at ”konversjonsterapi” var skadelig  tok P.Sullins og inkluderte ikke brukte data for suicidtanker og forsøk før terapien i tallmaterialet. Da viste det seg at terapien reduserte selvmordstanker /forsøk betydelig både for barn og voksne også hos de med homofil orientering. Altså nyttig tross manglende endring av seksuell orientering.

Det er gjort mange feil i fortiden både i menigheter og i psykiatrien. Slike ting må beklages, men er unødvendig å vedta lover mot. Det blir som om man nå skal vedta forbud mot lobotomi. Loven har nok derfor et helt annet sikte.

Offentlighet og politikere har bare snakket om ”homoterapi”. Men den viktigste og skadeligste effekten er at loven vil totalforby all hjelp til barn med kjønnsdysfori unntatt den eneste reelle konversjonsterapien som nå foregår: Å konvertere friske kropper til å ligne på det motsatte kjønn. Vi vet hvor mange skader det gir, at det ofte er uvirksomt og at en økende andel angrer. Mange land, bl.a Sverige og Finland har bremset og anbefaler psykoterapi først- noe forskning har påvist er nyttig. De fleste barna blir komfortable i sin kropp etter puberteten. Selv foreldres samtaler med barnet om ”trans”-temaer skal anses for ”konverteringsterapi.”

Det sier sitt at det er et likestillingsdepartement som blander seg opp i psykoterapi og sjelesorg og hevder at de vet bedre, noe de ikke gjør.

Skal man innføre en regulering på dette området må det tydeliggjøres på en helt annen måte hva fokus er og hvilke begrensninger loven har.

Lovforslaget er ikke i takt med virkeligheten.

 Det er kanskje derfor Storbritannia nå nøler med å innføre et lovforbud, men også fordi det har menneskerettslige konsekvenser.

At disse blir brutt med et totalforbud for voksne som automatisk vil fratas samtykkekompetanse er noe lovavdelingen i departementet påpekte allerede til Solbergregjeringen. Høringsinnspill til Støre-regjeringens har påpekt dette, men er overhodet ikke tatt hensyn til.

Trettebergstuen har bevisst holdt lovavdelingen utenfor prosessen. Dette er et demokratisk problem og det hefter også ved dette lovfremlegget fra en minister som har agert som aktivist og til de grader har bevist at hun ikke har forstått sin rolle som minister ved å tildele styreverv til venner. 

Også Reklameforbudet er et sterkt inngrep i ytringsfriheten, noe departementet erkjenner.

I utlandet ser man hva slike lover brukes til:

På Malta står en mann og to radiojournalister tiltalt for ”konverteringsterapi-reklame” for å ha blitt intervjuet om sin personlige fortelling om hva Gud har gjort i hans liv.

I Finland står en tidligere minister, Pæivi Ræsænen tiltalt for å ha lagt ut på nettet hva Bibelen sier om seksualitet. Aktivister i rettsapparatet forfølger henne videre, tross frifinnelse i første rettsinstans.

Vi har ingen illusjoner om at norske meningsfeller har et annet syn på ytringsfrihet og menneskeretter enn i disse eksemplene. Derfor appellerer vi til fornuftige politikere om å ikke vedta et slikt reklameforbud.

Vi kunne ønsket oss en saklig tilnærming, både faglig og ideologisk. Vi trenger ny kunnskap, men den blokkeres med en slik lov.

I den virkelige verden; i samtalerom der politikerne har begrenset innsikt og tilgang, er det mennesker som har sine unike smerter og problemer som sjelden er politisk korrekte eller passer i en spesiell ”identitetsboks”. Når man griper inn og dirigerer hva og hvordan man skal tilnærme seg på politisk/ideologisk grunnlag får det totalitære trekk og vil skade terapi- og sjelesorg.

 

Trettebergstuen sa i et NRK-program at det er slike som oss i Til Helhet loven er ment å ramme. Vi takker for oppmerksomheten, men den ubehagelige sannheten slapp ut av sekken: Dette er en lov mot bibelsk forankret kristentro og syn på menneske og seksualitet. Vi ser det praktiseres i utlandet allerede.

Jesus utfordrer alle mennesker som har seg selv i sentrum, inklusive seksualiteten. Det er vel derfor vi ser så hatefulle reaksjoner. Bibelen setter høye standarder for menneskers verdi uavhengig av seksualitet og gir rammer for hvordan vi skal leve. Denne troen har truet totalitære regimer nå og før, og vil gjøre det igjen. 

Spørsmålet er om den nye sekulære ideologien Skeiv Teori som har fått statsbærende funksjoner er villig til å opprettholde demokratiske friheter og menneskeretter. Dette lovforslaget tyder ikke på det.

Med denne loven, sammen med §185 aner vi konturene av en ny blasfemi-lov. Nå er det nye ting som er hellig.

Det har til nå vært lov å tro ulike ting i Norge og delta i ordskiftet med sin tro. Slik bringes samfunnet fremover.  Det er fortsatt en menneskerett å kunne tro og mene det man vi, og det er også en menneskerett at voksne mennesker skal kunne oppsøke veiledning etter eget ønske.

 JA, vi tror og erfarer at mennesker kan forandres på ulike områder når de følger Jesus, også på det seksuelle området. Vi skjønner at det er provoserende for annerledestenkende. Men det er hva toleranse og frihet betyr.

 

for Til Helhet 24.09.23

 

Jostein Ek

Øyvind Hasting