Høringsinnspill fra HelseOmsorg21-rådet til Folkehelsemeldingen, Meld. St. 15 (2022-2023)

HelseOmsorg21-rådet (rådet) er oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet og er en nasjonal dialogarena mellom den offentlige sentrale helseforvaltningen, offentlige helse- og omsorgstjenester, universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, privat sektor og brukerorganisasjonene. Gjennom å legge til rette for samarbeid om helse- og omsorgsforskning, innovasjon og næringsutvikling, skal rådet bidra til god folkehelse, effektive helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet og verdiskaping.

HelseOmsorg-21 rådet vil særlig kommentere på Folkehelsemeldingens kapittel 11 Datagrunnlag, kunnskapsutvikling og bruken av forskning.

Forskning, utdanning og innovasjon er helt nødvendig for å bidra til god folkehelse i befolkningen. Rådet støtter Regjeringens vil-punkter i kapittel 11, men mener disse kunne vært presisert og konkretisert bedre. Rådet savner også konkrete tiltak om hvordan det skal tilrettelegges for et bedre tverrsektorielt og kunnskapsbasert samarbeid mellom forskning, forvaltning, bruker- og interesseorganisasjoner og næringsliv. Det bør for eksempel utvikles målrettede tiltak for å styrke det tverrdepartementale samarbeidet i folkehelsearbeidet og for å sikre det helhetlige ansvaret for forskningen.

Forskning og kunnskap. Kommunesektoren har en sentral rolle i folkehelsearbeidet. Befolkningens helse er avhengig av at folkehelseperspektivet inngår i utviklingen av hele samfunnet (på tvers av tjenester og områder), i helsefremmende og forebyggende tiltak, i tidlig diagnose, behandling og rehabilitering på rett nivå. Det er avgjørende at vi har effektive og behovstilpassede tjenester for at flest mulig er friske lengst mulig, og for at tjenestene skal være bærekraftige over tid. Dette krever økt satsing på forskning og innovasjon i kommunesektoren. Meldingen beskriver behovet, men rådet mener delen om kunnskapsstøtte til kommunene er lite utfyllende og mangler perspektiver knyttet til hvordan en kan bidra til mer forskning i, for og med kommunene med kommunene som utgangspunkt. Behovet for å etterspørre og bruke eksisterende forskning bl.a. gjennom kunnskapsoppsummering og bruk av disse i kunnskapsbaserte beslutninger må tydeliggjøres. Rådet mener det er essensielt at det bygges opp en forskingsinfrastruktur der kommuner, fylkeskommuner og samarbeidspartnere fra blant annet akademia, sykehus, instituttsektor, næringsliv, kompetanse- og forskningssentra og brukerorganisasjoner inngår i klynger som kan bidra til å fremskaffe og dele kunnskap kommunene trenger. Enkelt sagt skal forskningsinfrastrukturen, Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF), bidra til at kommunene får kunnskap om hva som virker, hvor og for hvem de forskjellige tiltakene og løsningene virker. KSF-strukturen skal både bidra til at kommunene bedre settes i stand til å identifisere og formulere sine behov og til effektiv spredning og implementering av nye arbeidsmåter og ny kunnskap i primærhelsetjenesten og kommunesektoren for øvrig. Foreløpig er strukturen pilotert i vest og midt, strukturen er ikke pr tid permanent etablert med bærekraftige finansielle rammer. Rådet vil understreke at det er viktig at strukturen koordineres med miljøer som jobber med forskning og innovasjon opp mot kommunene slik som eksempelvis USHT (Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester) og forskjellige kunnskaps- og kompetansesentre, samt UH sektoren. KSF skal ikke være en parallell struktur, men et organ som fyller en etterspurt rolle som koordinerende og rådgivende for kommunenes FoU-arbeid.

Rådet vil spesielt peke på behovet for en større satsing på forskning om effekt av forebyggende tiltak og effekt av tiltak som bygger helsekompetanse og mestring, spesielt i utsatte grupper. Vi må bruke mer ressurser på kunnskapsbasert forebygging og stimulere til forskning om effekt av tiltakene. Vi trenger mer kunnskap om hvordan tiltakene slår ut for forskjellige befolkningsgrupper og folk med ulik sosial status og digital kompetanse. Det er behov for å styrke det forebyggende arbeidet både når det gjelder kapasitet og kompetanse, både for individuell forebygging og på samfunnsnivå. Her savner rådet en beskrivelse av den viktige rollen fastlegene og helsepersonell knyttet til fastlegekontorene har i folkehelsearbeidet og hvordan denne kan fremmes.

Registerdata og befolkningsundersøkelser. Rådet er svært positive til at folkehelsemeldingen fremhever helseregistrenes betydning for folkehelsen og støtter en videreutvikling av de nasjonale registrene og at dataene gjøres mer tilgjengelig for befolkningen, forskere, myndigheter og næringsliv. I en videreutvikling av de eksisterende befolkningsundersøkelsene er det viktig at eksisterende spørsmål beholdes slik at vi kan se på tidslinjer for å undersøke befolkningens helse over tid. På samme måte er det viktig å inkludere nye spørsmål i undersøkelsene for å fange opp endringer i folkehelsen i takt med endringene i samfunnet. Rådet fremmet i det første innspillet til folkehelsemeldingen en strategisk videreutvikling av befolkningsundersøkelsene og støtter behovet for mer data på ernæring og fysisk aktivitet i befolkningen som kan være en måte å tenke strategisk på. Rådet støtter også betydningen av og potensialet som ligger i å koble registre og helsedata i og utenfor helsesektoren. I tillegg er det viktig å sikre at undersøkelsene er representative for hele befolkningen, herunder innvandrere hvor vi vet at helseforskjeller eksisterer. Dette kunne med fordel vært tematisert bedre i folkehelsemeldingen. 

Det er igangsatt et viktig nasjonalt og internasjonalt arbeid for å sikre en enklere tilgang til helsedata. En videreutvikling av Helsedataservice som en nasjonal kompetansetjeneste med vedtaksmyndighet for flere helseregistre enn i dag må prioriteres. Internasjonalt samarbeid gjennom European Health Data Space (EHDS) er også nødvendig. I tillegg mener rådet det må være en ytterligere innsats og utvikling av felles sikre plattformer for lagring og analyse av data nå som Helseanalyseplattformen er avviklet. Rådet savner en mer utfyllende diskusjon om juridiske, organisatoriske og ressursmessige problemstillinger om deling av data både nasjonalt og internasjonalt. Befolkningens helsedata er av uvurderlig verdi for samfunnet og må sikres høy kvalitet, god forvaltning og sikker langtidslagring for sekundærbruk. En nærmere beskrivelse av konkrete tiltak for å oppnå dette kunne med fordel vært beskrevet mer utfyllende. 

Avsluttende kommentar. Rådet noterer seg at Regjeringen i meldingen sier at nye tiltak som blir beskrevet i meldingen vil kunne gjennomføres innenfor gjeldene rammer. Eventuelle andre nye tiltak og økonomiske konsekvenser av disse vil de komme tilbake til i budsjettene for hvert år. Rådet vil presisere at skal folkehelsearbeidet løftes tilstrekkelig, trengs det også økte budsjetter til dette.