Befolkningsundersøkelsenes rolle i folkehelsearbeidet må styrkes

De store befolkningsbaserte helseundersøkelsene som Tromsøundersøkelsen (UiT), Helseundersøkelsen i Trøndelag (NTNU), SAMINOR (UiT) og Kvinner og kreft-studien (UiT), blir i Folkehelsemeldingen trukket frem som et viktig verktøy i folkehelsearbeidet. Da er det et tankekors at det ikke eksisterer finansieringsordninger for disse innsamlingene, og at Folkehelsemeldingen heller ikke inneholder tiltak som støtter og styrker denne delen av kunnskapsgrunnlaget.  

Vi mener at befolkningsundersøkelsene har en større betydning og et større potensial for forskning og utvikling av folkehelsen enn det som kommer frem i meldingen, og at det bør utløse en langsiktig plan for å styrke nye datainnsamlinger. 

Behov for oppdaterte data 

De store befolkningsundersøkelsene leverer jevnlig oppdaterte data fra en generell befolkning og som har overføringsverdi for hele Norge. Det er blant annet takket være befolkningsundersøkelsene at vi i dag har solid kunnskap om årsaker og risikofaktorer for de store folkesykdommene som hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft, demens, beinskjørhet og brudd og kronisk lungesykdom. Helseopplysningene som samles inn er et nødvendig fundament for forskning på forebygging og behandling, og for utforming av våre helsetjenester. 

Flere forhold underbygger de befolkningsbaserte helseundersøkelsenes betydning og skiller dem fra andre forskningsdata: 

• De er langsgående og gjør det mulig å følge utviklingen i befolkningens helse over tid. 
• Funnene er overførbare og representerer i realiteten hele den norske befolkningen i by og distrikt. 
• Det samles inn data fra spørreskjema, målinger, kliniske undersøkelser, og biologisk materiale. Det rike materialet gir informasjon man ikke kan få fra rene spørreundersøkelser. Dataene kan også kobles med en rekke registerdata som sammen gir et overordnet bilde av befolkningen.
• Undersøkelsene er veletablerte med solid infrastruktur for datalagring og -forvaltning, stor tillit i befolkningen og høy oppslutning. Høy oppslutning er en forutsetning for representative forskningsdata. 

Det er svært ressurskrevende å rigge så omfattende innsamlinger og undersøke og ta prøver av titusenvis av deltakere. Samtidig er det helt nødvendig for å få oppdaterte forskningsdata, og for å kunne forske på effekten av ulike folkehelsetiltak. Oppdaterte data er et nødvendig grunnlag for kunnskapsbasert folkehelsearbeid.

Mangler systematisk finansiering 

Befolkningsundersøkelsene har ulik finansiering, men felles for alle er at det ikke finnes finansieringsordninger for innsamling av nye data. Ordningene for forskningsstøtte som er nevnt i Folkehelsemeldingen treffer ikke datainnsamlinger, og for hver ny innsamling må det skaffes ny finansiering. Det krever enorme ressurser som heller burde vært brukt på innsamling av forskningsdata. SAMINOR starter sin tredje innsamling i høst og fikk midler via revidert Statsbudsjett for 2023, men innsamlingen er fortsatt ikke fullfinansiert. Tromsøundersøkelsen planlegger sin åttende innsamling (Tromsø8) med oppstart tidlig i 2025. Tromsø8 kan ikke gjennomføres uten at regjeringen bevilger midler via Statsbudsjettet for 2024, 25 og 26. Helseundersøkelsen i Trøndelag vil være i samme situasjon i forkant av sin neste innsamling i 2027. 

Vi er enige med regjeringen i at arbeidet med forskningsdata må styrkes. Det er helt nødvendig for å adressere de store utfordringene Norge står ovenfor. I dag faller imidlertid befolkningsundersøkelsenes finansieringsbehov mellom alle stoler der verken Kunnskapsdepartementet (KD), Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Norges forskningsråd (NFR) eller andre har et systematisk ansvar. Vi mener det er en både nødvendig, fornuftig og på sikt ressursbesparende investering å etablere en fast finansieringsordning for datainnsamlinger i befolkningsbaserte helseundersøkelser og forankre denne i HOD. En søknadsbasert ordning på linje med annen forskningsfinansiering gjennom NFR vil medføre unødvendig byråkrati og uforutsigbarhet. En forankring i HOD vil derimot kunne styrke dialogen mellom undersøkelsene og departementet, noe som i seg selv vil styrke en systematisk satsing på folkehelse og støtte opp om Folkehelsemeldingens mål.